Søk
rase 
substantiv
BØYNINGen; rasen, raser
UTTALE[ra:`sə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra mellomfransk race 'type (om grønnsak); ætt; familie; herkomst', fra italiensk razza, av uviss opprinnelse
BETYDNING OG BRUK
mest foreldet, kan nå oppfattes støtende eller provoserende, oftest med modifiserende adjektiv
 gruppe av mennesker med felles avstamning, språk, nasjonalitet, kultur e.l.
EKSEMPEL
  • den ariske, britiske, latinske, romerske, slaviske rase
SITATER
  • midt i mit hav, på en fed oase, vil jeg forplante den norske race
     (Henrik Ibsen: Peer Gynt (1874) 147)
  • vet du hva det vil si at barn og ungdom nazifiseres? Blind lydighet til udyret Hitler … Dyrkelse av den germanske rase
     (Ebba Haslund: I mangel av sverd 131 1995)
  • Marie ble bedømt til 3/4 nordisk rase, 1/4 østbaltisk rase
     (Kjersti Ericsson: Paradisfugl LBK 2000)
  • det man tidligere pleide å kalle den «ariske» rasen
     (Torgrim Eggen: Jern LBK 2010)
foreldet, basert på (eldre) teorier som klassifiserer mennesker i noen få hovedgrupper ut fra arvelige fysiske fellestrekk, f.eks. hudfarge, hårtype, hodefasong og i nyere tid gener, oppfattes nå støtende eller provoserende
 folkegruppe
; etnisk gruppe
SITATER
  • kirkens universalitet, fellesskapet som hever sig over sprog, rase og landegrenser
     (Dagbladet 1937/141/8/4)
  • Grev Gobineau (1816–1882) utarbeidet en omfattende teori om at menneskeheten opprinnelig var inndelt i tre adskilte raser med forskjellige medfødte evner
     (Peter Normann Waage: Hva feiler det Norge? – og andre essays 156 1994)
  • de hvite mener at hver rase skal holde seg til sin egen
     (Toril Brekke: Brostein 194 2003)
  • ifølge apartheid er det et 1:1-forhold mellom rase og kultur
     (Thomas Hylland Eriksen: Veien til et mer eksotisk Norge LBK 1991)
UTTRYKK
den hvite rase
foreldet, kan oppfattes støtende eller provoserende
 fellesbetegnelse for mennesker med lys hudfarge (og med opprinnelse fra Europa)
  • [Arthur de Gobineaus] teori om den ariske folkeætten som selve juvelen i den hvite rasen
     (Karsten Alnæs: Sabina LBK 1994)
den svarte/sorte rase
foreldet, kan oppfattes støtende eller provoserende
 fellesbetegnelse for mennesker med mørk hudfarge og med opprinnelse især fra Afrika
  • slå fast som et evig dogme at den svarte rasen aldri blir voksen og ansvarsbevisst
     (Bergljot Hobæk Haff: Den guddommelige tragedie LBK 1989)
den røde rase
foreldet, kan oppfattes støtende eller provoserende
 fellesbetegnelse for medlemmer av den (nord)amerikanske urbefolkningen
den gule rase
foreldet, kan oppfattes støtende eller provoserende
 fellesbetegnelse for mennesker fra Øst-Asia
gruppe av mennesker med felles yrke, miljø, bakgrunn, egenskaper, holdninger e.l.
; mennesketype
EKSEMPEL
  • finansfolk er en underlig rase
SITATER
  • [bonden Eilif Sand] har sin rases bedste egenskaper
     (Peter Egge: Inde i Fjordene 15 1920)
  • Hellig-Persen var en fuldstændig typus for sin race
     (H. Schulze: Fra Lofoten og Solør 98 1865)
  • du er tredjeklasses skurk. Du hører til de inferiøre av racen
     (Øvre Richter Frich: Kaperens klør 14 1915)
  • hun var af den egte race, som ikke giver sig
     (Nordahl Rolfsen: Da jeg var Gut 108 1888)
  • [selvmedlidende folk er] en ganske uhyggelig rase
     (Ronald Fangen: Nogen unge mennesker 17 1929)
  • den norske rase er av verdens mest vitebegjærlige sådanne
     (Einar Rose: Ingen rose uten torner 28 1954)
  • du og jeg vi hører sammen, vi er ’ta samma rasen og har samma blodet
     (Jens Bjørneboe: Den onde hyrde 166 1960)
  • sjøfolk er en overtroisk rase
     (Kjersti Scheen: Kaperøya LBK 1992)
  • verkstedjobbing var forbeholdt den mannlige rasen
     (Helene Guåker: Kjør! LBK 2010)
biologi
 gruppe innenfor en art med flere felles arvelige anlegg som skiller den fra andre grupper innenfor samme art
4.1 
landbruk, veterinærfag
 gruppe innenfor en husdyrart med visse karakteristiske trekk utviklet gjennom avl og krysning
SITATER
  • parre ungarsk puli og skotsk hjortehund og dermed [få] fram en rase som danker ut alle tjenestehunder
     (Tove Nilsen: G for Georg 214 1997)
  • [sauebonden] driver med villsau, en rase med instinktene i behold
     (Steinar Lem: Det lille livet LBK 2005)
brukt som masseord, nå sjelden
 (edelt, forfinet, kultivert) preg som skyldes (eller vitner om) god avstamning, flere generasjoners nedarving av gode egenskaper
 | jf. rasekatt, rasedyr
EKSEMPLER
  • være av rase
  • en hund med rase