Søk

objekt

objekt 
substantiv
BØYNINGet; objektet, objekter
UTTALE[åbje´kt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelalderlatin objectum, perfektum partisipp av objicere 'kaste noe foran noen'; opprinnelig brukt i den filosofiske betydningen
BETYDNING OG BRUK
filosofi
 noe som erkjennes
 | til forskjell fra subjekt
SITAT
  • Hegel er overbevist om at det ikke finnes noe subjekt uten objekt eller noe objekt uten subjekt. Han skyver erkjennelsesproblemet … til side
     (Trond Berg Eriksen: Undringens labyrinter 432 1994)
noe som observeres, undersøkes e.l. (uten selv å kunne påvirke verbalhandlingen)
SITATER
  • han bliver bange for at hans eneste objekt [for stikkpillene] skal blive ubrugeligt
     (Kristian Elster: Samlede Skrifter II 234)
  • metoden [i historieforskningen] er gjort sjølstendig i forhold til sitt objekt
     (Dag Solstad: Roman 1987 210 1987)
  • Rembrandt vet at objekter suger til seg lys i ulik grad
     (Tove Nilsen: Lystreise LBK 1995)
  • tendensen til å gjøre andre mennesker til objekt
     (Tore Rem: Sin egen herre 398 2009)
     | til noe uten selvstendig vilje
  • avleveringsluken som alle objekter som skulle inn i laboratoriet måtte passere gjennom
     (Gert Nygårdshaug: Chimera LBK 2011)
noe (især en person) som en følelse eller tanke retter seg mot
SITATER
  • objektet for mine følelser var en nydelig studine
     (Dag Solstad: Roman 1987 366 1987)
  • objektet for hans begjær hadde vært den blonde, kvinnelige politietterforskeren
     (Christopher Friis-Baastad Grøndahl og Arne Svingen: Dårekisten LBK 2011)
grammatikk
 setningsledd som betegner noe(n) som verbalhandlingen retter seg mot (især noe(n) som påvirkes av verbalhandlingen eller er frembrakt av den)
UTTRYKK
direkte objekt
objekt som uttrykker hvem eller hva som direkte påvirkes av verbalhandlingen, især hvem som er patiens
  • i setningen «Mona kysset Susanne» er «Susanne» direkte objekt
formelt objekt
betydningsmessig innholdsløst det som fungerer som objekt
  • i setningen «du får ha det!» er «det» formelt objekt
foreløpig objekt
formelt objekt som foregriper en leddsetning eller infinitivskonstruksjon som betydningsmessig er verbalhandlingens objekt, men som er utflyttet til slutten av setningen
  • i setningen «klimaet gjorde det mulig å dyrke korn» er «det» foreløpig objekt
indirekte objekt
objekt som uttrykker hvem (eller hva) verbalhandlingen skjer til gode for, især hvem som er mottager, recipiens
  • i setningen «Mona gav Susanne en ny mening med livet» er «Susanne» indirekte objekt
indre objekt
objekt som (er etymologisk beslektet med og) betegner noe som allerede er uttrykt i verbet, som følger direkte av verbets betydning
  • i setningen «festivalen gikk sin gang» er «sin gang» indre objekt