Søk

normere

normere 
verb
BØYNINGnormerte, normert, normering
UTTALE[nårme:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av norm; jf. tysk normieren
BETYDNING OG BRUK
fastsette norm, standard for
; fastsette etter, ved hjelp av en norm, standard
EKSEMPEL
  • normering av skriftspråket
SITATER
  • [skuespillerne fikk] gjennemsnitlig [bare] ¾ av sin normerte gage
     (Alma Fahlstrøm: To norske skuespilleres liv 47 1927)
  • det har vært Akademiets oppgave i femti år å normere ordene
     (Lars Roar Langslet: Når fuglen letter LBK 2006)
  • jobber til normerte lønninger
     (Ottar Brox: Norge mot tusenårsskiftet LBK 1994)
  • [Undset] var heller ingen [rettskrivings]pedant …, men overlot normeringen til forlaget
     (Liv Bliksrud: Sigrid Undset 10 1997)
UTTRYKK
normert prøve
skolevesen
 standardisert, nasjonal prøve (som brukes til å vurdere og sammenligne elevers kunnskaper)
  • kampen mot de normerte prøver og det nye karaktersystemet
     (VG 10.02.1971/25)
  • det [hender] at dårlige elever får beskjed fra skolens ledelse [om] at de ikke får delta i de normerte prøvene
     (Ole O. Moen: USA LBK 2005)
  • elevene [i Oslo] har de beste resultatene i normerte prøver i landet
     (Budstikka 22.06.2015/2)
gjelde som (språklig) norm
SITAT
  • i Danmark har sjællandsk været normerende så langt tilbake vi kjenner danske litterære dokumenter
     (Morgenbladet 1931/417/3/4)