Søk
sno 
verb
BØYNINGsnor, snodde, snodd, snoing
UTTALE[sno:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt snúa; samme ord som snu; se også snoning
BETYDNING OG BRUK
litterært, foreldet
 snu
SITATER
  • de står en fri mand ivejen, hvor han så snor og vender sig
     (Henrik Ibsen: En folkefiende 152 1882)
  • [hestene] havde snoet sig fra veiret og stod ubevægelige som støtter
     (Halfdan Kjerulf: Av hans efterladte papirer 1847–1868 222)
tvinne, vinde (snor, hår e.l.)
SITATER
  • snoede muskler
     (Henrik Wergeland: Samlede Skrifter I,1 49)
     | kraftig spente
  • [hun] hadde håret snodd i en ring om issen
     (Gabriel Scott: Våren 159 1940)
  • doktoren snodde sin bart
     (Hans Aanrud: Fortællinger I 10 1923)
  • tykke sprinkler av snoet jern dækket [rutene]
     (Øvre Richter Frich: Den gyldne pest 83 1914)
  • i adjektivisk perfektum partisipp
     
    den snodde taklisten
     (Gabriel Scott: Våren 112 1940)
  • hun snor [skjerfet] til en langstrakt orm og knytter det rundt håret
     (Bergljot Hobæk Haff: Den guddommelige tragedie LBK 1989)
refleksivt
 
sno seg
 løpe i buer, buktinger
; bukte seg
; slynge seg
; snirkle seg
SITATER
  • stien snoede sig op ad klevens spalt i slangebugt
     (Jørgen Moe: Samlede Skrifter I 25)
  • elva snor seg … som en solslapp slange
     (Torbjørn Færøvik: Buddhas barn LBK 2006)
  • [slangen] hadde snodd seg sammen, og lå der i en diger kveil
     (Karin Fossum: Jeg kan se i mørket LBK 2011)
  • en tatovering … snodde seg nedover armen [hans]
     (Lars Saabye Christensen: Sluk LBK 2012)
bevege (seg eller noe) (med smidighet) i svinger, buktninger
SITATER
  • [Isak fisker] snoede farkosten nok saa vakkert baade mellem og over styrtsøerne
     (P.Chr. Asbjørnsen: Norske Folke- og Huldre-Eventyr 55 1879)
  • hun opfangede hans blik, som i et grisk kast ligesom snoede sig om hende fra top til taa
     (Alexander L. Kielland: Jacob 152 1891)
  • Isaac havde snoet sig igjennem trængselen helt frem til den forreste række
     (Vilhelm Krag: Isaac Seehuusen 283 1900)
  • etter å ha snodd oss ned fra Alpene … løste vi togbillett og spiste og drakk oss frem til den spanske høysletten
  • de tok den blå trikken, og lot seg bedagelig sno gjennom byen inne i den
     (Dag Solstad: T. Singer LBK 1999)
  • båten snodde seg først ut mellom minebeltene og satte så farten opp ute på Byfjorden
     (Arnfinn Haga: Skyggen LBK 2009)
  • hun tente enda en sigarett og røken snodde seg i sirkler langs det dype fløyelet i de høye setene
     (Lars Saabye Christensen: Bernhard Hvals forsnakkelser LBK 2010)
  • hun snor seg ut av armene hans
     (Tonje Røed: Ferie LBK 1999)
UTTRYKK
sno seg som en ål
overført
 opptre lurt, sleipt
  • han snodde seg forbi alle spørsmålene som en ål
     (Nils Gullak Horvei: Følg meg LBK 2012)
4.1 
refleksivt
 
sno seg
ofte med adverbial bestemmelse
 handle på en (sleip) måte som gagner en selv
EKSEMPEL
  • vite å sno seg
SITATER
  • [Wolfgang] kunne ikke sno seg slik som faren kunne, han hadde ikke dennes kjølige intelligens
     (Børre Qvamme: Wolfgang Amade Mozart 100 1943)
  • styrtrike næringslivsledere som er alltid klarer å sno seg rundt lovverket
     (Thomas Lundbo: Synkere og svevere LBK 2010)
UTTRYKK
sno seg frem
komme seg opp og frem med list
  • man maa i verden frem sig snoe
     (Henrik Anker Bjerregaard: Fjeldeventyret 20 1925)
sno seg unna
med list komme seg unna
  • han klarte å sno seg unna mistankene
     (Kjell Ola Dahl: Mannen i vinduet LBK 2001)