Søk

proklamasjon

proklamasjon 
substantiv
BØYNINGen; proklamasjonen, proklamasjoner
UTTALE[proklamaʃo:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin proclamatio (genitiv proclamationis), verbalsubstantiv til proclamare; se proklamere; jf. tysk Proklamation, fransk og engelsk proclamation
BETYDNING OG BRUK
høytidelig, offentlig kunngjøring
 | jf. proklamere
SITATER
  • grundlovens proklamation
     (Henrik Wergeland: Samlede Skrifter III,2 413)
  • Napoleon sparede ikke paa høitravende proclamationer til det spanske folk
     (Alexander L. Kielland: Omkring Napoleon 144 1905)
  • proklamasjonen av hans nyvunne kjærlighet til henne
     (Arild Dahl: Forskjønnelsen LBK 1999)
  • [hundrevis] bøyde seg lydig for proklamasjoner om portforbud under unntakstilstanden
     (Knut Faldbakken: Uår. Samlebind LBK)