Det Norske Akademis Ordbok

ratte

ratte 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLrattet, rattet, ratting
preteritum
rattet
perfektum partisipp
rattet
verbalsubstantiv
ratting
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ra`t:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av ratt
BETYDNING OG BRUK
1 
muntlig
 styre, manøvrere med ratt
SITATER
  • han rattet sin Volvo støtt og sikkert gjennom de vel 1200 kilometerne og havnet som beste nordmann på tredjeplass
     (Arbeiderbladet 1970/225/14/2)
  • [bilene] tuter på ham, bremsene gviner, det rattes og gires og bannes inne i bilene
     (Thure Erik Lund Om naturen 135 2000)
  • han rattet ut i veien, hjulene spant
     (Levi Henriksen Snø vil falle over snø som har falt 12 2004)
2 
overført
 justere (noe) ved hjelp av spaker, særlig justere lyd og lys på et miksepult
SITATER
  • i Bergen satt produsent Jørgen Træen og rattet til alle lydfilene så de skulle spille på lag i det endelige produktet
     (Lars Elling Ved porten til stillhetens skog 171 2024)
  • han hever to fingre til capsbremmen før han ratter videre på spakene og snakker lavt til noen i bøylemyggen
     (Andrea Bræin Hovig Siste akt 279 2024)
     | jf. mygg