Det Norske Akademis Ordbok

rettskrivning

rettskrivning 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; rettskrivningen, rettskrivninger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
rettskrivningen
ubestemt form flertall
rettskrivninger
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
etter tysk Rechtschreibung, etter latin orthographia; jf. ortografi
BETYDNING OG BRUK
tradisjonell eller (offisielt) fastsatt skrivemåte for ordene i et språk
; norm for skrivemåte og bøyning
EKSEMPLER
  • norsk rettskrivning
  • bruke gammel rettskrivning
  • innføre ny rettskrivning
  • 1930-tallets rettskrivning
SITATER
  • ifølge loven om denne rettskrivningen skal foreldrene ha rett til å bestemme hvilken av rettskrivningene, den radikale eller den moderate, barna skal læres opp i
     (Sigurd Hoel Tanker mellom barken og veden 216 1952)
  • inntil videre skal vi bare trykke den [dvs. Bibelen] i nye rettskrivninger for å drepe magien i den
     (Jens Bjørneboe Under en hårdere himmel 60 1957)
  • nå måtte jo dette Språkrådet som etter Vogtkomitéens forslag hadde avløst den famøse Språknemnda, endelig komme med sitt lenge ventede vedtak om liberalisering av rettskrivningen
     (Ebba Haslund Med vingehest i manesjen 247 1989)
stavemåte som brukes av en person eller som er typisk for et tidsrom
EKSEMPLER
  • Dag Solstads rettskrivning i 1980-årene
  • Ibsen forandret rettskrivning etter det skandinaviske rettskrivningsmøtet i 1869