Søk

oppsetsig

oppsetsig 
adjektiv
BØYNINGoppsetsig
UTTALE[åpse´tsi], [å`psetsi]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter tysk aufsässig
BETYDNING OG BRUK
som setter seg opp imot sine foresatte eller øvrigheten
; ulydig
; gjenstridig
EKSEMPEL
  • oppsetsige elever, soldater
SITATER
  • du gjør dit til at faa gutten opsætsig
     (Jonas Lie: Rutland 224 1880)
  • [Kristus] lever i menneskenes opsætsige sind
     (Henrik Ibsen: Kejser og Galilæer 393 1873)
  • de fleste av dem hadde sett mer enn nok av hva det førte til for den menige sjømann å vise seg oppsetsig
  • han hadde særlig oppsetsige og dovne husmenn under seg
     (Jens Bjørneboe: Drømmen og hjulet 10 1964)
  • utenfor Kirken kan oppsetsige menighetslemmer bli akkurat det de vil, men bare i Kirken kan de finne saligheten
     (Trond Berg Eriksen: Augustin 282 2000)