Søk

prejudikat

prejudikat 
substantiv
BØYNINGet; prejudikater
UTTALE[prejudika:´t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin praejudicatum 'avgjørelse på forhånd', perfektum partisipp av praejudicare, se prejudisere; jf. prefikset pre- og suffikset -at
BETYDNING OG BRUK
jus
 rettsavgjørelse av høyere domstol (især Høyesterett) som får (mer eller mindre) bindende virkning for senere, lignende saker
; mønstergivende dom
 | jf. presedens
SITATER
  • der er ikke noget præjudikat for sligt
     (Henrik Ibsen: John Gabriel Borkman 111)
  • skrive av prejudikater til sin egen belæring
     (Wilhelm Munthe: Litterære falsknerier 65)
  • den langsomme, engelske opphopning av prejudikater fra domstolenes erfaringer
     (Trond Berg Eriksen: Undringens labyrinter 384)
  • Høyesterett er tilbakeholden med å endre dommer den har avsagt. Dens prejudikater får stå
     (Dagbladet 17.02.2016/3)