Søk

slit

slit 
substantiv
BØYNINGet; slitet
UTTALE[sli:t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til slite
BETYDNING OG BRUK
kraftig riving, rykk
; det å slite(s)
1.1 
mest muntlig
 smerte, skade eller sykdom pga. overanstrengelse
SITATER
  • sugende slit under bringen
     (Hans E. Kinck: Flaggermus-vinger 104 1895)
  • [en] dame falt forkjert og fikk et slit i ryggen
     (Arbeidet 1936/85/3/3)
; belastning
; påkjenning
; det å slite(s)
SITATER
  • [trappens] høie trin var glatte av slid
     (Tryggve Andersen: Samlede fortællinger I 190)
  • arbeidet [er ikke bare] slit på kropp og sinn, men også hovedformen for deltagelse i samfunnslivet
     (Håvard Nilsen og Dag Østerberg: Statskvinnen LBK 1998)
tungt arbeid eller strev
; det å slite
EKSEMPLER
  • et liv i fattigdom og slit
  • det var et slit å sykle opp den bratte bakken
SITATER
  • tungt slid
     (Alexander L. Kielland: Fortuna 176 1884)
  • i det daglige slid var han jevn og lun
     (Otto Sverdrup: Nyt Land I 504 1903)
  • [ånden må råde] i al din slid
     (Henrik Ibsen: Kærlighedens komedie 130 1873)
  • et uavlatelig slit med økonomien
     (A.H. Winsnes: Det norske Selskab 438 1924)
  • husmannsplassene [lå] der, mosegrodde og grå, tynget av slit og fattigdom gjennom mange hundre år
     (Torill Thorstad Hauger: Oppbrudd LBK 1991)
3.1 
ofte i ordpar sammen med ord med lignende betydning
SITATER
  • etter mye slit og strev hadde han greid å heise en knøttliten tøyfille i mastetoppen
     (Arild Nyquist: Giacomettis forunderlige reise LBK 1988)
  • Aa, du ulykkeligste kryb … hvad har du nu for alt dit slid og dit slæb!
     (P.Chr. Asbjørnsen: Norske Folke-Eventyr (1871) 107)
  • han skal trøste oss i vårt arbeid og i alt vårt slit og slep med den jorden som Herren har forbannet
     (Karl Ove Knausgård: En tid for alt LBK 2004)
  • det var med mye møye og slit han etter hvert hadde maktet å gjenfinne et språk han kunne bruke
     (Peter Serck: Natten LBK 2010)