Det Norske Akademis Ordbok

røkelse

røkelse 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; røkelsen, røkelser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
røkelsen
ubestemt form flertall
røkelser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[rø:`k(ə)lsə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt reykelsi, fra gammelengelsk recels
BETYDNING OG BRUK
blanding av stoffer (rosenblader, balsam, eteriske oljer e.l.) som blir velluktende ved oppheting
EKSEMPEL
  • brenne røkelse i julen
SITATER
  • [Salomo ofret] på haugene og brente røkelse der
     (1 Kong 3,3)
  • så åpnet de [vismennene fra Østerland] skrinene sine og bar fram gaver til barnet: gull, røkelse og myrra
     (Matt 2,11)
  • et fyrfad med vellugtende røgelse
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 436 1873)
  • et vældig gammelt krucifiks, mørkt av røkelse
     (Hans E. Kinck Den sidste gjest 254 1910)
  • orakelet i Delfi brukte røkelse av forskjellig art for å sette Pythia i forbindelse med guderne og gi hennes orakelsvar det rette åndfulle og divinatoriske sving
     (Øvre Richter Frich Boken om tobakk 10 1934)
  • bruken av røkelse og svingende røkelseskar er for den utenforstående noe av det mest eksotiske ved den katolske og ikke minst ved den ortodokse liturgi
     (Per Bjørn Halvorsen Jesu nattverd 104 1989)
  • Østerlands konger bøyd foran krybben. Gull, røkelse og myrra
     (Dag Solstad Professor Andersens natt 11 1996)
  • en parfymert duft fyller kirkerommet når presten sprer røkelse rundt i rommet som et tegn på Guds velsignelse
     (Carine Holt et al. Store spørsmål 137 2022)