Søk

omisjon

omisjon 
substantiv
BØYNINGen; omisjonen, omisjoner
UTTALE[omiʃo:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra senlatin omissio (genitiv omissionis), verbalsubstantiv til omittere; se omittere
BETYDNING OG BRUK
jus
 unnlatelse