romantiker
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; romantikeren, romantikere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
romantikeren
ubestemt form flertall
romantikere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[roma´ntikər]
ETYMOLOGI
fra tysk Romantiker, grunnbetydning 'forfatter av romaner'
BETYDNING OG BRUK
1
litteraturvitenskap
dikter eller filosof som tilhører den romantiske skole eller retning
SITATER
-
[B.S. Ingemann har] optraadt som epiker og historisk romantiker(Henrik Wergeland Samlede Skrifter IV,5 414)
-
for mange romantikere gikk filosofi, naturforskning og diktning opp i en høyere enhet
2
person som svermer for en svunnen tid og vil gjenskape
den i strid med utviklingen
; virkelighetsfjern, svermerisk person
SITAT
-
av lynne og legning er [Jens Johannessen] romantiker, med sterke følelser for vakre landskaper, gammel kulturarv, stor kunst, musikk og poesi(Lars Roar Langslet Når fuglen letter LBK 2006)
3
musikk
komponist som tilhører den romantiske retning (f.eks.
Schumann, Grieg)
SITAT
-
Berlioz er en romantiker i musiken som Victor Hugo i literaturen