Søk

perfektum

perfektum 
substantiv
BØYNINGet; perfektumet, perfekter
UTTALE[pæ´rfektum]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin (tempus) perfectum 'fullendt eller tilbakelagt (tid)', til perfectus; se perfekt
BETYDNING OG BRUK
grammatikk
 verbalkategori som angir, går ut på at en handling er avsluttet og at den fortsatt er relevant på et senere tidspunkt, har resultert i en tilstand
EKSEMPEL
    SITAT
    • overført
       
      jeg saa engang et lik i la Morgue … Næsen var en kubus, øinene et perfektum og munden et futurum
       (Øvre Richter Frich: Den gyldne pest 121 1914)
    UTTRYKK
    perfektum partisipp
    infinitt verbalform som brukes sammen med forskjellige hjelpeverb, eller som brukes adjektivisk, som uttrykk for avsluttet, fortsatt relevant handling
    • i setningen «det har gått bra» er «har gått» presens perfektum og formen «gått» perfektum partisipp av «gå»
    • i frasen «en stjålet bil» er «stjålet» perfektum partisipp av «stjele»
    rekonstruerende perfektum
    grammatikk
     tradisjonell betegnelse for presens perfektum