Søk

ornament

ornament 
substantiv
BØYNINGet; ornamentet, ornamenter
UTTALE[årname´nt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin ornamentum, avledet av ornare 'utsmykke'
BETYDNING OG BRUK
særlig kunsthistorie
 stilisert prydelse, utsmykning av plastisk, malerisk eller lineær karakter særlig brukt på byggverk eller brukskunst
SITATER
  • ingen fagre ornamenter sinker vort øie med romantisk føleri!
     (Olaf Bull: Ignis ardens 31 1932)
     | om byggingen av Oslo Rådhus
  • stenflisene henger i bleke kvadrater, og gass- og vannledninger tegner underlige ornamenter mot dem
     (Jens Bjørneboe: Før hanen galer 12 1952)
  • ornamenter med fønikiske motiver
     (Axel Jensen: Ikaros 159 1957)
  • flere av møblene er prydet av ornamenter som fremstiller historiske begivenheter
     (Bergen byleksikon (2009) 238)
  • denne vasen av krypdyr … våknet mer og mer til liv. Han kunne skjelne sikksakkbåndet langs ryggen på hoggormene, et ornament i ornamentet igjen
     (Jan Kjærstad: Erobreren 45 1996)
  • å redusere [bildenes mennesker og dyr og hus] til fyllekalk mellom ornamentene
     (Simen Hagerup: Grufulle tomrom LBK 2009)
  • Loos … angrep ikke bare ornamentet, men i første rekke det samfunn som misbrukte det [som ren dekorasjon]
     (Elsbeth Wessel: Wien 279 1999)
  • overført
     
    Ording har laget en vittig og tidstypisk skikkelse med alle dens eiendommeligheter og små ornamenter
     (Premièrer 130)
  • overført
     
    også i musikklivet var altså «ornamentet», innpakningen, viktigere enn selve verket
     (Elsbeth Wessel: Wien 282 1999)
UTTRYKK
geometrisk ornament
ornament som består av geometriske linjer