Det Norske Akademis Ordbok

lys

Likt stavede oppslagsord
lys 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLlyst, lyse
nøytrum
lyst
flertall
lyse
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ly:s]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
dansk form lys, av gammeldansk lius, tilsvarer norrønt ljóss, jf. nynorsk ljos og dialektal uttaleform av denne, ljøs; adjektivering av predikativ bruk av substantivet lys
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
som lyser, skinner klart
; lysende
; strålende
2 
som er fylt av lys (dagslys eller kunstig lys)
; opplyst
; belyst
2.1 
som har mye dagslys, sollys eller ligger åpent for dagslyset, sollyset
2.2 
om tid på døgnet eller årstid
 som har sollys
; da solen er oppe (særlig som motsetning til de mørke tidene på døgnet)
3 
om farge
 som nærmer seg det hvite
3.1 
om råvare, næringsmiddel e.l.
 hvit eller hvitaktig
4 
om klang, tone, stemme, stemmeleie
 som ligger langt opp på toneskalaen
; høy
5 
overført, om tilstand, forhold
 som rommer eller gir grunn til glede, lykke eller trygghet, gode forhåpninger
; lykkelig
; lovende
6 
overført, om person eller om sinn, sinnsstemning
 glad
; munter
6.1 
om blikk, ansiktsuttrykk e.l.
 som vitner om, er utslag av livsglede, glad stemning, godt humør
7 
overført
; om forstand
 klar
; som oppfatter lett og raskt
8 
overført, om tanke, innfall
 som (plutselig) gir en klarhet i noe, løsning, utvei i et vanskelig spørsmål e.l.
9 
overført, om tid, stund
 da man tenker (særlig) klart eller har sin forstands fulle bruk
1 
som lyser, skinner klart
; lysende
; strålende
EKSEMPEL
  • brenne med lys flamme
SITATER
UTTRYKK
stå i lys lue
brenne kraftig
; stå i brann
; stå i full fyr
  • det måtte være en brann, et hus, kanskje et helt kvartal som sto i lys lue!
     (Knut Faldbakken Uår. Samlebind LBK)
2 
som er fylt av lys (dagslys eller kunstig lys)
; opplyst
; belyst
EKSEMPEL
  • det blir lysere i været
SITAT
  • det [ble] saa lyst paa veien foran ham, at han syntes han kunde have seet at tage op en naal
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 228 1879)
2.1 
som har mye dagslys, sollys eller ligger åpent for dagslyset, sollyset
EKSEMPLER
  • hugge trær for å gjøre det lysere i skogen
  • bo lyst og luftig
SITATER
  • lyse skove
     (Henrik Ibsen Catilina 40 1875)
  • værelset er hverken stort nok eller lyst nok
     (Henrik Ibsen Vildanden 87 1884)
  • hvor tung denne luft … maatte føles for dem, som kom fra lysere lande med varmere sommersol
     (Lorentz Dietrichson Svundne Tider IV 202 1917)
  • stua var lys og vennlig med store vinduer ut mot hagen
     (Tormod Haugen På sporet av Frøken Detektiv LBK 1993)
2.2 
om tid på døgnet eller årstid
 som har sollys
; da solen er oppe (særlig som motsetning til de mørke tidene på døgnet)
EKSEMPLER
  • lyse netter
  • ved lys dag
  • midt på lyse dagen
  • den lyse årstid
     | årstid (vår, sommer), da solen er lenge oppe over horisonten (så dagene blir lange og nettene korte)
SITATER
UTTRYKK
til den lyse morgen
se morgen
3 
om farge
 som nærmer seg det hvite
 | jf. sammensetninger som lyseblå, lysegul, lyserød
EKSEMPLER
  • lyse farger
  • en lys kjole
  • være lyst kledd
  • lyse tapeter
  • ha lyst hår
  • være lys i huden
SITAT
3.1 
om råvare, næringsmiddel e.l.
 hvit eller hvitaktig
 | til forskjell fra mørk
; jf. hvit
EKSEMPLER
  • lys sirup
  • lys rom
  • lys (koke)sjokolade
     | lysebrun
  • lyst øl
SITATER
  • lyst brød med gulost
     (Johan B. Mjønes Terminalhastighet LBK 2009)
  • lyse knekkebrød
     (Marie Landmark Til slutt blir du selvlysende 52 2020)
4 
om klang, tone, stemme, stemmeleie
 som ligger langt opp på toneskalaen
; høy
EKSEMPLER
  • en lys klang
  • snakke med lys stemme
  • hun har en lys sopran
SITATER
  • overført
     
    altid så har vi havt lyse forbogstaver i navnene
     (Henrik Ibsen Lille Eyolf 101 1895)
     | vokaler med høy klang, som vekker inntrykk av glede, lykke
  • hendes lyse, kvidrende snak
     (Peter Egge Lænken 233 1908)
  • [fru Hage] søkte at gjøre sin stemme lys
     (Kristian Elster d.y. Av Skyggernes Slegt 99 1919)
  • Aksels stemme er … hverken spesielt lys eller mørk
     (Liv Køltzow Hvem har ditt ansikt? 6 1988)
  • hallo? svarer den lyse stemmen til tante Tinka
     (Tove Nilsen G for Georg 302 1997)
  • denne kvelden snakket de enda mer om Schubert, hvorfor hans lyse melodier i dur-tonearter alltid virket så smertefulle
     (Ketil Bjørnstad Fall LBK 1999)
  • jeg rope hallo så lyst jeg kunne
     (Tove Nilsen Sommer 2005 24 2006)
5 
overført, om tilstand, forhold
 som rommer eller gir grunn til glede, lykke eller trygghet, gode forhåpninger
; lykkelig
; lovende
EKSEMPLER
  • lyse minner
  • planen har lyse utsikter
  • gå lysere tider i møte
SITATER
  • lykkens lyse dage
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 101 1873)
  • lyse og lovende udsigter
     (Henrik Ibsen Lille Eyolf 56 1895)
  • [byens oppgang] vil føre til et lettere og lysere liv baade for store og smaa
     (Alexander L. Kielland Fortuna 124 1884)
  • hele verden ligger lys og lykkelig for os to
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker IV 23)
  • tilværelsen har naturligvis … sine lyse sider
     (Finn Carling Gjensyn fra en fremtid LBK 1988)
  • menstruasjonssyklusen har heldigvis en lys side også. Mange jenter får energi og godt humør når de har eggløsning, midt i syklusen
     (Nina Brochmann og Ellen Støkken Dahl Jenteboka 95 2019)
  • sov nå, Sigve, drøm om lyse ting
     (Ole Paus Pauspoeten 269 2020)
     | i visen «Sigve»
6 
overført, om person eller om sinn, sinnsstemning
 glad
; munter
EKSEMPLER
  • ha et lyst sinn
  • ha lyst humør
  • være i det lyse hjørne
     | jf. hjørne
SITATER
UTTRYKK
se lyst på
ha en håpefull, optimistisk holdning til
  • Bjørnson kom [til den dårlig forberedte forestillingen] med den bedste vilje til at være liberal og se lyst og let på det hele
     (Edvard Grieg Artikler og taler 32)
  • far [hadde] en gang … sagt at man faktisk plikter å se lyst på tilværelsen
     (Peter Serck Natten LBK 2010)
  • Pål mistet mye av livsgleden etter konas svik, nå har bruksherren sett det som en utfordring å få Pål til å se lyst på livet igjen
     (Britt Karin Larsen Som steinen skinner LBK 2011)
6.1 
om blikk, ansiktsuttrykk e.l.
 som vitner om, er utslag av livsglede, glad stemning, godt humør
SITATER
7 
overført
; om forstand
 klar
; som oppfatter lett og raskt
UTTRYKK
et lyst hode
metonymisk
 en person som er gløgg, rask i oppfattelsen
 | jf. hode
  • hun er et lyst hode
  • til slutt fant noen lyse hoder i Justisdepartementet ut at denne bygningen var for fin til å rives
     (Gabriel Støelen Narkoman på sikringsanstalt 8 1975)
  • kan mennesket kjøpe Gud? Et lyst hode pekte på at der det finnes noen som kjøper, må det være andre som selger
     (Mari Osmundsen Sju sannferdige fortellinger LBK 1995)
8 
overført, om tanke, innfall
 som (plutselig) gir en klarhet i noe, løsning, utvei i et vanskelig spørsmål e.l.
EKSEMPEL
  • en lys idé
SITATER
9 
overført, om tid, stund
 da man tenker (særlig) klart eller har sin forstands fulle bruk
EKSEMPEL
  • han fikk ideen i et lyst øyeblikk
SITAT
  • en galen og umyndig mand kunde tænke og snakke slik i sine lyse stunder
     (Peter Egge Inde i Fjordene 164 1920)