Søk
russ 
substantiv
BØYNINGen; russen, russ
UTTALE[rus:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra dansk rus (flertall russer), trolig forkortet form av latin depositurus 'som skal legge av seg [underforstått: hornene]', futurum partisipp av deponere; se deponere og depositurus; etter den eldre skikken hvor den som skulle opptas som student ble utkledd som et dyr med horn i pannen, som deretter ble støtt av som tegn på at man hadde avlagt det dyriske
BETYDNING OG BRUK
om tidligere forhold
 avgangselev ved gymnas (rødruss) eller handelsgymnas (blåruss)
SITATER
  • det var påfallende mange russ som ikke deltok i toget
     (Aftenposten 1939/244/6/6)
  • kollektivt
     
    det er rødruss og blåruss, grønnruss er det visst også, all slags russ
     (Axel Jensen: Line 139 1959)
  • kollektivt
     
    gresset grønnes og russen gjør årets røde plikt
     (Axel Jensen: Ikaros 196 1957)
  • avgangsbildet fra folkeskolen. Lukt av syrin. Keeper på småguttlaget, en liten skikkelse midt i et svært garn. Seinere gymnaset, russ. Lukt av øl. Immatrikuleringen
     (Lars Saabye Christensen: Blodets bånd LBK 1985)
1.1 
student i sitt første år etter examen artium
SITATER
i nyere tid
 avgangselev ved videregående skole, især i tiden omkring 17. mai da man feirer avslutningen av skolegangen
EKSEMPEL
  • broren min er russ i år, men han deltar ikke så mye i feiringen
SITAT
  • hu gikk i tredjeklasse på videregående, skulle vært russ denne våren
     (Unni Lindell: Slangebæreren 103 1996)
kollektivt
 samtlige russ (i et kull e.l.)
SITATER
  • russen hadde åpenbart til hensikt å gjøre hvad som gjøres kunde ut av dagen
     (Aftenposten 1939/244/6/6)
  • russen skal om tre dager ha vannkrig med rektor, som blir våt som en agurk og kommer i lokalavisen fordi han er så kul
     (Marita Liabø: Han liker meg LBK 2001)