matriark

substantiv

BØYNINGen; matriarken, matriarker

UTTALE[matria´rk]

ETYMOLOGI

fra engelsk matriarch, av latin matri-, til mater 'mor', og -ark, til gresk arche 'herskap'; dannet etter mønster av patriark

BETYDNING OG BRUK

også overført

eldre kvinne som har posisjon som overhode for både sine barn og fjernere slektninger

SITAT

[dronning Victoria] den evigvarende matriarken på tronen, med barn og barnebarn spredt ut over de fleste kongehus i Europa
(Richard Herrmann: Victoria 96 1987)