Det Norske Akademis Ordbok

publisist

publisist 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; publisisten, publisister
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
publisisten
ubestemt form flertall
publisister
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[publisi´st]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk publiciste, til publique 'offentlig'; jf. suffikset -ist
BETYDNING OG BRUK
journalistisk forfatter
; skribent
SITATER
  • en publicists kald er at stifte gavn og udbrede sandhed
     (Gustav Peter Blom Fordum og Nu 387 1849)
  • [slovakiske] Ladislav Mňačko var ingen stor dikter … Men som publisist og samfunnskritiker spilte han en viktig rolle fra begynnelsen av 1960-årene
     (Jahn Otto Johansen I grenseland 268 1999)
  • i løpet av siste halvdel av tiåret har Rogstad blitt mer framtredende som publisist, ikke minst i tidsskrifter som Vor Ungdom og Nylænde
     (Willy Aagre Anna Rogstad 82 2024)