Søk

opptøyer

opptøyer 
substantiv
BØYNINGflertall
ETYMOLOGI
fra dansk optøjer; opprinnelig flertall av opptog; jf. eldre dansk optøger
BETYDNING OG BRUK
voldsomheter i en menneskemengde (ofte rettet mot myndigheter e.l.)
; gateuro
 | jf. gateuorden
SITATER
  • man ventede optøier, muligens brandstiftelser
     (Kristian Elster: Samlede Skrifter I 117)
  • amerikanerne har gjort optøjer igen. Dette ryggesløse pak sætter jo hele byen på ende
     (Henrik Ibsen: Samfundets støtter 65 1877)
  • jf.
     
    optøi
     (Ejlert Bjerke: Frie fugle 75 1910)
  • nattens opptøyer, gatekampene mellom tusenvis av ungdommer og «de største politioppbud siden krigen»
     (Jan Kjærstad: Jeg er brødrene Walker LBK 2008)
  • det kunne bryte ut opptøyer og kaos når man minst ventet det
     (Pedro Carmona-Alvarez: Rust LBK 2009)
  • en ung kommunist fra Nordland var blitt arrestert for opptøyer i Oslo
     (Jan Jakob Tønseth: Prosten LBK 2013)
  • baron Hausmann … hadde tegnet byplanen for Paris etter opptøyene i 1848
     (Lotta Elstad: Et eget rom 188 2014)