Søk

serendipitet

serendipitet 
substantiv
BØYNINGen; serendipiteten
UTTALE[serendipite:´t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter engelsk serendipity; betegnelsen først brukt av Horace Walpole i 1754 til stedsnavnet Serendip, tidligere navn på Sri Lanka, kjent gjennom boken The Three Princes of Serendip, hvor tittelfigurene tilfeldig gjør stadige oppdagelser
BETYDNING OG BRUK
især i forskning
 det tilfeldig å oppdage eller finne ut noe interessant, mens man leter etter noe annet
SITATER
  • Flemings oppdagelse av penicillinet i 1928 er det klassiske eksemplet på serendipitet … oppdagelsen betegnes som serendipitet fordi den var uventet, og fordi Fleming var våken nok til å undersøke hva som skjedde
     (Forskningspolitikk 1997/1/4/1)
  • serendipitet betyr at man ved en tilfeldighet kan komme til å gjøre gode forretninger
     (Stavanger Aftenblad 11.03.2003/11)