Det Norske Akademis Ordbok

snøring

snøring 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; snøringen, snøringer
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
snøringen
ubestemt form flertall
snøringer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[snø:`riŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til snøre, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
1 
det å snøre(s)
EKSEMPEL
  • snøring av støvler
2 
lisse(r), snor(er) til å snøre med
SITATER
  • [lærhoser] med en split over vristen og snøring over
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken I 356 1925)
  • teltet var i to deler med kauser og snøring
     (Gabriel Scott Alkejægeren 197 1933)
  • den vonde snøringen på den skoen kunne han slettes ikke greie
     (Anne-Cath. Vestly Ole Aleksander på farten 14 1954)
  • Mie og Leah har like tøysekker med snøring, bare i forskjellige farger
     (Ellen Sofie Lauritzen Må. Ha. Katt! 37 2021)
3 
UTTRYKK
ha snøring
muntlig, særlig med nektelse
 vite noe
; ha peiling
  • jf.
     
    du må da for pokker skjønne at fyren ikke eier snøring
     (Ingvar Ambjørnsen Sannhet til salgs 40 1990)
  • Roar Åsheim hadde en viss nese for talent, men han hadde ikke økonomisk snøring
     (Torgrim Eggen Den nye Dylan 10 1997)
  • Elvis [overlot] regnskapet til faren Vernon, en mann med sju års skolegang og null snøring på økonomi
     (Kjetil Rolness Elvis Presley 101 1998)
  • mannen hadde ikke snøring på hvor blinklyset var
     (Gaute Bie Pure Popmusicbaby! 29 2003)