Søk

selvfølgelig

selvfølgelig 
adjektiv
BØYNINGselvfølgelig
UTTALE[selfø´lg(ə)li]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av selvfølge med suffikset -lig
BETYDNING OG BRUK
som følger av seg selv
; som ikke trenger å påpekes eller begrunnes nærmere
SITATER
  • at den nuværende direktions formand gjenvælges, er vel en selvfølgelig sag
     (Henrik Ibsen: Efterladte Skrifter I 280)
  • det var ikke antydning til utålmodighet eller noen anklagende holdning. Det var en selvfølgelig hjelp fra det ene mennesket til det andre
     (Finn Carling: Gjensyn fra en fremtid LBK 1988)
  • de sier at det er utrolig mye mer slitsomt med to [barn] enn ett, uten å skjønne hvor selvfølgelig det høres ut
     (Marie Aubert: Voksne mennesker 41 2019)
som adverb
; naturligvis
EKSEMPLER
  • du kan selvfølgelig komme på festen, du også
  • de begynte selvfølgelig å krangle, som vanlig
SITATER
  • Engstrand: «Er det ikke ret og rigtigt af en mand, at han oprejser den faldende?» – Pastor Manders: «Jo, selvfølgelig»
     (Henrik Ibsen: Gengangere 92 1881)
  • [katten] forsøker å pirke opp vinduet med poten, noe som selvfølgelig ikke går
     (Eivind Hofstad Evjemo: Det siste du skal se er et ansikt av kjærlighet LBK 2012)
2.1 
som faller av seg selv, som en helt naturlig ting
SITATER
  • rolig og saa uendelig selvfølgelig befalte han at saan og saan skulde det være
     (Gunnar Heiberg: Samlede dramatiske verker IV 108)
  • hans vindende væsen var ikke tillært, men faldt selvfølgeligt for ham
     (Thomas Krag: Ada Wilde 155 1896)