Det Norske Akademis Ordbok

skjøge

skjøge 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; skjøgen, skjøger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
skjøgen
ubestemt form flertall
skjøger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ʃø:`gə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
dansk form skøge, av gammeldansk skøkiæ, tilsvarer norrønt skǿkja, av uviss opprinnelse; enten muligens fra middelnedertysk schōke, mulig grunnbetydning 'vagina', eller muligens av germansk *skōkiōn 'kvinnelig landstryker; person som opphisser; ond ånd'
BETYDNING OG BRUK
1 
særlig bibelspråk
 kvinne som selger seksuelle tjenester
; prostituert
 | jf. hoffskjøge, tempelskjøge; jf. også gatepike, hore, ludder
SITATER
  • en skjøge eller en kvinne som er vanæret, skal de [dvs. prestene] ikke ta til ekte
     (3 Mos 21,7; 2011: en kvinne som er prostituert eller vanæret)
  • det [mekaniske] smil hos kokotten og hos skøgen
     (Hans E. Kinck Doktor Gabriel Jahr 145 1902)
     | jf. kokotte
  • Dawson City var blitt en civilisert by – med pantelånere, inkassatorer og skjøger
     (Øvre Richter Frich Gullåren (1936) 75)
  • mer skamløse enn skjøger falbyr de sitt lykkekram
     (Elisabeth Dored Den fønikiske trappen 27 1963)
  • i perioder drikker han som en svamp og holder seg ikke for god til å omgås skjøger og alskens tvilsomme eksistenser
     (Bergljot Hobæk Haff Skjøgens bok 23 1965)
  • det var her de løsaktige piker ble sperret inne, stiftets helersker, skjøger og ruffersker
     (Fædrelandsvennen 29.09.1976/33)
     | jf. helerske, rufferske
  • skjøger og synderinner uten noen form for moral i livet
     (Gunnar Staalesen 1899 Preludium 238 2025)
     | jf. synderinne
UTTRYKK
skjøge og madonna
se madonna
2 
overført, ofte som personifikasjon
 noe som kjennetegnes av grådighet, dekadanse, løsaktighet, umoral, vederstyggelighet
SITATER
  • jf.
     
    kom, jeg vil vise dig dommen over den store skjøge, som sitter over de mange vann, som kongene på jorden drev hor med
     (Åp 17,1–2; 2011: den store horen)
  • de mektige pengemennene har gjennom en menneskealder gjort filmen til den store skjøgen blant kunstartene
     (Sigurd Evensmo Trollspeilet 126 1955)
UTTRYKK
den babylonske skjøge
 (etter Åp 17,1 og 17,5)
1 
bibelspråk, særlig med henspilling på oldtidens Roma
 sted, institusjon, gruppe som utgjør maktens sentrum, huser grådighetens representanter, misbruker sin makt o.l.
  • makkabeerne så hen til Roma som den reddende nye stormakt, men deres efterkommere forbannet Roma som den babylonske skjøge et par århundrer senere
     (Samtiden 1942/78 Emil Smith)
2 
kirkehistorie, særlig i (eldre) luthersk polemikk
 Den katolske kirke eller det pavelige Roma
  • den nye Aabenbarings Messias … paastod, at Kristus var gjenopstanden i ham for at tilintetgjøre den babylonske skjøge, det vil sige den romerske kirke
     (Skilling-Magazin 1874/537)
  • hans første preken gikk ut på å bevise at paven av Rom var syndens menneske, Antikrist, den babylonske skjøge i Åpenbaringen
     (Vårt Land 16.08.1952/6)
3 
sted, fenomen eller person som oppfattes vederstyggelig, utuktig, umoralsk, dekadent, skadelig
  • jf.
     
    [mormor] hadde lest i Guds bok, og mente å vite at byen [Kristiania] var som Sodoma og Gomorra. Her streifet Babylons skjøge omkring og slukte unge menn
     (Karsten Alnæs Trollbyen 7 1992)
  • jeg trodde hun var en Maria, men egentlig var hun den babylonske skjøgen!
     (Janne S. Drangsholt Winterkrigen 208 2018)
     | jf. skjøge og madonna