Søk
slå 
verb
BØYNINGslår, slo, slått, slåing
UTTALE[slå:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt slá; se også slagen og slående
BETYDNING OG BRUK
raskt føre hånd eller gjenstand mot (dyr eller menneske) og ramme med smellende, dunkende lyd (oftest for å angripe eller for å straffe, eller for å gi utløp for sinne)
EKSEMPLER
  • slå noen i ansiktet
  • slå etter noen med en kjepp
  • slå en hest med svepe
SITATER
  • om noen slår deg på høyre kinn, så vend også det andre til
     (Matt 5,39)
  • [moren] slår vildt imod ham
     (Henrik Ibsen: Brand 74 1885)
  • den, som du klappe vil, du slår
     (Henrik Ibsen: Brand 87 1885)
  • hun både slog mig og hun drog mig
     (Henrik Ibsen: Vildanden 159 1884)
  • [han kom] i skade for å slå han Hans litt ukristelig
     (Sigurd Hoel: Prinsessen på glassberget 123 1939)
  • det er ingen hjelp i å slå i sinne
     (Torborg Nedreaas: Musikk fra en blå brønn 23 1960)
  • da får jeg lyst til å slå henne
     (Gro Dahle: Blomsterhandlersken LBK 2010)
  • Liv slo etter en flue uten å treffe den
     (Aase Foss Abrahamsen: Timian Love 56 1993)
  • vognmannen slo lett med pisken over hesteryggen
     (Gunnar Staalesen: 1900 Morgenrød LBK 1997)
UTTRYKK
slå til
1 
angripe med slag
; gi (noen) et slag
  • slå til igjen og enda hardere. Klem på, se å gi’en en ordentlig trøkk seksten
     (Bergljot Hobæk Haff: Den guddommelige tragedie LBK 1989)
2 
gripe inn med voldsomhet
; gripe kontant inn
  • nå har vi sjansen til å slå til
  • hvis mit værk [verden] knuse vil, – da, ved himlen, slår jeg til!
     (Henrik Ibsen: Brand 63 1885)
  • opprørerne hadde nok en gang bevist at de hadde evne til å slå hardt til i selve bykjernen
     (Kai Eide: Høyt spill om Afghanistan LBK 2010)
slå fra seg
ta til motverge
; forsvare seg
  • jeg slår fra mig, når det mine gælder
     (Henrik Ibsen: Kærlighedens komedie 124 1873)
  • [han] slår fra seg det han er god for
     (Ingeborg Arvola: Grisehjerter LBK 2011)
slå noen i hodet med (noe)
se hode
slå noen for pannen
1.1 
med virkning, resultat som objektspredikativ
EKSEMPLER
  • slå noen helseløs
  • slå noen gul og blå
SITATER
  • var sammen med Erik Lie en aften og slog ham pærefuld
  • de kunne bli ranet og slått fordervet
     (Herbjørg Wassmo: Karnas arv LBK 1998)
UTTRYKK
slå til jorden
også overført
 få til å falle
; overvinne
  • hans modige drageoppstilling nådeløst er slått til jorden
     (Arne Danielsen: Mesteren LBK 2010)
     | om sjakkspill
  • vi hoppet over hindere, red menn over ende, slo menn til jorden
     (Tormod Haugen: Farlig ferd LBK 1988)
slå av marken
se mark
slå ned
1 
få til å falle over ende med slag
  • han [var] blitt slått ned og ranet
     (Toril Brekke: Gullrush LBK 2008)
2 
overvinne
; knuse
  • jeg slaar dem [mine fiender] ned
     (Bjørnstjerne Bjørnson: Sigurd Slembe 8 1862)
  • revolusjonen i Lissabon slått ned
     (Dagbladet 1931/199/1/4–5)
  • soldater fra hæren [hadde] kommet ridende over prærien for å forsvare de hvite og slå oppstanden ned
     (Torill Thorstad Hauger: Lincolns blå soldat LBK 1990)
slå under/til seg
tvinge, få under sitt herredømme eller sin kontroll
slå ned i støvlene
slå et sår
litterært
 tilføye (noen) et sår med neveslag eller med slagvåpen
  • jf.
     
    [en politikk som] havde slået mit skandinaviske fædreland et endnu blødende sår
     (Henrik Ibsen: Efterladte Skrifter I 299)
slå i svime
gjøre bevisstløs ved et slag
slå hånden av
slå kontra
1.2 
i uttrykk for geberder, seremonier e.l.
SITATER
  • slå [seg] på lommen for å vise at en har penger
     (Henrik Ibsen: Peer Gynt (1874) 136)
  • jeg agted slaa den unge til narr og pjalt
     (Hans E. Kinck: Agilulf den Vise 147 1906)
UTTRYKK
slå seg for pannen
brukt når man strever med å huske noe, eller som uttrykk for ergrelse, fortvilelse
  • han hadde ikke fått save’t siste del av avhøret, og slo seg ergerlig for pannen
     (Anne Holt: Demonens død 188 1995)
slå seg for sitt bryst
 | slå seg for brystet
slå seg på brystet
slå seg selv på munnen
se munn
slå til ridder
1.3 
litterært, foreldet
 drepe (egentlig ved støt med neve, labb, gjenstand eller våpen)
; felle
SITATER
  • de slog hver sin mand
     (1 Kong 20,20; 2011: hogg ned)
  • [bjørnen] aad paa en hest, han havde slaaet
     (P.Chr. Asbjørnsen: Norske Folke-Eventyr (1871) 62)
  • Sigurd lå slagen på marken
  • slaa den [renen] med en kugle i panden
     (Jens Andreas Friis: Tilfjelds i ferierne 101 1876)
  • [tre]stammerne dræpte i sit fald mange [rein]. Andre sloges av sulten
     (Carl Schøyen: Tre stammers møte 121 1919)
UTTRYKK
slå i hjel
1.4 
kjempe, stride (særlig i våpenkamp)
 | jf. slåss
SITATER
  • [mine menn] vil slå for mig og sejre
     (Henrik Ibsen: Kongs-Emnerne 112 1872)
  • du slog godt ved Argentoratum
     (Henrik Ibsen: Kejser og Galilæer 194 1873)
  • med resultatbestemmelse
     
    landet slog sig frit
     (Henrik Ibsen: Peer Gynt (1874) 136)
  • med indre objekt
     
    hovedslaget er ikke slåt endnu
     (Henrik Ibsen: Rosmersholm 81 1886)
UTTRYKK
slå seg frem
komme seg frem (ved iherdig innsats)
  • enhver slog sig frem, som han kunde, sikkrede sig baadpladsen, som han kunde
     (Jonas Lie: Gaa paa! 33 1882)
  • han er fattiggutten som slo seg fram i verden
     (Inge Eidsvåg: Minnene ser oss LBK 2010)
slå seg igjennom
1 
kjempe seg igjennom
  • flere avdelinger slo seg igjennom befestningslinjene
2 
overført
 ved strev, hardt arbeid (så vidt) skaffe seg livsopphold, greie seg
  • Gud alene visste, hvordan de [enslige og fattige kvinner] slog sig gjennem
     (Nini Roll Anker: Huset i Søgaten 148 1923)
  • når han sjøl greide å slå seg igjennom som autodidakt, får ungene hans også klare det
     (Espen Haavardsholm: Mannen fra Jante 238 1988)
slå seg opp
ved strev, slit arbeide seg opp (i god sosial og/eller økonomisk stilling)
; komme ovenpå
  • men siden så har, min tro, Mortensgård slåt sig op, han
     (Henrik Ibsen: Rosmersholm 115 1886)
  • Kristensen slog sig saa op i pengeveien
     (Jonas Lie: Rutland 250 1880)
  • enkelte har under fiskeriene endogså slåt sig op
     (Carl Schøyen: Tre stammers møte 211 1919)
  • en av de glade smalfilmamatørene … hadde slått seg opp til maestro i sexfilmens verden
     (Herman Willis: Flukt 78 1990)
slå et slag for
se slag
vinne over, beseire (i krig, konkurranse e.l.)
EKSEMPLER
  • slå fienden
  • slå utfordreren i sjakk
SITATER
  • nu er du [Sigurd Slembe] slagen og forladt af det folk, hvis konge du er
     (Bjørnstjerne Bjørnson: Sigurd Slembe 275 1862)
  • De blev slåt ved valget
     (Henrik Ibsen: De unges forbund 200 1874)
  • det var ikke den mann i verden som den gangen hadde slått ham i samløp på 400 meter
     (Agnar Mykle: Rubicon 253 1965)
2.1 
nå høyere enn
; overgå
EKSEMPEL
  • slå en rekord
SITAT
  • jadden satte han ikke ny rekord 8,49. Han slo den gamle med ti sekunder
     (Karsten Alnæs: Trollbyen LBK 1994)
UTTRYKK
slå den!
brukt for å understreke at noe er vanskelig å overgå
  • vet dere at … de får all mat flysendt fra California? … Slå den!
     (Olav Angell: Oslo ved midnatt 168 1997)
  • ikke noe rulleblad, ingen fartsbot, ikke engang en parkeringsbot, slå den!
     (Vigdis Hjorth: Snakk til meg LBK 2010)
ved ufrivillig, voldsom bevegelse komme til å støte (en kroppsdel)
EKSEMPEL
  • han slo hodet mot dørkarmen
3.1 
refleksivt
 
slå seg
 ved fall e.l. få et støt (som gir smerte eller skade)
EKSEMPLER
  • hun falt og slo seg i trappen
  • slo du deg?
  • slå seg fordervet, helseløs
SITAT
  • ansikter berørte vi bare når noen hadde slått seg
     (Karin Sveen: Klassereise LBK 2000)
støte, gjøre en (kraftig, rask) bevegelse mot noe så det gir dunk eller smell
; dunke (ofte for å påkalle oppmerksomhet eller som uttrykk for en sinnsstemning)
 | jf. smelle
SITATER
  • [bisp Nikolas] slår i gulvet med bispestaven
     (Henrik Ibsen: Kongs-Emnerne 89 1872)
  • slår i hænderne
     (Henrik Ibsen: Peer Gynt (1874) 34)
     | (i sceneanvisning) klapper
  • oldemor stanser, slår med stokken i et stolsete
     (Cora Sandel: Kjøp ikke Dondi 11 1958)
UTTRYKK
slå an
1 
støte (mot) med drønn, dunk, ekko
2 
åpne
; slå hull på
3 
vekke velvillig interesse
  • [sangene] ere [ikke] saaledes, at de slaa an paa publicum
     (Halfdan Kjerulf: Av hans efterladte papirer 1847–1868 208)
  • [symfonien] slo utmerket an
     (Nationen 1933/264/3/6)
  • platåsko! Lite latterlig, tjue år gammel mote, kom aldri til å slå an en gang til
     (Morten Jørgensen: Kongen av København 68 1997)
slå i bordet
se bord
slå på tråden
 (etter tidligere forhold da man fikk forbindelse med sentralen ved å slå med en metallarm på telefonen)
  • vårt gode telefonsystem … har medført at vi «slår på tråden» ved alle mulige, og i utlendingers øine også umulige leiligheter
     (A-magasinet 13.01.1934/12)
  • det er bare å slå på tråden, så kommer fagfolk og tar julerengjøringen
     (Ebba Haslund: Det piper fra hornet på veggen 27 1998)
  • jf. også
     
    opgiv mig venligst navnet – eller om du vil slaa paa telefonen og gi ham ordren
slå på/i glasset
slå til lyd (for noe)
se lyd
4.1 
under bevegelse støte, dunke, smelle mot noe
EKSEMPEL
  • døren slår
SITATER
  • regnen slaaer pladskende mod vindusruden
     (Henrik Ibsen: Efterladte Skrifter I 13)
  • hestehovene slog dæmpet paa den fugtige græsgrodde sti
     (Sigrid Undset: Kransen (1923) 143)
  • hun kan høre båtene slå mot hverandre nede i vika
     (Marie Aubert: Kan jeg bli med deg hjem 111–112 2016)
4.2 
særlig om hjerte, åre, puls
 banke
; pulsere
SITATER
4.3 
veving
 banke inn veftet med slagbom
SITATER
  • da er der ingen, som slaaer væven og synger liflige viser dertil
     (Henrik Ibsen: Samlede verker III 197)
  • bunden [i veven] var slaat efter tegning forestillende en frugtkurv
     (Jonas Lie: Dyre Rein 35 1896)
  • [hun] satt i veven og slo sammen kjoletøi
     (Magnhild Haalke: Allis sønn 123 1935)
  • vi hørte de dumpe slagene når en ny munnfull fra skyttelen ble slått inn i den grå renningen
     (Inge Eidsvåg: Minnene ser oss LBK 2010)
4.4 
om tårnur, veggur e.l.
 (ved støt med hammer mot metallklokke e.l.) gi klingende lyd for å markere et tidspunkt (særlig heltime eller halvtime)
SITAT
  • et ur kakkede borte på veggen, drog opp til slag og slog så
     (Bjørnstjerne Bjørnson: Samlede digter-verker I 402)
4.4.1 
om ur
 markere (tidspunkt)
EKSEMPEL
  • klokken slo tolv
SITATER
4.4.2 
om time, tid, øyeblikk
 være inne (for handling, avgjørelse e.l.)
SITATER
  • for de glade [vil] en alvorstime slaae
     (J.S. Welhaven: Samlede Digterverker III 187)
  • nu er det gengældelsens time slår
     (Henrik Ibsen: Digte 98 1875)
  • nu er vor time slagen
     (Henrik Ibsen: Hedda Gabler 140 1890)
  • frihetens time slo
     (Jan Jakob Tønseth: Prosten LBK 2013)
litterært, ofte bibelspråk eller arkaiserende, særlig om høyere makt
 straffe, ramme (med sykdom, ulykke, ødeleggelse e.l.)
SITATER
  • mennene som var utenfor huset, både små og store, slo de med blindhet
     (1 Mos 19,11)
  • [to trollkjerringer] slog himmel og hav med storm
     (Bjørnstjerne Bjørnson: Arnljot Gelline 45 1870)
  • Gud, Gud, – hvorfor slår du mig så hårdt
     (Henrik Ibsen: Kongs-Emnerne 124 1872)
5.1 
om sykdom, ulykke, vær e.l.
 ramme
; treffe
SITATER
UTTRYKK
slå klikk
5.2 
(plutselig) overvelde
; gjøre sterkt (og plutselig) inntrykk på
; plutselig gripe sterkt
EKSEMPLER
  • bli slått av undring
  • bli slått av panikk
SITATER
  • [han blir] slagen af en tanke
     (Henrik Ibsen: De unges forbund 174 1874)
  • det slog ham, hvor forkommen og fattig hun saa ud
     (Amalie Skram: Samlede Værker II 324)
  • allerede ved premieren blev man slaatt av den stemmeprakt som solister og kor utfoldet
     (Nationen 1933/156/4/1)
  • Rikke glemte at spørre, hvem frieren var … Saa slaat blev hun
     (Peter Egge: Inde i Fjordene 96 1920)
  • han så på henne og ble slått av det måpende uttrykket i hennes ansikt
     (Agnar Mykle: Lasso rundt fru Luna 330 1954)
  • det slo Bjørn Hansen at de fleste som steg av Sørlands-ekspressen på Kongsberg i dag var unge mennesker
     (Dag Solstad: «Ellevte roman, bok atten» 68 1992)
  • plutselig slo det meg: Kanskje du er døv og simpelthen ikke hører hva jeg sier
     (Finn Carling: Forstenede øyeblikk LBK 2000)
  • jf. også
     
    han er slagen
     (Henrik Wergeland: Samlede Skrifter VI 443)
     | forelsket
ved (kraftig) støt eller trykk bringe (noe) ut av stilling eller endre tilstand
EKSEMPLER
  • slå ut, inn en rute
  • slå ut veggen
  • slå i stykker
  • slå asken av en sigar
  • slå en ball utenfor banen
  • slå sønder og sammen
  • fotball
     
    slå en pasning
     | jf. pasning
SITATER
  • slå sønder
     (Henrik Ibsen: Kærlighedens komedie 118 1873)
     | jf. sønderslå
  • [bukken] slog mig med et agterkast ud af næven kniv og slire
     (Henrik Ibsen: Peer Gynt (1874) 7)
  • med refleksivt objekt
     
    [yachten] slår sig i splinter
     (Henrik Ibsen: Digte 95 1875)
  • forarger dig øiet, så slå det ud
     (Henrik Ibsen: Peer Gynt (1874) 78)
  • min baat er slaat læk
     (Bernt Lie: Mot Overmagt 154 1907)
  • jeg forsøkte å slå glasset [i vinduet] ut
     (Jens Bjørneboe: Før hanen galer 55 1952)
  • jeg ser fogder og pengeinnkrevere slå ned døra, styrte inn og rykke brødet ut av munnen på meg og mitt sultne barn
     (Torgrim Eggen: Gjeld 13 1992)
  • [tennisspilleren] slår ballene hardt tilbake over nettet
     (Peter Serck: Anna Maria Harm LBK 2012)
UTTRYKK
slå av
brekke over, av
  • slå av hanken på en kopp
  • han tok et trekk til og slo av asken
     (Torun Lian: Undrene i vår familie LBK 2008)
slå bena vekk under (noen)
se ben
slå ut en tann
se tann
6.1 
i uttrykk for spill, lek
EKSEMPLER
  • slå ball
     | jf. ball
  • slå terning
UTTRYKK
slå ut
golf
 sette ballen i spill på et hull
6.2 
ved vold, makt tvinge, drive bort
EKSEMPLER
  • slå en hær på flukt
  • slå tilbake et angrep
SITAT
  • Israel var angrepet av arabiske naboland på alle fronter, men slo hardt tilbake
     (Christian Borch: Ramis vei LBK 2005)
UTTRYKK
slå ut
sette ut av spill
; gjøre kampudyktig
; tvinge til å gi opp
; beseire
  • fjorårets Norgesmester slått ut
     (Tidens Tegn 1930/201/9/3)
  • som ekte britte lot sangerinnen sig ikke slå ut [av en besvimelse]
     (Tidens Tegn. Lørdagsavisen 1933/20/3/7)
  • så ble hun slått ut av en hodepine som gjorde at hun ikke kunne være i hagen
     (Pål Gerhard Olsen: Fredstid LBK 2000)
  • doktoren … ga meg noen tabletter så sterke at de kunne slått ut en bjørn
     (Maja Lunde: Bienes historie 344 2015)
slå vrak på
se vrak
6.3 
rette (blikk, øye) (en bestemt retning)
EKSEMPEL
  • slå blikket opp
SITATER
  • hun slog sine øjne ned
     (Henrik Ibsen: Kejser og Galilæer 143 1873)
  • han slo blikket ned når han snakket med folk
     (Gaute Heivoll: Før jeg brenner ned 52 2010)
6.4 
(prøve å) støte (bort, vekk) (samtale eller tanke)
EKSEMPEL
  • slå tanken ut av hodet
SITATER
UTTRYKK
slå fra seg
avfeie (tanke, idé e.l.)
  • hun har slått fra seg tanken
  • han har slått fra seg ideen om «å ta» en bank på Manglerud
     (Kjetil Stensvik Østli: Politi og røver LBK 2009)
banke
; hamre
EKSEMPLER
  • slå i en spiker
  • slå fast et beslag
SITATER
  • [Volund] slog røde guld om glimsten blank
     (G.A. Gjessing (oversetter): Den ældre Edda 110 1899)
     | smidde, hamret
  • jeg er så jævlig lite handy … kan ikke slå i en spiker engang
     (Marie Aubert: Kan jeg bli med deg hjem 110 2016)
UTTRYKK
slå av
foreldet
 fyre av (særlig knallhette i eldre geværtype, ved slag med geværhanen)
  • efter at jeg havde slaaet et par knaldhætter af, rullede skuddet mat ned over de skovrige lier
     (Bernhard Herre: En Jægers Erindringer 34 1850)
slå fast
overført
  • det, der slaaes fast ved papirets ord
     (Henrik Ibsen: Samlede verker XV 287)
  • [han] slår fast at svart pepper stadig ikke, i malt tilstand, er svart, men nærmest grågult mot den hvite disken, sandfarvet omtrent
     (Tor Ulven: Vente og ikke se 15 1994)
  • latinister har slått fast at [Holberg] skriver et elegant latin
     (Lars Roar Langslet: Den store ensomme 338 2001)
  • vi kan umiddelbart slå fast at hun er ukjent for oss
     (Jorun Thørring: Tarantellen LBK 2007)
slå over
 (etter middelnedertysk overslān, tysk überschlagen)
regne over
; gjøre overslag
slå opp
1 
feste (kunngjøring e.l.) på vegg e.l.
  • han [ble] henvist til et brev som nettopp var slått opp på veggen
     (Gunnar Staalesen: 1900 Morgenrød LBK 1997)
2 
publisere med store overskrifter
  • nyheten ble slått stort opp i alle landets aviser
  • artikkelen var slått stort opp på avisens kulturside – mellom bokanmeldelser, musikkanmeldelser og teateranmeldelser
     (Jostein Gaarder: Diagnosen og andre noveller 124 1986)
slå i jern
legge i lenker (opprinnelig ved å smi fast til lenke i veggen)
  • naar at tid og høve kommer saa skal øvrigheten slaa dig i jern
     (Knut Hamsun: Men livet lever II 108 1933)
slå feil
se feil
7.1 
frembringe (noe) ved å banke, hamre (oftest med redskap)
UTTRYKK
slå ild/varme
skaffe seg ild ved å slå metall mot flintstein
; tenne ved hjelp av fyrtøy
slå gnister
7.2 
foreldet
 piske med visp
; vispe
EKSEMPEL
  • slå eggedosis
SITAT
prege (mynt)
SITAT
UTTRYKK
den som er slått til skilling, blir aldri en daler
slå mynt på noe
se mynt
slå penger
overført, foreldet
 skaffe penger til veie (særlig ved å låne)
  • han slog penge tilhøire og tilvenstre
     (Alexander L. Kielland: Fortuna 246 1884)
slå for penger
foreldet
 låne penger av
  • han [begynte] at utnytte sine bekjendtskaper. For det første slog han en efter en av sine rike venner for penger
     (Rudolf Muus: Blant Kristiania-vampyrer 31 1918)
  • ingen våger å slå ham for penger
     (A-magasinet 23.09.1933/11)
  • han [låner] ikke [bort] av prinsipp, blir stadig slått for penger
     (Arthur Omre: Smuglere 20 1935)
være slått til
 | foreldet være slagen til
være eslet, skapt til
  • bli slått til konge
  • Marthe maatte være slagen enten til skibsreder eller mægler
     (Jonas Lie: Kommandørens døttre 271 1886)
8.1 
muntlig, med preposisjonsfrase med
 skaffe seg (ved å utnytte noe(n))
SITATER
  • avisen slog abonnenter paa begivenheten
     (Johannes Thrap-Meyer: Egoister 221 1927)
  • han satt i sin borgerlige stue og slo penger på sin unnfallenhet
     (Finn Carling: Gjensyn fra en fremtid LBK 1988)
sette (opp)
EKSEMPEL
  • slå opp et campingbord
SITAT
UTTRYKK
slå leir
sette opp leir
  • Mahmouds avdeling slo leir utenfor vollgraven
     (Thorvald Steen: Kamelskyer LBK 2004)
  • ved bredden hadde en gruppe sigøynere slått leir
     (Lars Saabye Christensen: Sneglene LBK 2002)
9.1 
anlegge, legge, bygge med feste eller mellom stokker e.l.
EKSEMPEL
  • slå en bro over kløften
SITATER
10 
skjære, meie (gress e.l.) med ljå eller maskin
SITATER
  • han gik og slog om sommeren
     (Bjørnstjerne Bjørnson: Samlede digter-verker I 6)
  • højet var slått og lå i såter
     (Bjørnstjerne Bjørnson: Samlede digter-verker I 42)
  • klokka 5 maatte vi være paa pletten for aa slaa
     (Olaf Gulbransson: Det var engang 23 1934)
  • hun slo høy med langsomme, kraftfulle bevegelser
     (Ola Bauer: Magenta LBK 1997)
  • faren din slo gresset i grøftene også
     (Odd Klippenvåg: Ljublju LBK 2011)
  • rense takrenner og slå plen
     (Helene Uri: Hålke 158 2016)
11 
ved kort rask berøring eller trykk med fingrene eller med et redskap spille, frembringe toner, lyd (på musikkinstrument e.l.)
EKSEMPEL
  • slå på tromme
SITATER
UTTRYKK
slå på stortromma
11.1 
frembringe (toner) på musikkinstrument
EKSEMPEL
  • slå (an) en tone på en harpe, på pianoet
SITAT
  • [Nora] slår de første takter af Tarantellaen
     (Henrik Ibsen: Et dukkehjem 122 1879)
11.2 
frembringe (alarmsignal eller annet signal) på tromme (eller trompet eller på annen måte)
UTTRYKK
slå alarm
slå anrop
slå tropp
11.3 
litterært, om fugl
 la lyde, synge (triller)
SITATER
12 
EKSEMPLER
  • slå et telefonnummer
  • slå på kassaapparatet
SITATER
  • en bunke checks som han slog paa tællemaskinen
     (Morgenbladet 1927/91/7/3)
  • piken bak disken slo øvet inn beløpene på sin maskin
     (Knut Faldbakken: Uår. Samlebind LBK)
13 
gjøre en (enkelt) kraftig, rask bevegelse (med kroppsdel, særlig hånd, arm)
EKSEMPEL
  • slå ut med hendene
SITATER
  • han slår med armene
     (Bjørnstjerne Bjørnson: Samlede digter-verker IX 134)
     | for å holde varmen
  • [Hilde] slår ligesom afvisende ud med hånden
     (Henrik Ibsen: Bygmester Solness 186 1892)
     | i sceneanvisning
  • [han] slog ut med næven
     (Tryggve Andersen: Fabler og hændelser 74 1915)
  • vi kan gå inn her, sa han og slo ut med hånden mot en halvåpen dør
     (Karl Ove Knausgård: Om sommeren 104 2016)
  • [han] sperrer opp øynene og slår ut med armene
     (Marie Aubert: Kan jeg bli med deg hjem 38 2016)
UTTRYKK
slå med nakken
slå flikkflakk
slå floke
13.1 
gjøre (gjentatte) kraftige, raske, urolige bevegelser frem og tilbake (særlig med en kroppsdel)
EKSEMPLER
  • slå med vingene
     | flakse
  • han slo omkring seg med stokken
SITATER
  • [han] stod og slog dernede imod os med et hvidt lagen
     (Jonas Lie: Rutland 64 1880)
  • [makrellen] vifter med finnen og slaar med spolen
     (Gabriel Scott: Kilden 105 1918)
  • bikkja pistret, reiste seg, og slo med halen
     (Øystein Lønn: Thomas Ribes femte sak LBK 1991)
UTTRYKK
slå om/omkring seg med
overført
 stadig gjøre bruk av
; strø om seg med
  • slå om seg med penger
  • slå om seg med fremmedord
  • og så den engelsken de slår omkring seg med, sånt de lærer av dårlig film og dårlige plater
     (Cora Sandel: Kjøp ikke Dondi 8 1958)
  • [han] tok til min farfars store misunnelse opp den vane å slå om seg med latinske fraser
     (Stig Holmås: Flukten fra kemneren LBK 1992)
13.2 
om fisk
 hoppe opp av vannet med et slag med halen (etter insekt, fiskeflue)
EKSEMPEL
  • ørreten slår etter fluen
UTTRYKK
slå på
hoppe opp av vannet og gripe fiskeflue
  • det vared ikke længe, før den ene halvstore ørret efter den anden slog paa
     (Jacob B. Bull: Folkelivsbilleder I 400 1904)
14 
(kraftig, raskt) bevege, føre (særlig kroppsdel) i en annen stilling
EKSEMPLER
  • slå hendene sammen
  • slå hælene, føttene sammen
  • slå vilt rundt seg
SITATER
  • [han] slår benene langsomt i kors
     (Bjørnstjerne Bjørnson: En fallit 27 1874)
  • [Ellida] slår hænderne for øjnene
     (Henrik Ibsen: Fruen fra havet 115 1888)
     | i sceneanvisning
  • hui, hvad det kunde blet af gamlingen, om han havde faat slaat armene rigtig ud!
     (Jonas Lie: Kommandørens døttre 47 1886)
     | fått armslag, anledning til å utfolde seg
  • hun slår plutselig begge hendene for ansiktet
     (Cora Sandel: Kjøp ikke Dondi 24 1958)
  • neimen, et ovnsrør, noe så artig, sier mor og slår hendene sammen ved synet av følget mitt
     (Tove Nilsen: G for Georg 166 1997)
14.1 
om firfotede større dyr, særlig hest
 sparke, spenne (vanligvis under forsvar, i opphisselse)
EKSEMPLER
  • hesten slo
  • elgen slår med forbena
SITATER
UTTRYKK
slå bakut
sparke med begge bakben samlet; jf. bakut
slå sko
se sko
14.2 
mest i faste uttrykk
 (med en rask bevegelse) gripe (tak, feste)
SITAT
  • det gjaldt at faa slaat tag noget steds
     (Jonas Lie: Rutland 68 1880)
UTTRYKK
slå kloen i
se klo
slå rot
se rot
slå land
slå lit til
se lit
15 
særlig om seil, flagg, klesplagg e.l.
 bevege seg raskt, urolig (ofte med smell) frem og tilbake (på grunn av vind)
; flagre
; blaffe
SITATER
  • så svart, som korpens vinge, slår i vejret vildt hans hår
     (Henrik Ibsen: Brand 52 1885)
  • [teltduken] skjevrede og slog i den friske kuling
     (Otto Sverdrup: Nyt Land I 143 1903)
  • seilene fikk anledning til å slå
     (Seilas 1938/27/2)
  • flagget slo i vinden
     (Karsten Alnæs: Bakenfor alle farger LBK 2008)
15.1 
særlig om flamme eller lys
 blaffe
; blafre
SITATER
  • ilden slog opover ham
     (Bjørnstjerne Bjørnson: Samlede digter-verker I 103)
  • lyset slog med blink tilbage
     (Henrik Ibsen: Digte 148 1875)
  • det slo lue op, en halv meter høi
     (Dagbladet 1931/82/2/1)
UTTRYKK
slå ned
om lyn
 treffe
; ramme
  • det lyn, hvis torden vi nys havde hørt, havde slaaet ned ikke langt fra huset
     (Conrad N. Schwach: Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 143)
  • et lyn slår ned
     (Henrik Ibsen: Catilina 135 1875)
  • han lukket øynene og ventet at et lyn skulle slå ned og brenne dem begge til døde
     (Agnar Mykle: Lasso rundt fru Luna 45 1954)
  • lynet slo ned flere steder
     (Gunnar Staalesen: 1900 Morgenrød LBK 1997)
16 
innstille (motor, apparat e.l. for å øke eller redusere fart, kraft)
EKSEMPLER
  • slå full fart akterover
  • slå sakte fart
SITATER
  • det rykkede voldsomt i dampskibet. Der var slaaet stop i maskinen
     (Lys og Skygge 1908/1/29 Kristian F. Biller)
     | fra fortellingen «Et Mennesketyveri»
  • losen slo straks stopp i maskinen
     (Norges Handels- og Sjøfartstidende 1937/149/5/5)
UTTRYKK
slå av
stenge av (lampe, ovn, apparat e.l.)
  • slå av motoren
  • når det er gudstjenester på radioen, fjernsynet, salmer i påsken, i jula, slår hun av
     (Vigdis Hjorth: Hva er det med mor 44 2000)
  • noen har glemt å slå av lyset over komfyren
     (Eivind Buene: Enmannsorkester LBK 2010)
slå på
skru, sette på (lampe, ovn, apparat e.l.)
  • det var noe feil ved termostaten; enten måtte ovnen være slått helt av … eller så sto ovnen på fullt og det ble altfor varmt
     (Peter Serck: Natten LBK 2010)
  • jeg vil slå [pc-en] av for ham og berører en piltast
     (Gunstein Bakke: Kontoret LBK 2000)
  • tenningen var slått av og vannet fosskokte i radiatoren
     (Axel Jensen: Ikaros 55 1957)
  • hun bøyde seg fram og slo på lampa
     (Ingvild H. Rishøi: La stå (2015) 81)
17 
raskt dra, trekke (gardin, teppe e.l.) (for eller fra)
SITATER
  • han slår forhængene tilside
     (Henrik Ibsen: Hedda Gabler 236 1890)
  • [hun] slår det [sjalet] over hodet
     (Henrik Ibsen: Rosmersholm 197 1886)
18 
i faste uttrykk
 bringe, føre (i en bestemt stilling)
SITAT
  • vinterseilene skal slås fra og slippes ned
     (Diderik Brochmann: Cassiopeia 45 1931)
UTTRYKK
slå i/igjen
lukke
  • han slog vinduet i
     (Tryggve Andersen: Samlede fortællinger I 185)
  • noen slo igjen en dør i etasjen under
     (Unni Lindell: Mørkemannen LBK 2008)
slå inn
bryte igjennom
  • [de hadde] forsøkt å lage seg brekkstenger og rambukker som kunne bryte opp jernet i sprossene, slå inn de veldige dørene
     (Øivind Hånes: Permafrost LBK 1998)
slå sammen
lukke, folde sammen
  • slå sammen en bok
  • slå sammen en paraply
slå sine pjalter sammen
slå opp
1 
åpne
  • slå opp øynene
  • slå opp en paraply
  • slå opp latterdøren
     | jf. latterdør
  • [kvernknurren] slog op et forfærdeligt brøl
     (P.Chr. Asbjørnsen: Norske Folke- og Huldre-Eventyr 169 1879)
     | åpnet munnen og satte i et brøl
  • [hun] slår døren vidt op
     (Henrik Ibsen: Rosmersholm 52 1886)
  • han slog op en stygg skratt
     (Hans E. Kinck: Flaggermus-vinger 11 1895)
     | åpnet munnen og satte i å le stygt
  • refleksivt
     
    knappen som skulle få paraplyen til automatisk å slå seg opp
     (Dag Solstad: Genanse og verdighet 37 1994)
  • døra til kjelleren ble slått opp med et pang
     (Kim Småge: Koksbiter og trollsplint LBK 1999)
2 
åpne, se etter i et oppslagsverk e.l. (for å undersøke noe)
  • slå opp noe (i en bok)
     | ved å åpne, undersøke i en bok finne stedet for en opplysning
  • [hun] slår albumet op
     (Henrik Ibsen: Hedda Gabler 117 1890)
  • han slog op logarithmer
     (Jonas Lie: Gaa paa! 154 1882)
  • han gikk ned i «Fedrelandet» og slo henne [skjønnhetsdronningen] op
     (Sigurd Hoel: Sesam sesam 329 1938)
     | undersøkte i boken hva hun het
  • hva heter lupus i hunkjønn? Ved første anledning skal jeg slå det opp
     (Agnar Mykle: Rubicon 105 1965)
  • vennligst ta frem et atlas og slå opp på Afrika
     (Arne Olav Brundtland: Fortsatt gift med Gro LBK 2003)
  • jeg visst for lite [om amerikansk fotball], måtte slå det opp
     (Ole Robert Sunde: Penelope er syk 24 2017)
slå etter
muntlig
 åpne et oppslagverk e.l. (for å undersøke noe)
  • slå etter i en bok
slå opp en seng
se seng
slå ut
brette ut
; folde ut
slå ut håret
se hår
slå stort på
 (etter middelnedertysk upslān, grunnbetydning 'slå opp, åpne (visstnok for pungen)')
opptre flott og storslagent
  • Romarino kjøbte sig et hus, og slog svært stort paa
     (Alexander L. Kielland: Skipper Worse 185 1882)
  • det går alltid galt med sånne som skal slå stort på
     (Aksel Sandemose: Varulven 354 1958)
slå sammen
samle, forene (til en helhet)
slå under et seil
sjøfart
 bende (særlig skværseil til )
slå en talje på (et tau/fall)
sjøfart
 anbringe, huke (i stropp e.l.)
18.1 
især om dør, vindu
 gå (i en viss retning)
SITATER
  • imorgen slaar fængselsdøren ilaas bag en mor, som voved at lyve, stjæle, lure og lokke
     (Amalie Pettersen: Omkring Petters-Pladsen 84 1919)
  • en bildør slår igjen
     (Simon Stranger: Leksikon om lys og mørke 153 2018)
UTTRYKK
slå ut
om vindu, dør
 svinge utover
  • han ble stående fortumla med bare sokkene på der døra slo ut
     (Per Petterson: Ut og stjæle hester LBK 2003)
19 
helle
; øse
; tømme
EKSEMPLER
  • slå vann på potteplantene
  • slå vaskevannet ut av bøtten
SITATER
  • han sprang omkring med vand i floshatten og slog paa varmen
     (Johan Falkberget: Bør Børson jr. 137 1920)
  • Ramstad slo i sig en stiv dram
     (Sigurd Hoel: Fjorten dager før frostnettene 220 1935)
  • jeg slår kaldt vann i ansiktet
     (Tove Nilsen: Skyskrapersommer LBK 1996)
  • Alma slo vannet av potetene, og så kunne de alle sammen sette seg til bords
     (Gaute Heivoll: Før jeg brenner ned 54 2010)
  • hun slår ut den siste resten av den kalde, bitre kaffen i utslagsvasken
     (Helene Uri: Hålke 170 2016)
UTTRYKK
slå lens
se lens
19.1 
særlig fløtning
 la styrte eller gli
EKSEMPEL
  • slå tømmer (ut) i elven
20 
særlig sjøfart
 tvinne (tau, trosse) vanligvis av hamp eller jerntråd
 | jf. også treslått, firslått og slagning
EKSEMPEL
  • slå rep
SITAT
  • har du se’t den nye svære bugsertrosse, vi har slaa’t til Phønix?
     (Jonas Lie: Rutland 114 1880)
UTTRYKK
slå seg opp
om tau
 gå opp i slagningen
; åpne seg
20.1 
knytte
EKSEMPEL
  • slå (en) knute
SITATER
  • [jeg] slår halstørklædet ud i et par flagrende ender
     (Henrik Ibsen: Vildanden 59 1884)
     | knytter det slik at det ender i
  • [båndet] hadde slaat knute paa sig
     (Kristian Elster d.y.: Bonde Veirskjæg 204 1930)
  • faren har slått knuter i alle fire hjørnene på det hvite lommetørklet og trukket det over hodet
     (Bjørg Vik: Små nøkler, store rom 208 1988)
20.1.1 
sjøfart
 legge (tørn, knop e.l.)
EKSEMPEL
  • slå en stoppeknop på en taljeløper
21 
legge, vikle (omkring noe(n))
EKSEMPLER
  • slå papir om en pakke
  • slå hyssing rundt pappesken
  • hun slo armene om halsen på ham
SITATER
  • [han] slår armen om hende
     (Henrik Ibsen: Brand 16 1885)
  • [han] slog i en hast rebet om sig
     (Jonas Lie: Rutland 40 1880)
  • konservatoren hadde slått et papir om bildet
  • [de] slo jakkene tettere om kroppen
     (Gaute Heivoll: Før jeg brenner ned 20 2010)
  • hun slår armene rundt mammas liv og borer hodet inn i magen hennes
     (Line Baugstø: Kvinnen i den lille gondolen LBK 2002)
22 
danne (rynker, folder e.l.)
SITATER
  • hun blev spiss om munden og slog rynker i panden
     (Johan Bojer: Samlede verker I 37)
  • han var så tynn. T-trøya slo folder rundt han
     (Kjersti Scheen: Månefeen LBK 1993)
UTTRYKK
slå krok på seg
se krok
slå krøll på seg
23 
danne (revne, sprekk e.l.)
SITATER
  • [isen] slog råker
     (Fridtjof Nansen: Fram over Polhavet II 11 1897)
  • isen slog spræk
     (Hans Aanrud: Fortællinger II 19 1923)
  • tørken gjorde at grunnen slo revner under føttene på dem
     (Knut Faldbakken: Uår. Samlebind LBK)
24 
(særlig ved håndbevegelse eller med redskap) trekke (linje, figur e.l.)
EKSEMPEL
  • slå en sirkel med passeren
SITATER
UTTRYKK
slå en strek over
24.1 
ved bevegelse med kroppen (bøyning, sprang e.l.) beskrive, danne (en bestemt figur)
EKSEMPEL
  • slå kollbøtte
UTTRYKK
slå stiften
slå hjul
se hjul
24.2 
legge, sette (vakt, ring av personer e.l. omkring)
SITAT
  • Ejndride, sønnen, slaar vagt om huset
     (Bjørnstjerne Bjørnson: Samlede Digte I 82)
UTTRYKK
slå krets om
slå ring om/rundt
se ring
25 
med et støt, voldsomt trenge (igjennom)
SITAT
  • en bombe som rammer selve bygningen her vil altså slå helt tilbunns
     (Tidens Tegn 1938/109/12/2)
UTTRYKK
slå (i)gjennom
overført, særlig om kunstner eller kunstverk
 bli alminnelig anerkjent
; ha sitt gjennombrudd
  • slå igjennom som forfatter
  • [Dolly Parton] slo igjennom med låta «Dumb Blonde» i 1967
     (Marta Breen: Piker, vin og sang 260 2006)
26 
(plutselig, voldsomt) fare (ofte med smell eller brak)
SITATER
  • gangdøren slog i efter ham
     (Jonas Lie: Faste Forland 8 1899)
  • døren slog op, Herborg kom ind
     (Hans E. Kinck: Emigranter 116 1904)
  • jeg syntes jeg hørte at loftsdøra sto og slo
     (Tormod Haugen: Øglene kommer LBK 1991)
26.1 
om sjø, uvær e.l.
 komme (brått) farende, fare (i en bestemt retning)
EKSEMPLER
  • bølgene slo inn i båten
  • røyken slår ned
  • regnet slo mot frontruten
SITATER
  • der slår et uvejr over fjord
     (Henrik Ibsen: Brand 44 1885)
  • i det samme slog røg op af piben
     (Bjørnstjerne Bjørnson: Samlede digter-verker III 216)
26.1.1 
om torden
 drønne
SITAT
27 
særlig om lukt, syns- eller lydinntrykk
 (voldsomt, plutselig) bølge, komme (mot noen)
EKSEMPEL
  • stanken slo mot meg da jeg åpnet døren
SITATER
  • [der] slog … en underlig lugt imod ham
     (Bjørnstjerne Bjørnson: Samlede digter-verker I 463)
  • fra de bratte berghamre slog ekkoet tordnende tilbage
     (Otto Sverdrup: Nyt Land I 241 1903)
  • noen digre, svarte overskrifter over hele første side slår mot meg: EUROPA STÅR I BRANN!
     (Inger Hagerup: Det kommer en pike gående (1989) 51)
28 
styrte seg, stupe, falle, fare (ned fra, gjennom luften)
SITATER
  • her ligger duefjedre jo; her slog en høg forvist
     (Henrik Wergeland: Samlede Skrifter II 252)
  • overført
     
    lykkelige egn, hvor hans røst og lære ikke har slåt ned
     (Henrik Ibsen: Kejser og Galilæer 30 1873)
     | funnet anklang, grobunn
UTTRYKK
slå ned på
om person
 kaste seg over, gå løs på (for å ta i besittelse, utnytte, eller for kritisere, straffe)
  • hun slår hardt ned på slendrian
  • han har slått ned på [operaen] «Kappen» som godt egnet for eksperimentet
     (Aftenposten 1934/94/4/5)
  • jeg var jo helt klar over at vår engelsklærer ville slå ned på oss lekseskulkerne med en eneste gang
     (Inger Hagerup: Det kommer en pike gående (1989) 138)
slå ned i
om inntrykk, tanke
 plutselig (og kraftig) komme over, besette
  • så slog den tanke ned i mig
     (Henrik Ibsen: Bygmester Solness 35 1892)
  • en svart og svimmel skrekk slo ned i henne
     (Atle Næss: Østre linje LBK 1994)
29 
i uttrykk for det å komme sammen, gjøre noe sammen
SITAT
UTTRYKK
slå an (med)
 | sjelden slå an på
innlede samtale med og gi seg i følge med (en person av det annet kjønn)
  • klokkeren skulle vel ikke sitte og slå an med Bertille
     (Johan Falkberget: Simen Mustrøen og andre fortellinger 28)
  • så kom han altsaa bort og snakket til os – slog an, som det heter med et fint uttryk
     (Sigrid Undset: Jenny 169 1911)
  • de [hadde] prøvd å slå an på et par jenter, med dårlig resultat
     (Fredrik Skagen: Nattsug 146 1995)
slå lag med
se lag
slå seg i lag med
se lag
slå følge (med noen)
30 
i uttrykk for forhold og kommunikasjon
UTTRYKK
slå av
innlate seg i
  • slå av en handel med noen
  • slå av en prat
  • muntlig, foreldet
     
    vi har mange ganger slaat av en rangel sammen
     (Gunnar Heiberg: Samlede dramatiske verker I 109)
     | ta seg en rangel
slå på/frempå
antyde
; foreslå
 | jf. orde frempå
  • [han hadde] slaat paa til apotekeren, at sakføreren kanske hadde lungebetændelse
     (Tryggve Andersen: Samlede fortællinger II 66)
  • han Elezeus slog frampaa om at faa være med ham paa Lofoten
     (Johan Bojer: Samlede verker IV 21)
  • han kunde prøve å slå frampå for Putman iallfall
     (Barbra Ring: Marcus Gjøgs medaljong 91 1938)
  • gang på gang hadde hun slått frempå om eiendommer ved sjøen som var til salgs
     (Odd Selmer: Og verden var som ny LBK 1992)
slå til
gå med på tilbud, forslag e.l.
; godta
  • jeg tilbød henne jobb og hun slo til
     (Knut Faldbakken: Uår. Samlebind LBK)
  • den eneste måten å reversere denne utviklingen på, var å slå til raskt og hensynsløst
     (Bernt Rougthvedt: Med penn og pistol LBK 2010)
slå opp (en forlovelse)
 (grunnbetydning 'oppheve en avtale ved å skille de to parters sammenholdte hender med et slag nedenfra oppover')
heve
slå opp (med noen)
1 
nå sjelden
 heve forlovelsen med noen
2 
avslutte et kjærlighetsforhold
; gjøre det slutt
  • nu har han Nils i Vælta slaat op med hende
     (Knut Hamsun: Segelfoss By I 112 1915)
  • du har ikke hooka med noen siden dere slo opp, har du det?
     (Skam Sesong 2, episode 2)
slå konkurs
erklære konkurs
  • det store amerikanske finanskonsernet Lehman Brothers ble slått konkurs
     (Torgrim Eggen: Jern LBK 2010)
slå tilbake
(skriftlig eller muntlig) forsvare seg mot kritikk eller beskyldninger
  • det ble gitt spalteplass til at Nansen hadde uttalt til en engelsk avis at å holde foredrag i Amerika var like ille som oppdagelsesreisene… Nansen forsøkte fra tid til annen å slå tilbake
     (Carl Emil Vogt: Fridtjof Nansen LBK 2011)
slå i hartkorn
30.1 
muntlig
 fortelle (noe usant)
SITATER
  • [dette] var en skrøne, som han hadde slaat for at gjøre sig mer bereist, end han var
     (Peter Egge: Inde i Fjordene 327 1920)
  • kanskje slår jeg en løgnhistorie
     (Magnhild Haalke: Dagblinket 193 1937)
UTTRYKK
slå en plate
31 
ytre seg, vise seg (ved en virkning)
SITAT
  • naar en kommer i frisk luft, vil brændevinet gjerne slaa til hodet
     (Gabriel Scott: Jernbyrden 213 1919)
     | gå til hodet
UTTRYKK
slå an
nå sjelden, især om vaksine
 gi utslag
  • vaksinen hadde ikke slått an
slå ut
1 
om sykdom
 vise seg med synlige symptomer eller utvikle seg
  • om vaaren … slog mæslingerne ud paa mig
     (Conrad N. Schwach: Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 494)
2 
springe ut
; utfolde seg
  • slå ut i full blomst
  • det liv, som ikke fik slå ud i stuen
     (Bjørnstjerne Bjørnson: Samlede digter-verker III 192)
  • hans kærlighed slog ud i glade sange
     (Henrik Ibsen: Kærlighedens komedie 55 1873)
     | gav seg utslag, uttrykk i
  • vi kaller det dårlige erfaringer når noe ikke slår ut til vår fordel
     (Linda Lai: Dømmekraft LBK 1999)
slå ut i
resultere i
; føre til
slå inn
1 
overført
 vise seg
; komme til uttrykk
  • ikke på noe tidspunkt slår forsoning og sentimentalitet umotivert inn
     (Erik Bjerck Hagen: Livets overskudd 280 2013)
2 
treffe til, varsle riktig, gå i oppfyllelse
  • det [du spådde] slog ej ind
     (Henrik Ibsen: Brand 83 1885)
  • somme tider slaar det [barometeret] ind, og ligesaa ofte slaar det ikke ind!
     (Hans E. Kinck: Livsaanderne 21 1906)
slå opp
1 
åpne seg
2 
om sykdom
 gjøre seg gjeldende
  • podagraen havde slaaet op i maven
     (Halfdan Kjerulf: Av hans efterladte papirer 1847–1868 31)
  • det var gigten, som slog op
     (Jonas Lie: Gaa paa! 272 1882)
     | begynte igjen
slå opp med
om vær, dialektalt
 plutselig sette inn med
; komme med
slå til
1 
være tilstrekkelig
; strekke til
2 
om forutsigelse, spådom, beregning
 gå i oppfyllelse
; vise seg å være riktig
; passe
  • navnet slår ialfald til
     (Henrik Ibsen: Fru Inger til Østråt 100 1874)
  • denne gang iallfall har spaadommen slaat til
     (Fædrelandsvennen 1930/158/2/1)
3 
ha, gi (godt, ønsket) resultat, utbytte e.l.
  • fisket har slått bra til
  • De blir mett [på denne rimelige restauranten] og på enkelte dager kan kokken slå til
     (Gunnar Brinck og Harry Sjøgren: Guide til Europas natteliv 12 1972)
     | lage utmerket mat
32 
sjøfart, om seilbåt, seilskip
; gjøre slag
EKSEMPLER
  • pass hodet, nå slår vi!
  • slå seg opp mot vinden
SITAT
  • [båten lå] foran og kunde slå rett foran stevnen på Varg
     (Tidens Tegn 1933/161/5/3)
UTTRYKK
slå forover
33 
i uttrykk for det å endre noe eller begynne med noe
UTTRYKK
slå av
 (etter middelnedertysk afslān; jf. middelnedertysk slān 'regne')
redusere, minske krav, fordring
  • slå av på prisen
  • slå av på sine fordringer
  • vi må nok slå av litt både på det ene og det andre, hvissom at vi skal mene på å få non fredelig løsning
     (Ove Arthur Ansteinsson: Det røde vælde 208 1912)
  • slå av på store og beskedne krav
     (Arnulf Øverland: Brød og vin 126 1924)
slå i
sette i (skrik, brøl, latter)
slå inn på
1 
om vei, retning e.l.
 styre inn på, følge
2 
gi seg av med
; begynne på
  • [hun] vilde ikke slaa ind paa spøgen
     (Alexander L. Kielland: Fortuna 15 1884)
     | bli, være med på
  • i ungdommen blev [han] fisker og siden slog [han] ind paa handel
     (Peter Egge: Inde i Fjordene 132 1920)
  • jf. også
     
    han vilde slaa ind i samme tone som hun
     (Knut Hamsun: Segelfoss By II 109 1915)
  • så skjønte jeg at mengda hadde slått inn på det som kalles for «den brente jords taktikk»
     (Bergljot Hobæk Haff: Den guddommelige tragedie 353 1989)
slå om
skifte om til det motsatte eller til noe meget forskjellig
  • nu slog jeg, som det heder, om i en anden gade, og tog for fullt alvor fat paa at studere jus
     (Conrad N. Schwach: Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 216)
  • da slog stemningen hvast om
     (Bjørnstjerne Bjørnson: Samlede digter-verker II 363)
  • det slog om i søndenveir
     (Hans E. Kinck: Emigranter 296 1904)
  • jeg skjønte allerede som barn at jeg måtte slå om dialekten for å gli inn i miljøet
     (Kjetil Stensvik Østli: Politi og røver LBK 2009)
slå opp
1 
håndarbeid
 legge opp (masker på nytt strikke- eller hekletøy)
  • slå opp masker på rundpinne
2 
veving
 legge opp (garn på rennebom)
  • slå opp garnet til et teppe
slå opp (til) brød
1 
bakerfag
 forme deig (til brød)
  • han delte og veide emnene før jeg hjalp ham med å slå opp brødene
     (Jan Kjærstad: Tegn til kjærlighet 230 2002)
2 
overført
 planlegge
  • jeg slår ikke op til større brød enn jeg får bakt
     (Herman Wildenvey: Høstens lyre 37 1931)
  • jf. også
     
    jeg gaar og slaar op en stor dejg, men Gud ved, jeg trænger to aar kanske
slå over
 (opprinnelig om vektstang som vipper over)
1 
plutselig gå over til, endre seg
  • veiret er ved at slaa over
     (Bjørnstjerne Bjørnson: Samlede digter-verker I 488)
  • stemmen slår over
     (Henrik Ibsen: Brand 99 1885)
  • [vennskapet] slog over i forgudelse
     (Henrik Ibsen: Rosmersholm 135 1886)
  • hun slog let over fra det ene maalføre til det andre
     (Peter Egge: Inde i Fjordene 190 1920)
  • angsten under den faretruende nedkomsten hadde ikke slått over i gledestårer da sønnen var et faktum
     (Tor Bomann-Larsen: Folket. Haakon & Maud II LBK 2004)
2 
bevege seg over
  • flammene slo over fra garasjen til huset
  • bølgene slo over båten
slå til
om hund
 begynne, ta los
slå ut
1 
særlig om viser på instrument e.l.
 svinge ut
; gjøre utslag
  • magnetnålen slo voldsomt ut
  • overført
     
    m.h.t. det åndelige klima her, så begynner jeg å bli nokså immun og flegmatisk; min pendel slår ikke særlig sterkt ut
     (Jens Bjørneboe: Brev i utvalg 87)
2 
jakt, særlig om hund eller vilt under los, forfølgelse
 ta retning ut til siden
  • [hunden] slår ut og blir borte
     (Aftenposten 1932/227/1/6)
  • [reinflokkene] slog langt ut og var vanskelig at holde sammen
     (Carl Schøyen: Tre stammers møte 167 1919)
34 
refleksivt
 
slå seg
om gjenstand, materiale, særlig tre
 bli skjev
; bøye seg
; kaste seg
EKSEMPEL
  • døren har slått seg
SITAT
34.1 
mest dialektalt
 bli fuktig og bløt
SITAT
  • [i sommertiden, da] brødspise enten «slår sig» eller blir stenhård
     (Dagsposten 1931/173/3/6–7)
34.2 
om kulde
 avta, bli mindre sterk
SITAT
  • saa slaar den [kulden] sig idag, alle husmurer nede i byen skyter is og rimer
     (Hans E. Kinck: Foraaret i Mikropolis 191 1926)
35 
refleksivt
 
slå seg
om bevegelse eller endring av tilhold eller gjøremål
35.1 
særlig om fugl
 kaste seg (i en bestemt retning)
SITATER
  • tunge vingeslag af en fugl, der slog sig ind
     (P.Chr. Asbjørnsen: Norske Folke- og Huldre-Eventyr 79 1879)
  • [høken] slår sig ned på Svartetind
     (Henrik Ibsen: Brand 37 1885)
  • den gyllenbrune fisken [hang] et kort øyeblikk i løse luften før den stupte ned i dypet igjen. Og slo seg av
     (Per Erik Borge: Myrmannen 32 2002)
35.2 
begi seg, ta veien, komme seg (i en bestemt retning)
SITAT
  • [budeien] gik foran og lokked … Buskapen slog sig efter
     (Jacob B. Bull: Folkelivsbilleder II 31 1904)
UTTRYKK
slå seg i lag med
se lag
slå seg i hop (med)
 | slå seg sammen (med)
gå i lag med
  • jeg hadde mye til overs for Birgit og ville gjerne foreslått vi skulle slå oss sammen
     (Aksel Sandemose: Varulven 221 1958)
  • enkelte mannlige karriereoffiserer ønsker å slå seg i hop med underdanige kvinner
     (Jon Michelet: Aftensang i Alma Ata LBK 2003)
slå seg til
slutte seg til
slå seg på/for
om sykdom, onde e.l.
 sette seg fast i
; angripe
  • man frygtede for, at gigten skulde slaa sig paa hjertet
     (Jonas Lie: Faste Forland 251 1899)
  • den sure lukt slog sig for brystet
     (Kristian Elster d.y.: Bonde Veirskjæg 168 1930)
slå seg på
begynne med (en bestemt virksomhet)
  • slå seg på læreryrket
slå seg på flasken
  • han slog sig af fortvilelse paa drik
     (Henrik Wergeland: Samlede Skrifter VII 56)
  • slå sig på politik
     (Henrik Ibsen: Hedda Gabler 100 1890)
  • hun hadde slaat sig paa at sope fjøsgulvet
     (Hans E. Kinck: Kirken brænder 85 1917)
  • lenge hadde han tenkt å slå seg på fremstilling av fruktvin
     (Aksel Sandemose: Varulven 154 1958)
  • han har slått seg på drikk og svir
     (Bergljot Hobæk Haff: Den guddommelige tragedie 44 1989)
35.3 
med adverb som for, ned, til
 gi seg til, ta (midlertidig eller varig) opphold (på et sted en er kommet til)
SITAT
  • hun slog sig for i Staviken
     (Per Mork: Høstbrand 18 1918)
UTTRYKK
slå seg ned/til
1 
bosette seg
; få tilhold
  • her skulde jeg gladelig slå mig ned
     (Henrik Ibsen: Efterladte Skrifter I 296)
  • rasehatet var blusset mer og mer opp, ikke bare i Oslo, men også i de små byene der innvandrere hadde slått seg ned
     (Finn Carling: Gjensyn fra en fremtid 290 1988)
2 
finne seg til rette
; sette seg (ned)
  • siden du er kommen, så ta’ af dig og slå dig ned
     (Henrik Ibsen: Vildanden 68 1884)
  • det var den grisen, som ikke vilde slaa sig til
     (Hans Aanrud: Fortællinger II 190 1923)
     | roe seg, trives på det nye stedet
  • [en kvinne] parkerer barnevognen og slår seg til ved et av bordene på uteserveringen
     (Marit Opeide: Øyeblikk av øst LBK 2008)
slå seg til ro
se ro
slå seg til ro med
se ro
slå seg til tåls
se tål
35.4 
oppføre seg (på en bestemt måte)
SITATER
  • han slog sig nok saa galen
     (Henrik Wergeland: Samlede Skrifter III 510)
  • I kan slå jer trygt tilfreds
     (Henrik Ibsen: Brand 249 1885)
  • han fik slaa sig haard og ende dens [fuglens] tilværelse
     (Jonas Lie: Trold. Ny Samling 15 1892)
  • dersom at han [oksen] nu bare ikke slaar sig gal for dig
     (Knut Hamsun: Markens Grøde I 66 1917)
UTTRYKK
slå seg løs
se løs
slå seg vrang
1 
om person eller dyr
 gjøre seg vanskelig
; bli motvillig, gjenstridig
  • din mor slog sig vrang
     (Henrik Ibsen: Gengangere 12 1881)
  • den næste [ku] tok til at skape sig vrang
     (Sigrid Undset: Korset (1923) 25)
  • han slog sig bestandig vrang og umedgjørlig i det senere
     (Johan Falkberget: Fimbulvinter 87 1919)
  • far slo seg alvorlig vrang
     (Steffen R.M. Sørum: Fundamentalt nå LBK 2002)
  • han nekter å komme. Han har slått seg vrang
     (Lars Saabye Christensen: Magnet 339 2015)
  • [han var] redd for at kameraten ville slå seg vrang og nekte å gi fra seg bilnøklene
     (Tove Nilsen: Kvinner om natten LBK 2001)
2 
slutte å fungere
; gå i stå
  • motoren slo seg vrang
  • Rodrik hadde naturligvis skrevet ned alt sammen … for at innholdet ikke skulle gå tapt om maskinen slo seg vrang
     (Tor Åge Bringsværd: Slipp håndtaket når du vrir LBK 2011)
  • ryggen til far slo seg vrang for alvor
     (Heidi Marie Kriznik: Applaus LBK 2002)
3 
om vær, sjø e.l.
 vise seg fra sin uheldige side
; ikke svare til forventningene
  • været slo seg vrangt på fjellet
  • sjøen slog sig vrang sommetider
     (Kirsten Bergh: Lorck sine 238 1945)
     | gav ikke fisk
  • jf.
     
    værgudene hadde slått seg vrange
     (Atle Næss: Innersvinger LBK 2002)
slå seg utav
om ku
 slutte å gi melk
  • [seterjenten fortalte] om alle dyrene og om budraatten, hvem som hadde melket med, og hvem som hadde slaat sig utav
     (Hans Aanrud: Fortællinger for barn I 71 1917)