origo
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; origoen, origoer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
origoen
ubestemt form flertall
origoer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[o:´rigo], [ori:´go]
ETYMOLOGI
fra latin origo, grunnbetydning 'opphav, utgangspunkt'
BETYDNING OG BRUK
1
matematikk
skjæringspunkt mellom aksene i et koordinatsystem
; nullpunkt
SITAT
-
et koordinatsystem består av to tallinjer som krysser hverandre. Punktet der linjene krysser hverandre, kalles origo(Bjørnar Alseth et al. Multi 6B (2021) 46)
1.1
overført
punkt, felt hvor to eller flere forhold møtes, kommer
sammen
SITATER
-
du skal koordinere. Origo er i ditt øye
-
vi vil gjerne høre hva de vet om dette merkelige pergamentet som synes å være et slags origo for drapene, et krysningspunkt, om de vil(Gert Nygårdshaug Pergamentet LBK 2013)
2
medisin
utgangspunkt, f.eks. for kreftsykdom med spredning
3
anatomi
minst bevegelige del eller utspring til en muskel