origo
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; origoen, origoer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
origoen
ubestemt form flertall
origoer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[o:´rigo], [ori:´go]
ETYMOLOGI
fra latin origo, grunnbetydning 'opphav, utgangspunkt'
BETYDNING OG BRUK
1
matematikk
skjæringspunkt mellom aksene i et koordinatsystem
; nullpunkt
SITATER
-
et koordinatsystem består av to tallinjer som krysser hverandre. Punktet der linjene krysser hverandre, kalles origo(Bjørnar Alseth et al. Multi 6B (2021) 46)
-
figuren viser kastebanen til en kule som starter i origo ved tidspunktet t = 0(Petter Callin et al. ERGO Fysikk 2 (2022) 105)
1.1
overført
punkt, felt hvor to eller flere forhold møtes, kommer
sammen
SITATER
-
du skal koordinere. Origo er i ditt øye
-
vi vil gjerne høre hva de vet om dette merkelige pergamentet som synes å være et slags origo for drapene, et krysningspunkt, om du vil(Gert Nygårdshaug Pergamentet LBK 2013)
2
medisin
utgangspunkt, f.eks. for kreftsykdom med spredning
3
anatomi
minst bevegelige del eller utspring til en muskel