oppskake
verb
MODERAT BOKMÅLoppskaket, oppskaket, oppskaking 
preteritum
oppskaket
perfektum partisipp
oppskaket
verbalsubstantiv
oppskaking
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
se også oppskaket
BETYDNING OG BRUK
ryste sterkt
; skake opp
SITATER
-
et ærlig møte med sin egen ungdom er alltid oppskakende
-
vennens drøm oppskaket ham
-
det demper ned pulsen, tonelaget hans, uten oppskaking, rolig ettertenksomt