Søk
sette 
verb
BØYNINGsatte, satt, setting
UTTALE[se`t:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt setja, opprinnelig kausativ av sitja; se sitte; i visse betydninger påvirket av tysk setzen; i denne betydningen etter tysk setzen, etter latin ponere; se også setning og sette-
BETYDNING OG BRUK
bringe (person) til å sitte
; la (person) innta sittende stilling
EKSEMPEL
  • sette et barn på fanget
UTTRYKK
sette i høysetet
1.1 
refleksivt
 
sette seg
om person
 innta sittende stilling
 | jf. sitte
EKSEMPLER
  • sette seg i sofaen
  • sette seg på noens fang
SITATER
1.2 
refleksivt
 
sette seg
 innta sittende stilling i en nærmere angitt hensikt, for å gå i gang med et arbeid e.l.
 | jf. sitte
EKSEMPLER
  • sette seg til bords
  • sette seg og vente
  • hunden satte seg foran døren
  • sette seg på huk
SITATER
  • [hun] sætter sig til at arbejde
     (Henrik Ibsen: Vildanden 107 1884)
  • Eiliv satte sig til med regnskaper
     (Kristian Elster d.y.: Bonde Veirskjæg 91 1930)
  • hvi have vel de ravne paa borgens tag sig sat
     (Henrik Ibsen: Efterladte Skrifter I 91)
UTTRYKK
sette seg opp (for natten)
om fugl
 ta plass på kvist eller vagle for natten
  • fuglerne tied, satte sig op
     (Bjørnstjerne Bjørnson: Arnljot Gelline 106 1870)
sette seg på
 (grunnbetydning 'ta plass oppå noe for å hindre at andre tar det')
overført
 engstelig prøve å holde på (noe), hindre at det kommer videre
 | jf. sitte på
  • sette seg på pengesekken
  • sette seg på en sak
  • naturligvis vil højrebladene herhjemme sætte sig paa «Sult»
     | unnlate å anmelde den
  • jeg har ikke sat mig på penger
     (Knut Hamsun: Paa gjengrodde stier 9 1949)
sette seg på bakbena
1.3 
refleksivt
 
sette seg
 ta plass (i sittende stilling) (for å ri eller kjøre)
 | jf. sitte
EKSEMPLER
  • sette seg til hest, i salen
  • sette seg på toget
SITATER
  • sætte sig op og kjøre afsted
     (Bjørnstjerne Bjørnson: Samlede digter-verker I 44)
  • Renate satte seg i førersetet. «Jeg kjører»
     (Elisabeth Botterli et al.: Madonna-gåten LBK 2005)
  • Gustav satte seg på sykkelsetet og forsvant nedover bakken
     (Sondre Midthun: Kom aldri nærmere LBK 2011)
UTTRYKK
sette seg på sin høye hest
se hest
refleksivt
 
sette seg
om jord, masse eller om murverk, bygning e.l.
 sige, synke tettere sammen
; sige sammen i en slik stilling at massen kommer i ro
SITATER
  • knistring og sætting [i isen]
     (Fridtjof Nansen: Fram over Polhavet I 502 1897)
  • [fyllingene] må ha tid til å sette sig
     (Morgenbladet 1931/367/1/3)
  • la kaken stå i kjøleskapet til kremen har satt seg, ca. 15 minutter
     (Margit Vea: Kjøkkenpatruljen LBK 2010)
2.1 
overført
 komme i fast(ere) form, i fast(ere) leie
SITATER
  • [akustikken kan] bli bra når den har satt sig
     (Nationen 1940/30/6/1)
  • [sønnen] maatte bort, indtil han havde «sat sig»
     (Kristian Elster: Samlede Skrifter I 33)
     | jf. satt
2.2 
overført, om bevegelse, uro
 legge seg
; dempes
SITATER
  • snart sætter sig bølger i saa dyndseigt og grundt et vand
     (Tryggve Andersen: Samlede fortællinger II 186)
  • vreden begyndte at sætte sig i presten
     (Kristian Elster: Samlede Skrifter II 189)
  • ikke refleksivt
     
    [avisartikkelen] skal sætte begejstringen for den unge omstyrter en del
     (Kristian Elster: Samlede Skrifter I 120)
2.3 
overført
 feste seg
SITATER
  • lukten har satt seg i møblene
     (Pål Gerhard Olsen: Manndomsprøven LBK 1997)
  • en uro … har satt seg i nervene mine som noe kronisk
     (Ketil Bjørnstad: Til musikken LBK 2004)
  • musikken han spilte har satt seg fast i hodet mitt
     (Aksel Selmer: Bomvokteren LBK 2013)
anbringe
; plassere
; stille
3.1 
la (gjenstand) få plass, bli stående eller festet (sittende) (på et bestemt sted)
EKSEMPLER
  • sette blomster i vann
  • sette noe fra seg
  • sette luen, hatten på hodet
  • sette en sløyfe i håret
  • sette segl for et brev
SITATER
  • lodsen satte dampskibet paa et skjær ude i Bonnefjorden
  • [hun] sætter flasken på bordet
     (Henrik Ibsen: Gengangere 120 1881)
  • jeg [skal] sætte maden ind til dig
     (Henrik Ibsen: Vildanden 152 1884)
  • I skal aldrig sætte jer fod i skolen mere!
     (Henrik Ibsen: En folkefiende 217 1882)
  • karve og pepper sat paa brændevin [var] et populært middel [mot busott]
     (Nils Andreas Quisling: Overtroiske kure og folkemedicin i Norge 22 1918)
  • han løfter glasset og setter det til munnen
     (Vigdis Hjorth: Fordeler og ulemper ved å være til 76 2005)
  • jeg setter glasset foran henne
     (Ingvild H. Rishøi: La stå (2015) 112)
UTTRYKK
sette an
1 
sjømannsspråk
 gjøre fast
  • sette (an) riggen
     | stramme den stående rigg
  • det gjaldt i jagtens vanskelige stilling midt under sjøgangen at faa sat an allehaande smekkre trosser og varp
     (Jonas Lie: Samlede Digterverker IV 496)
2 
musikk
 synge eller spille
; slå an
  • Engegårdkvartetten … setter an første akkord i Edvard Griegs mektige strykekvartett
     (Avisa Nordland 13.11.2016/26)
3 
overført
 slå an
  • ordene i det første verset setter an stemningen i kirken
     (Fredriksstad Blad 02.01.2015/15)
sette fast
gjøre fast
; feste
  • sette fast en 17. maisløyfe med en knappenål
sette opp
stille opp
; bygge opp
; reise
 | jf. oppsette
  • sette opp et hus, et gjerde, et telt
  • sette opp en plakat
     | slå opp, klistre opp
sette sammen
feste sammen
; forbinde
; montere
  • sette sammen ord til setninger
  • [han] setter kunstige hjul og lodder og løftestænger sammen
     (Henrik Ibsen: Kongs-Emnerne 93 1872)
sette en båt på vannet
flytte en båt fra land eller fra et skip ut på vannet
 | jf. sjøsette
sette noe i stedet for noe annet
la noe være erstatning for noe annet
sette av
  • noen dager seinere ble det besluttet at beinet måtte settes av, et stykke over kneet
     (Gaute Heivoll: Før jeg brenner ned 90 2010)
sette til side
se side
sette fot(en) under eget bord
se bord
sette en stopper for noe
sette fluer i hodet på
se flue
sette griller i hodet på
sette seg noe i hodet
se hode
sette seg noe fore
se fore
sette hardt mot hardt
se hard
3.2 
utstyre, forsyne, dekke, pryde (med noe som man fester)
SITAT
  • [beltet] var sat med smaa sølvroser
     (Sigrid Undset: Husfrue 209 1921)
UTTRYKK
sette inn
gni, stryke inn (med noe)
  • sette inn lær med olje
  • vi har rukket å sette inn sydveggen med tjære
     (Ingvild H. Rishøi: La stå (2015) 37)
  • beksømstøvlene jeg satte inn med bivoks så du kunne gå tørrskodd selv i øs pøsende regnvær
     (Pål Gerhard Olsen: Si bare ett ord 146 2017)
3.3 
med svekket stedlig betydning, om pengemidler
 skyte inn
; plassere
EKSEMPLER
  • sette penger i banken
  • sette penger i et prosjekt
SITATER
  • sætte i banken
     (Gabriel Scott: Kilden 169 1918)
  • boder med glassperler … karuseller og akrobater, blinkende kniver og snurrende hjul man kunne sette penger på
     (Karl Ove Knausgård: En tid for alt LBK 2004)
3.4 
la (person, dyr) få oppholdssted, plass (på et bestemt sted)
; anbringe (person, dyr)
EKSEMPLER
  • sette noen i fengsel
  • sette en fugl i bur
  • sette en hest på stallen
SITATER
  • barnet blev sat til opfostring hos Peder Kanzler
     (Henrik Ibsen: Fru Inger til Østråt 132 1874)
  • jeg vil la’ Dem sætte fast – som en forbryder
     (Henrik Ibsen: Fruen fra havet 213 1888)
  • gøre fyldest i det samfund, hvori man er sat
     (Henrik Ibsen: Samfundets støtter 107 1877)
UTTRYKK
sette noen fast
fengsle, arrestere noen
sette noen an
sjøfart
 sette til
; fordele til
 | jf. fordele
  • [Salve] sættes an i forremers; der kan vel tiltrænges en ordentlig gast mellem alt skrabet der
     (Jonas Lie: Samlede Digterverker II 103)
sette noen utenfor
stille noen utenfor en krets e.l., berøve en ledelsen, den avgjørende innflytelse e.l.
sette bort/ut
anbringe (barn, syk person) i fast opphold, i pleie (hos fremmede)
 | jf. bortsette
  • De satte Deres barn ud til fremmede
     (Henrik Ibsen: Gengangere 58 1881)
  • de arkaiske grekere … pleide å «sette ut» sine svakelige og vanskapte barn
     (Jens Bjørneboe: Før hanen galer 103 1952)
     | la dø i naturen
sette i gapestokken
sette under tiltale
jus
 reise tiltale mot
  • mannen … ble satt under tiltale for … vold
     (Haugesunds Avis 10.01.2018/8–9)
sette noen på porten
se port
3.5 
med refleksivt objekt og adverbialt ledd
UTTRYKK
sette seg ned
slå seg ned
; nedsette seg
sette seg fast
1 
bli sittende fast
  • boret satte seg fast i hullet
2 
overført
 ta fast (kamp)stilling, (forsvars)stilling (på et bestemt sted)
3.6 
anbringe i en viss stilling, på en viss måte, for et visst formål, ferdig til bruk
EKSEMPEL
  • sette snarer, sette doner
UTTRYKK
sette seil
se seil
sette disk og duk
se disk
sette alle kluter til
se klut
sette inn
idrett, i ballspill
 sende (ballen) i mål
  • [han var] iskald da han satte inn 3–0
     (Bergens Tidende 07.05.2018/28–29)
  • [NN] satte inn utligningen til 1–1 i det 68. minutt
     (fvn.no (Fædrelandsvennen) 07.05.2018)
  • jf.
     
    [håndballspilleren] Sulland kom inn i andre omgang. Da åpnet hun med å sette fem av fem straffer
     (aftenposten.no 18.12.2000)
sette ut
bringe (båt) på vannet
sette deig
blande sammen en deig (til baking)
3.7 
plante
EKSEMPLER
  • så frø og sette planter
  • sette et tre
  • sette kål, poteter
3.8 
avmerke
UTTRYKK
sette av
1 
avmerke
  • sette av et mål, en lengde
2 
malerhåndverk
 trekke begrensningslinje for den farge som brukes
; spare ut
sette ut en kurs
se kurs
3.8.1 
markere og bestemme, betegne (grense, mål e.l.)
EKSEMPEL
  • sette seg mål
SITAT
  • dramaets røst [rekker] ut over enhver grænse som sproget sætter
     (C.J. Hambro: Taler 68 1931)
3.9 
(anbringe ved å) skrive, trykke eller male, risse (hugge) inn
EKSEMPLER
  • sette sitt navn under et brev
  • sette noe på trykk
SITATER
  • ham sættes bør slig mindeskrift: her hviler Brand
     (Henrik Ibsen: Brand 252 1885)
  • så går jeg lige i trykkeriet og sætter ind den store nyheden i «Blinkfyret»
     (Henrik Ibsen: Rosmersholm 96 1886)
  • muntlig
     
    han sætter os i bladet allesammen
     (Henrik Ibsen: Kærlighedens komedie 117 1873)
     | skriver om oss i avisen
UTTRYKK
sette noe på noen
muntlig
 skrive noe på en annens konto som gjeldspost
  • du kan bare gaa paa kramboden og sætte det paa mig
     (Knut Hamsun: Rosa 57 1908)
3.10 
typografi
 stille sammen eller støpe typer i linjer og avsnitt for trykking av en tekst
 | jf. setter
EKSEMPEL
  • sette og trykke
SITAT
  • [tyskeren] kunne nu sette en tekst uten flere trykkfeil enn de svenske setterne
     (Jens Bjørneboe: Jonas 206 1955)
3.10.1 
gjengi (tekst som skal trykkes) med typer på denne måten
SITAT
3.10.2 
(la) trykke (med et bestemt slag typer e.l.)
SITATER
  • jeg har sat alle grovhederne med spærret
     (Henrik Ibsen: De unges forbund 139 1874)
     | jf. sperre
  • [De] sætter ham med fete typer
     (Gunnar Heiberg: Samlede dramatiske verker II 135)
  • menyen ser fransk ut og er delikat satt i en lett sperret Bodoni
     (Matias Faldbakken: The Hills 16 2017)
ufrivillig komme til å få (noe) som blir sittende fast
EKSEMPLER
  • sette et fiskeben i halsen
  • sette noe i vrangstrupen
stille, våge som innsats i spill e.l.
SITAT
  • sætte livet på et tærningkast
     (Henrik Ibsen: Catilina 75 1875)
UTTRYKK
sette inn
overført
 våge, risikere (som innsats)
  • sette livet inn
  • han satte sin post ind paa at de tok far igjen
     (Gunnar Heiberg: Samlede dramatiske verker III 224)
  • [den norske sjømann] har sin Gud i sind og sætter livet ind
     (Bjørnstjerne Bjørnson: Samlede Digte I 160)
sette sin stilling inn på noe
overført
 gjøre oppfyllelsen av et krav til vilkår for at man vil bli i sin stilling
; våge sin stilling for å drive noe igjennom
sette alt på ett kort
se kort
sette på spill
sette ut (av spill)
bli satt ut
muntlig, overført
 miste fatningen
  • jeg ble satt ut av sinne
     (Vigdis Hjorth: Snakk til meg 244 2010)
  • foreldrene deres ble helt satt ut når ungene ikke oppførte seg som forventet
     (Sverre Henmo: Gutten til venstre 51 2005)
sette til
 (etter middelnedertysk tōsetten, tysk zusetzen, grunnbetydning 'sette inn på ny istedenfor en tapt innsats')
1 
miste, tape (særlig ved dristig eller uheldig oppførsel)
  • sette livet til
  • han hadde sat til sin respekt
     (Knut Hamsun: Landstrykere I 279 1927)
2 
mest dialektalt
 omkomme
; forulykke
; miste livet
  • hustruen vil nødig slippe ham [losen] ud [når det er uvær], han kunde jo sætte til
     (C. Schollert: Lodsliv om Færder 11 1884)
  • buskapen [var] like ved at sætte til
     (Hans E. Kinck: Sneskavlen brast III 203 1919)
5.1 
mest dialektalt
 våge som innsats i veddemål
; vedde
SITAT
5.2 
overført
 energisk, offervillig, hensynsløst ta i bruk (for å fullføre en oppgave, nå et visst mål e.l.)
EKSEMPLER
  • sette alle krefter inn
  • sette alt inn på noe
SITAT
  • [kunstneren] satte all sin vilje inn i spillet
     (Nationen 1938/241/2/7)
     | la all sin vilje
etterlate, danne (merke, flekk e.l.)
SITATER
  • får [menneskearten] i dyst med os en flænge, sætter den vel ar, men den heles snart
     (Henrik Ibsen: Peer Gynt (1874) 77)
     | i Dovregubbens replikk
  • [regndråpene] satte tæt i tæt af sorte prikker i veiens støv
     (Tryggve Andersen: Samlede fortællinger I 203)
  • der hadde fingrene [hans] sat flekker paa det hvite [snippkjole]brystet
     (Johan Bojer: Samlede verker I 225)
6.1 
refleksivt
 
sette seg
med formelt subjekt
 utvikle seg (på et bestemt sted)
; danne seg (på et bestemt sted)
EKSEMPEL
  • det hadde satt seg verk i såret
SITAT
  • i disse sprekkene vil der lett sette sig råte
     (J.H. Kåsa: Skogbrukslære 130 1926)
6.2 
utvikle gjennom vekst
; danne litt etter litt
EKSEMPLER
  • sette rot
  • sette knopp
  • sette blomst, frukt
SITATER
UTTRYKK
sette pels
se pels
sette ondt blod (hos noen)
se blod
6.3 
danne ved å bringe noe i en viss stilling (eller bevegelse)
EKSEMPEL
  • sette trut
SITATER
  • [hun] satte runde, spilte øine
     (Hans E. Kinck: Sneskavlen brast III 57 1919)
  • [vinden får] magt til at sætte sjø
     (Hans E. Kinck: Steder og folk 5 1924)
  • sjøen sætter dønning paa grunden
     (Gabriel Scott: Kilden 146 1918)
UTTRYKK
sette opp
1 
især om sjøgang, bølger
 bevirke
; reise
  • [stormen] satte op et veldig hav
     (Morgenbladet 1932/580/1/1)
2 
om ansiktsuttrykk, mine, blikk
 vise
  • sette opp en sur mine
  • jeg vet ikke av at jeg sætter noget ansigt op
     (Gunnar Heiberg: Samlede dramatiske verker II 255)
     | ser forferdet eller forbauset ut
  • glade øjne må I sætte op
     (Henrik Ibsen: Samfundets støtter 177 1877)
  • jeg forsøkte å sette opp et muntert fjes
     (Stig Sæterbakken: Gjennom natten LBK 2011)
  • jeg setter opp et stort smil og spør om de kan skru ned lyden litt, vær så snill
     (Marie Aubert: Voksne mennesker 5 2019)
sette sjøbein
sette solhylle
bare i forbindelse med adverb eller preposisjonsfrase
 føre, frakte (i båt)
EKSEMPLER
  • sette noen til land, i land
  • sette los om bord
  • sette noen over et sund, ut til en holme
7.1 
mest om storm, sjø, uvær
 forflytte
; drive
 | jf. forsette
SITAT
  • av strøm og uvær var [vi] satt adskillig nordligere enn beregnet
     (I. Øvreseth: Vi som var våbenløse 36 1932)
med adverb eller preposisjonsfrase, også overført
 bringe
; føre
SITATER
  • [finnene] kunne sætte ilt og troldskab paa folk
     (H. Meltzer: Politinotitser (1874) 64)
  • Fuglemfolket hadde sat ut ondt om hende
     (Peter Egge: Hansine Solstad 35 1925)
UTTRYKK
sette over
1 
sette til koking
  • sette over potetene
  • hun kutter opp grønnsaker, hun setter over en kjele
     (Pål Gerhard Olsen: Fredstid LBK 2000)
  • jeg gikk inn på kjøkkenet og satte over kaffe
     (Rune Christiansen: På ditt aller vakreste LBK 2000)
2 
koble (telefon- eller radioforbindelse) videre
  • så setter vi over til Radiosporten
  • Kaasa tastet nummeret til sentralbordet på Politihuset og ba om å bli satt over til arresten
     (Bjørn Bottolvs: Granaten LBK 2009)
sette barn til verden
få barn
  • hun [hadde] satt barn til verden med to eller tre års mellomrom sammenhengende i 20 år
     (Espen Haavardsholm: Mannen fra Jante LBK 1988)
sette unge/barn på
muntlig
 gjøre (noen) gravid
  • sette en unge på henne
     (Gunnar Larsen: I sommer 183 1932)
  • han hadde satt barn på ikke mindre enn to tjenestepiker
     (Kirsti Blom: Kitten LBK 2003)
  • jf.
     
    Ross gapte forbløffet: Hvis den [store hingsten] setter føll i [ponnyen] så dør hun i barselseng!
     (Aksel Sandemose: En sjømann går i land 243 1931)
sette ballen i mål
  • plutselig og overraskende er spissen Bård Jacobsen igjennom og setter ballen rolig forbi Lyns keeper
     (Dag Solstad: Artikler 1993–2004 LBK 2004)
sette til livs
se liv
sette igjennom
sette ut i livet
se liv
8.1 
jakt, om hunn av hare og visse slags storvilt
 føde
 | jf. kaste
8.2 
vekke til live
; skape
EKSEMPLER
  • sette (en) støkk i noen
  • sette fyr på noe
SITAT
overført
 bringe i en bestemt stilling eller tilstand
EKSEMPLER
  • sette noe(n) i fare
  • sette i forsvarstilstand
  • sette et forslag under avstemning
  • sette et skip i fart
  • sette noe(n) på prøve
  • sette noens sinn i opprør
  • sette noen i stemning
  • sette noen i forlegenhet
SITATER
  • sygdommen havde sat [barnet] maaneder tilbage
     (Kristian Elster: Samlede Skrifter I 69)
  • [jeg skal] sætte sagen glat ivej
     (Henrik Ibsen: Brand 158 1885)
  • [de] knuste kopper og tallerkener og satte os i utgifter
     (Sigurd Hoel: Syndere i sommersol 17 1927)
  • [hans sakkunnskap] satte professoren i forbauselse
     (Alexander L. Kielland: Fortuna 88 1884)
  • også jeg ble satt i arbeid, gressklipping var min jobb
     (Stig Aasvik: Lofotveggen 106 2017)
UTTRYKK
sette i brann
sette over styr
se styr
sette noe på ende
se ende
sette i verk
se verk
sette (noen) i beit
se beit
sette i rette
se rett
sette på glid
se glid
sette på spissen
sette noen på plass
overført
 si skarpt fra (om noe) til noen
; irettesette noen
  • hun koste seg når hun klarte å sette ham på plass
     (Marie Aubert: Kan jeg bli med deg hjem 108 2016)
sette fast
fangst
 treffe (sjødyr, f.eks. hval, sel) med harpunen
 | jf. fast fisk
  • [harpuneren] har slynget sin harpun og roper, at han har «sat fast» et dyr
     (Otto Sverdrup: Nyt Land I 36 1903)
sette i flagg
forsyne (en skutt hval) med et flagg (for å markere sin eierrett)
 | jf. flagghval
  • Tidens Tegn 1932/268/7/5
sette i scene
sette opp
1 
feste opp (hår)
 | jf. oppsette
  • hun satte opp håret i en topp
  • Laura samlet sin overflod av krøllete rødt hår og satte det opp i en strikk
     (Kristian Klausen: Akilles LBK 2011)
2 
overført
 bringe opp på et høyere nivå
; heve
; øke
 | jf. oppsette
  • sette opp prisene
  • sette opp farten
  • stemmen sattes op, som forat hun skulde høre
     (Peter Egge: Hjærtet 170 1907)
3 
fagspråk
 fornye eggen på
; slipe (saks, barberkniv, meisel e.l.)
  • jeg har saa mange kniver som jeg ikke kan bruke længer i forretningen. Ta plass et øieblik, saa skal jeg sætte den litt op til dig
     (Knut Hamsun: Ringen sluttet II 15 1936)
4 
organisere, arrangere (med)
 | jf. oppsette
  • sette opp en hæravdeling
  • sætte op ekstravogner
     (Dagsposten 1931/78/8/6)
5 
sette i scene
 | jf. oppsetning
  • [NN] skal sette op «Jomfruburet»
     (Dagbladet 1934/250/11/6)
6 
bringe i skriftlig form
; avfatte
  • sette opp et dokument
  • sette opp en regning
  • sette opp et budsjett
  • sette opp et testament
7 
foreldet
 utsette
sette ned
1 
overført
 gjøre lavere (i pris, nivå e.l.)
; minske
; slå av på
 | jf. nedsette
  • sette ned farten
  • sette ned prisene
2 
overført
 gjøre dårligere
 | jf. nedsette
sette på noe
 | sette noe på
la (vann, damp, drivkraft i ledning eller maskin) strømme eller virke fritt, særlig med full yteevne
  • sette på vannet
  • sette på strømmen
  • sette full fart på
  • han veit ikke hvordan man setter på en vask
     (Ingvild H. Rishøi: Vinternoveller 25 2014)
  • han setter alltid på kaffen på personalrommet om morran
     (Kyrre Andreassen: For øvrig mener jeg at Karthago bør ødelegges 280 2016)
sette full damp (på)
se damp
sette ild på
tenne på (især for å stifte brann)
; sette fyr på
  • [de meksikanske] bandittene satte ild på toget
     (Oppland Arbeiderblad 12.01.1926/2)
sette på
1 
landbruk
 fø opp (og ikke slakte) (kalv eller annet ungdyr, for å fornye eller øke besetningen)
2 
muntlig, overført
 satse på (person, med tanke på et spesielt formål, en spesiell virksomhet)
  • han var satt på til en forskerstilling
sette sammen
forene, forbinde til en helhet
  • jeg prøver nu en enkelt gang at sætte sammen blot et nytårsvers
     (Henrik Ibsen: Kærlighedens komedie 13 1873)
sette til
føye til
  • stryg ikke nogen af udråbstegnene! Sæt heller et par stykker til!
     (Henrik Ibsen: En folkefiende 97 1882)
sette musikk/melodi til
komponere og knytte melodi til (en tekst)
sette ut
1 
dialektalt
  • jentonger som settes ut for styggsnakket og glafset til voksne karer
     (Magnhild Haalke: Dagblinket 158 1937)
2 
dialektalt
; vente (med)
sette ut
få til å bli svært distrahert, overrasket, overrumplet
  • jeg ble helt satt ut da han dukket opp uanmeldt
  • ingenting sved som brannsår. Selv et lite annengrads område kunne sette en voksen helt ut
     (Tove Nilsen: Kvinner om natten 196 2001)
9.1 
overført, med adverbialt ledd og oftest med refleksivt objekt
 innta, bringe (noe(n)) i en bestemt stilling eller forhold
EKSEMPLER
  • sette seg i forbindelse med noen
  • sette seg imot noe
     | jf. motsette seg
SITATER
  • tror du ikke, at de straks vilde sætte sig i aktivitet for at drage hele strømmen af fremmede til sig?
     (Henrik Ibsen: En folkefiende 68 1882)
  • jeg fikk ordre om å sette meg i forbindelse med deg
     (Bernt Rougthvedt: Tårn LBK 2013)
UTTRYKK
sette seg i gjeld
ta opp lån slik at man står i gjeld til noen
sette seg fast
også overført
 innvikle seg i selvmotsigelser og uklarheter
; ikke komme lenger under utredning, forklaring
sette seg til motverge
sette på krigsfot
sette seg i bevegelse
1 
begynne å kjøre
  • han hyppet på muldyret, og dyret satte seg i bevegelse, grettent og motvillig
     (Mari Osmundsen: Sju sannferdige fortellinger LBK 1995)
  • jeg ser meg selv løpe etter et tog som nettopp har satt seg i bevegelse ut fra stasjonen
     (Inge Eidsvåg: Minnene ser oss LBK 2010)
2 
ta grep
; handle
sette seg opp mot
overført
 reise seg mot (noe(n))
; gjøre motstand mot (noe(n))
; nekte å bøye seg for (noe(n))
 | jf. oppsetsig
  • sætte sig op mod sin far
     (Alexander L. Kielland: Fortuna 163 1884)
  • hun vågde ikke sette seg opp mot ham
     (Karsten Alnæs: Bakenfor alle farger LBK 2008)
  • politikerne kan ikke sette seg opp mot Organisasjons-Norge
     (Dagens Næringsliv 16.04.2013/32)
sette opp mot hverandre
overført
 gjøre fiendtlig stemt (mot noen)
; egge opp (mot noen)
  • sette folk opp mot hverandre
  • kanske er det denne her Mortensgård, som har sat de to op imod hinanden
     (Henrik Ibsen: Rosmersholm 114 1886)
  • poenget er at far og mor ikke bør settes opp mot hverandre
     (Arild Linneberg: Far og barn i moderlandet LBK 1997)
sette seg på
sjelden
 bli ivrig opptatt av, ivrig etter å prøve eller virkeliggjøre (plan, idé e.l.)
; sette seg i hodet
  • du véd, naar du sætter dig paa noget, Faste, saa flyr du altid i lyset for det
     (Jonas Lie: Faste Forland 15 1899)
sette seg ut over
 (etter tysk sich über etwas hinwegsetzen)
heve seg over
; ikke la seg affisere av
; ikke føle seg bundet av
  • sette seg ut over en bestemmelse
  • du sætter dig ud over alle hensyn
     (Henrik Ibsen: En folkefiende 73 1882)
  • [hun] satte sig ud over folkesnak og bagvaskelse
     (Henrik Ibsen: Vildanden 38 1884)
  • selv den gangen forsto han hva det sannsynligvis kostet å sette seg utover venninnenes råd og familiens energiske formaninger
     (Finn Carling: Gjensyn fra en fremtid LBK 1988)
9.2 
(ved forordning eller bestemmelse) bringe i en bestemt (rettslig) stilling eller tilstand
; gjøre til gjenstand for den eller den (rettslige) forføyning
SITAT
UTTRYKK
sette ut av kraft
sette i pant
se pant
10 
bringe, føre (over) (i en viss form)
; la få uttrykk (i en viss form)
SITATER
  • jeg har sat [visene] over … i skriftsproget
     (Bjørnstjerne Bjørnson: Samlede digter-verker I 98)
  • satte i billed vi svendes leg, i kunstvirke kongens hærmænd
     (G.A. Gjessing (oversetter): Den ældre Edda 225 1899)
     | fremstilte i bilder
11 
også overført
 lede, føre (noen til et bestemt sted)
EKSEMPLER
  • sette noen på sporet
  • sette noen på rett vei
UTTRYKK
sette noen på noen
få noen til å angripe, gå på noen
; hisse, pusse noen på noen
  • sette hunden på noen
  • sette politiet på noen
sette noen på noe
føre noen inn på en tanke, plan e.l.
; få noen til å komme på noe
sette seg inn i
1 
gjøre seg kjent, fortrolig med (noe)
  • sætte sig ind i forholdene
     (Bernt Lie: Mot Overmagt 65 1907)
2 
(kunne) danne seg en forestilling om (noe)
; forestille seg
sette noen inn i
føre noen inn i (noe)
; gjøre noen kjent, fortrolig med (noe)
sette seg i noens sted
forestille seg hvordan det er å være i noens sted
; tenke seg i noens sted
sette noen til noe
gi noen en bestemt stilling, et bestemt arbeid eller verv
 | jf. også innsette og tilsette
sette noen fra
foreldet eller arkaiserende
 fjerne, avskjedige noen fra (stilling, verv, arbeid)
 | jf. avsette
  • de vil sætte fra styret fru Ingebjørg
     (Sigrid Undset: Husfrue 147 1921)
12 
rette, stille (i en bestemt retning)
EKSEMPEL
  • sette kursen mot øst
SITAT
  • hun satte sine trofaste, dybe, blaa øjne … paa mig
     (Jonas Lie: Den Fremsynte 83 1873)
12.1 
overført
 rette, stille (følelse til eller mot noe)
SITAT
  • slår høstningen feil må vi sætte hele vor fortrøstning til havet
     (Carl Schøyen: Tre stammers møte 148 1919)
UTTRYKK
sette sitt håp til
se håp
sette sin lit til
se lit
sette sin ære i
se ære
sette sin stolthet i
sette sin/en glede i
  • hemmelighedsfulde magter satte en glæde i at føre menneskene vild
     (Henrik Ibsen: Kejser og Galilæer 402 1873)
13 
stille på en bestemt plass i verdi, rang, betydning e.l.
EKSEMPEL
  • de setter hverandre høyt
SITAT
  • frihedssind, der sætter folkets hæder og fædrelandets velfærd over alt
     (Henrik Ibsen: Catilina 74 1875)
UTTRYKK
sette på
dialektalt
 forlange som (bestemt) pris
  • hvad du tror han Aronsen vil sætte paa for stedet sit?
     (Knut Hamsun: Markens Grøde II 108 1917)
14 
beramme
; bestemme
; fastslå
 | jf. fastsette
EKSEMPLER
  • sette vilkår
  • takstmannen satte avling og redskaper til 1 000 000 kroner
  • de satte beholdningen av poteter til 30 tønner
  • sette en frist
SITATER
  • hvad straf er sat for slig brøde?
     (Henrik Ibsen: Kongs-Emnerne 168 1872)
  • sætte et repertoire for det norske theater
     (Henrik Ibsen: Samlede verker XV 264)
UTTRYKK
sette ut (på anbud)
(etter anbud) overlate utførelsen av noe til eksterne
 | jf. outsource
  • selskapet skal så sette ut driften av selve togene til private selskaper, som kan konkurrere seg i mellom over hele nettet
     (NTBtekst 16.01.1992)
sette pris på
se pris
sette noen stevne
15 
(sørge for å) stille opp, organisere, etablere
EKSEMPLER
  • sette vakt
  • sette vaktmann for natten
15.1 
om forsamling, institusjon med et visst verv, særlig om rett, domstol
 begynne sin virksomhet (eller forhandlinger)
; tre i funksjon
EKSEMPEL
  • sette et møte
SITATER
  • idag sættes Lofotopsynet
     (Morgenbladet 1930/31/1/6)
  • retten er sat
     (Henrik Ibsen: Samlede verker III 230)
15.2 
bringe i stand
; stifte
UTTRYKK
sette bo
se bo
sette gjeld
ta opp lån slik at man står i gjeld til noen
  • [vi har] gåt hen og sat svær gæld
     (Henrik Ibsen: Hedda Gabler 71 1890)
16 
fulgt av at-setning
 anta, gå ut fra som gitt (under tankeeksperiment, i hypotese e.l.)
; tenke seg som et faktum
; forutsette
 | jf. dersom
SITATER
  • jeg sætter det gaar
     (Bjørnstjerne Bjørnson: Over Ævne II 122 1895)
  • la oss sette at du sitter ved stranden en høysommerdag
     (Aftenposten 05.08.1974/8)
UTTRYKK
sett (nå) at
 | tradisjonelt sett (nu) atRiksmålsform
la oss si at
; forestill deg at
; hva om
  • sæt at det gik galt!
     (Jonas Lie: Rutland 15 1880)
  • sett at det er alvor med Sivert og denne andre – – da, da – –
     (Cora Sandel: Bare Alberte 194 1939)
  • sett nå det tilfelle at en person mottar en julegave fra en annen person, intetanende om at den er innkjøpt på [avbetaling]
     (Arbeiderbladet 13.12.1967/1)
  • sett nå at du vet hva du snakker om, selv om jeg regner det som helt usannsynlig
     (Atle Næss: Kraften som beveger 144 1990)
  • sett at du fikk vite at det barnet du bar på hadde Downs syndrom. Ville du da ha tatt abort?
     (Karin Fossum: Carmen Zita og døden LBK 2013)
17 
intransitivt
 bevege seg
; stevne
; løpe (til et bestemt sted, over et bestemt område)
EKSEMPEL
  • sette over en elv
     | krysse en elv
SITATER
  • i de siste dager har storsilden satt inn under land
     (Aftenposten 1930/207/4/7)
  • strømmen satte haardt under land
     (Tryggve Andersen: Samlede fortællinger III 192)
UTTRYKK
sette av
legge, skyve fra land
  • hei gutter, kast los, sæt af!
     (Den Constitutionelle 05.11.1843/2/1 P.Chr. Asbjørnsen)
  • jeg hørte bevægelse i agterkahytten, skridt paa hyttedækket, og straks efter satte baaten af
     (Christian Sparre: «Alabama» 144 1911)
sette sammen
fangst, om drivis
 pakkes sammen, bli tettere (så åpningene i isen avtar, og flakene nærmer seg hverandre)
17.1 
sjøfart, om fartøy
 vippe om en tverrskips akse
; stampe (i nesesjø)
SITAT
  • skibene satte i sjøen, saa vandet fosset ind over bakken
     (Christian Sparre: «Alabama» 210 1911)
17.2 
bergverk, om gang
 ha en bestemt retning
; skjære i en bestemt retning
EKSEMPEL
  • gangen setter opp i berget
17.3 
(plutselig, kraftig) begynne å bevege seg (på en bestemt måte)
EKSEMPEL
  • sette på sprang
SITAT
17.3.1 
med retningsbestemmelse
; fly
EKSEMPLER
  • sette av sted
  • sette utfor
  • de satte etter ham i full fart
     | jf. etter
SITATER
UTTRYKK
sette på noen
fare løs på noen
; fly på noen
  • han satte ind paa seilmagergutten
     (Jonas Lie: Rutland 120 1880)
komme settende
komme (voldsomt) farende
  • P.Chr. Asbjørnsen: Norske Folke- og Huldre-Eventyr 20 1879
  • nordosten … kommer settende vinterstid med hele Sibirs kulde i kastene
     (Margaret Skjelbred: Andrea D 23 2006)
sette av med
mest dialektalt, overført
 løpe av med
 | jf. løpe
17.3.2 
med retningsbestemmelse
 fare med et plutselig, kraftig hopp eller sprang
; hoppe kraftig (og plutselig)
EKSEMPEL
  • sette over et gjerde, en kløft
SITATER
  • [bukken] satte med et himmelspring udfor dybet med os begge!
     (Henrik Ibsen: Peer Gynt (1874) 9)
  • dialektalt
     
    vandet gik saa stridfossende at [bjørnen] ikke vaagde sætte paa
     (Mikkjel Fønhus: Der vildmarken suser 62 1919)
     | kaste seg ut, legge på svøm i
17.3.3 
bare i uttrykk
 begynne plutselig med noe
UTTRYKK
sette i
1 
med infinitiv eller sideordnet verb
 plutselig, kraftig begynne (å utstøte lyd, skrik, hyl, latter e.l.)
2 
med verbalsubstantiv
 plutselig, kraftig utstøte (skrik, hyl e.l.)
  • sette i et skrik
sette inn
begynne, ta til (særlig om noe som virker eller foregår med større kraft, intensitet e.l.)
  • høststormen har satt inn
     (Morgenbladet 1933/338/12/2)
  • så satte slåtten inn
     (Johan Bojer: Folk ved sjøen 49 1929)
  • nu satte det ogsaa ind med nattefrost
     (Otto Sverdrup: Nyt Land I 227 1903)