Søk

omkostning

omkostning 
substantiv
BØYNINGen; omkostningen, omkostninger
UTTALE[åmkå´stniŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig til kostning, avledet av koste, påvirket av omkost, etter middelnedertysk unkost, tysk Unkosten 'utgifter som kommer i tillegg; overflødige utgifter'
BETYDNING OG BRUK
utgift i tillegg til selve prisen
 | jf. kostnad
EKSEMPEL
  • bli dømt til å betale beløpet med renter og omkostninger
SITAT
  • hvis Per ikke klarte å levere tømmeret i tide, skulle han betale tilbake de 62 dalerne med renter og omkostninger
     (Margit Harsson Stein LBK)
utgift forbundet med gjennomføringen av noe
SITAT
  • den danske staten skulle … dekke alle omkostninger
     (Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK)
UTTRYKK
sakens omkostninger
det sakførselen koster
gjøre omkostning
foreldet
 skaffe seg utgifter
overført
 det som noe koster, har som negativ konsekvens
; ulempe
UTTRYKK
personlig omkostning
vanligvis i flertall
 personlig ubehag, offer e.l. forbundet med en bestemt handling
  • folk [må] være klar over at det er en personlig omkostning å ligge i strid med utleier
     (Dagbladet 30.12.1997/12)
  • ekspedisjonen hadde hatt alvorlige omkostninger på det personlige planet
     (Carl Emil Vogt: Fridtjof Nansen LBK 2011)
  • det hadde store personlige omkostninger (for kinesere] å stikke seg ut fra mengden
     (Vårt Land 03.05.2016/26–27)