Søk

månesyk

månesyk 
adjektiv
ETYMOLOGI
jf. middelnedertysk mānsēk, tysk mondsüchtig; etter senlatin lunaticus, avledet av latin luna 'måne'; betegnelsen viser til eldre tiders forestilling om månefasenes innflytelse på sinnet
BETYDNING OG BRUK
foreldet eller arkaiserende
 gal, sinnssyk (eller som lider av somnambulisme eller epilepsi)
SITATER
  • [Jesus helbredet] både besatte og månesyke og verkbrudne
     (Matt 4,24)
  • for oss er månen bare en sluknet sol som ikke betyr noe mere. Skjønt vi vet at der finnes folk som er månesyke
     (Max Mauser: Fetisj 152 1937)
  • substantivert
     
    Russlands herre måtte snakkes efter munnen som en farlig månesyk
     (Jens Bjørneboe: Hertug Hans 35 1972)
foreldet, i videre bruk
 tåpelig
; forskrudd
SITATER
  • en maanesyg, smægtende ridder
     (Camilla Collett: Amtmandens Døttre I 23 1855)
  • jeg smilte som en månesyk helgen
     (Axel Jensen: Line 225 1959)