Det Norske Akademis Ordbok

pinsel

pinsel 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; pinselen, pinsler
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
pinselen
ubestemt form flertall
pinsler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pi:´ns(ə)l]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. norrønt pínsl, avledet av pína; se pine
BETYDNING OG BRUK
1 
det å pine(s)
; det å bli torturert
SITAT
  • [bli] fanget av indianere og ført bort til pinsel
     (Johan Bojer Samlede verker V 86)
2 
sterk kroppslig eller sjelelig lidelse
SITATER
  • hvad skulde nu denne pinsel og tugtelse være godt for!
     (Knut Hamsun Markens Grøde I 212 1917)
  • nu er vaaren kommet i mig og sætter mig i overmaade pinsel og sus i blodet
     (Knut Hamsuns brev I 402)
  • hungersdødens langsomme pinsler
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 388 1903)
  • det var pinsel i stillheten
     (Magnhild Haalke Allis sønn 88 1935)
  • halvdøde av pinsler, sykdom og sult hadde vi jo dog oppfattet at befrierne nærmet seg fra øst og vest
     (Terje Stigen Monolitten LBK 1988)
  • kirkas alder gjorde at han ikke følte seg ubekvem med å komme inn hit, … han steg inn på historisk grunn, med utallige generasjoners pinsler og gleder i veggene
     (Anne B. Ragde Berlinerpoplene LBK 2004)