Søk

meander

meander 
substantiv
BØYNINGen; meanderen, meandere
UTTALE[mea´ndər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via latin maeander, fra gresk maiandros, etter Maiandros, navn på elv (nå Büyük Menderes) i det nåværende Tyrkia
BETYDNING OG BRUK
geografi
 regelmessig buktning fra side til side i elv som går over flat eller svakt hellende grunn
 | til forskjell fra serpentin
SITAT
  • gjennom Groruddalen har elven flere steder, særlig i Smalvolldalen, mange buktninger (meandre)
     (Oslo byleksikon (2010) 49)
kunsthistorie
 enkelt geometrisk ornament (av rette linjer som går i vinkel ut og inn)