Søk
stå 
verb
BØYNINGstår, stod eller sto, stått, ståing
UTTALE[stå:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
variantform av stande; infinitiv og presens trolig etter mønster av ; jf. dansk og svensk stå
BETYDNING OG BRUK
om person eller annet levende vesen med føtter; ofte brukt med adverbialt tillegg (især for sted eller måte), eller med betydningen stilt i motsetning til det å sitte eller det å ligge
 holde kroppen i rett oppreist stilling, vanligvis mens vekten hviler på føttene
EKSEMPLER
  • han måtte stå under hele togreisen
  • hunden stod med bena på bordet
  • stå på ett ben
  • stå i døren, døråpningen
  • stå i kø
  • stå stille
  • stå ubevegelig
  • stå med ryggen til
SITATER
  • folk sat og stod tæt langs væggene
     (Carl Schøyen: Tre stammers møte 56 1919)
  • fru Alving: «Så sæt Dem ned så længe.» – Engstrand: «Tak, jeg står så godt.»
     (Henrik Ibsen: Gengangere 135 1881)
  • en stående gylden løve
     (Henrik Ibsen: Kongs-Emnerne 167 1872)
  • der ligger Tyrken, og her står jeg!
     (Henrik Ibsen: Peer Gynt (1874) 165)
  • det kan du være så sikker på, som du står her
     (Henrik Ibsen: En folkefiende 185 1882)
  • [de] stod ved hendes dødsseng
     (Alexander L. Kielland: Skipper Worse 129 1882)
  • du kan stå bag på mejerne hos mig
  • det [er] første gang hun står på en scene
     (Dagbladet 1938/191/3/5)
     | opptrer på en scene
  • det er kø foran speilet i garderoben og Glenn står først
     (Lars Saabye Christensen: Herman LBK 1988)
  • hun stod i en avventende stilling
     (Gunstein Bakke: Kontoret LBK 2000)
  • [de] fant fram litt mat, som de spiste stående
     (Karl Ove Knausgård: En tid for alt LBK 2004)
  • i hver oppoverbakke tilbød jeg å gå av [sykkelen], men han sa nei, selv om han måtte stå og tråkke
     (Tove Nilsen: Nede i himmelen 7 2010)
  • det skrangler så jeg må stå på pedalene for ikke å få vondt i rompa
     (Per Petterson: Til Sibir LBK 1996)
UTTRYKK
stå på kne
ha knærne bøyd ned mot underlaget så kroppen hviler på dem, med lår og overkropp oppreist
 | jf. på kne
stå på hodet
se hode
stå på hendene
stå bunn
se bunn
1.1 
især med substantivisk predikativ, i uttrykk for seremoni, funksjon e.l.
SITATER
  • stå vagt hos kongsbarnet
     (Henrik Ibsen: Kongs-Emnerne 110 1872)
  • det var første gang hun stod akt
     (Chr. Skredsvig: Romaner og fortællinger I 69)
     | jf. akt
  • den gangen da Karsten stod konfirmant
     (Helene Uri: Den rettferdige 12 2009)
UTTRYKK
stå modell
stå for noen
stå modell for noen
stå til konfirmasjon
stå først på kirkegulvet
om konfirmant, om eldre forhold
 stå forrest under konfirmasjon (som den flinkeste i gruppen)
stå brud
se brud; jf. også brudgom
stå fadder til
stå til doms
se dom
1.2 
i lek, spill, især gjemsel
EKSEMPEL
  • den som ikke har gjemt seg nå, (den, han) skal, må, får stå!
SITAT
  • den, der … blev først brændt, maatte staae næstegang
     (Conrad N. Schwach: Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 21)
1.3 
i (faste) uttrykk hvor betydningen av kroppsstilling er mer eller mindre avbleket
EKSEMPLER
SITATER
UTTRYKK
stå over
nå sjelden, om kroppsarbeider
 arbeide på overtid
stå til
sjømannsspråk, især i kommando
 være klar til, ved
  • stå til pumpene!
  • stå til bakbords braser!
     (Jakob Børresen: Fra dekksgutt til officer 93 1929)
stå på bremsen/bremsene
tråkke hardt på bremsepedal
; bremse lenge og kraftig
  • bilisten måtte stå på bremsen for å unngå påkjørsel
  • den bratte nedoverbakken gjør at man må stå på bremsen
  • overført
     
    USA … velger å vente helt til situasjonen gjør det umulig å stå på bremsene lenger
     (Aftenposten 10.05.1990/10)
     | jf. brems
stå der
se der
stå bak/ved disken
se disk
stå på spranget
stå på lur
se lur
stå på egne ben
se ben
stå på pinne for
stå med palmer i hendene
stå ved en skillevei
1.4 
brukt med noe avbleket stillingsbetydning for å uttrykke vedvarende handling, tilstand
 stå og være opptatt med, utføre noe
SITAT
  • mor står midt oppe i sildesalaten
     (Henrik Ibsen: Vildanden 104 1884)
     | holder nettopp på med å lage sildesalaten
UTTRYKK
stå og ___
med verb i samme tempus
 holde stående på med
  • de stod og ventet på oss
  • står du og gemmer dig i forstuen?
     (Henrik Ibsen: John Gabriel Borkman 53 1896)
  • hvad er det, De står og studerer på
     (Henrik Ibsen: Vildanden 18 1884)
  • hvor kan du stå og sige sligt noget
     (Henrik Ibsen: Fruen fra havet 62 1888)
  • de stod lenge tause og så ned på den lyse trekisten i den svarte jorden
     (Karl Ove Knausgård: En tid for alt LBK 2004)
  • stå ikke der og se ut som om du ikke er innblandet i saken
     (Gerd Brantenberg: Augusta og Bjørnstjerne 39 1997)
1.5 
i adjektivisk presens partisipp brukt friere for å betegne stilling, situasjon eller sted hvor man befinner seg oppreist
EKSEMPEL
  • innta stående stilling
UTTRYKK
stående applaus
applaus fra publikum som har reist seg
  • fullt hus, stående applaus, ekstranummer
     (Eivind Buene: Enmannsorkester LBK 2010)
stående buffé
stående amfi
se amfi
på stående fot
se fot
på stående flekken
1.6 
i (faste) uttrykk med sideordnet , ofte med særbetydning
SITATER
  • [hun] krøgnede sammen saa hun hverken kunde staae eller gaae
     (Henrik Ibsen: Samlede verker XV 306)
  • [hun] fulgte ham i tanken, hvor han gik og stod
     (Henrik Ibsen: Fru Inger til Østråt 17 1874)
     | hvor han ferdedes; overalt
  • stå og gå omkring som vinnere var slagordet [for taktikken i valgkampanjen]
     (Arne Olav Brundtland: Fortsatt gift med Gro LBK 2003)
UTTRYKK
står og går i
om klærne man har på seg
  • klærne jeg står og går i
  • du har ikke stort annet enn det du står og går i
     (Olav Angell: Oslo i skumring 283 1991)
  • nå har jeg bare det jeg står og går i
     (Pål Gerhard Olsen: Vann. En vekkelse 53 1993)
som man står og går
uten å kle seg om
; i hverdagsklær
  • innfinne seg som man står og går
  • lad din hustru møde [på maskeraden], som hun står og går
     (Henrik Ibsen: Et dukkehjem 150 1879)
1.7 
renne, kjøre, la seg gli (på ski (især i helling), snøbrett e.l.)
EKSEMPEL
  • vi går opp på toppen av fjellet og står ned
SITATER
  • tør du staa paa med mig [på ski] og følge mig i hoppet
     (Jonas Lie: Faste Forland 57 1899)
  • de sto på ski i bakkene ned fra høyden
     (Elisabeth Skarsbø Moen: Jens Stoltenberg LBK 2002)
  • lære å stå på snowboard
     (Mette Anthun og Kari Birkeland: Emmas avec LBK 2012)
  • [han] hadde lært dem å svømme, gå på ski, stå på skøyter
     (Ketil Bjørnstad: Fall LBK 1999)
1.7.1 
med objekt som betegner bakke, helling
EKSEMPEL
  • stå en bakke
SITAT
  • [mor Norge] strødde sin sne over fjeldbratte li, bød saa sine gutter at staa den paa ski
     (Bjørnstjerne Bjørnson: Samlede Digte I 44)
1.8 
greie å holde seg i oppreist stilling (og ikke falle)
EKSEMPEL
  • skihopperen holdt på å falle i nedslaget, men stod
UTTRYKK
stående hopp
skihopp
 hopp som avsluttes i oppreist stilling, uten fall
  • verdens lengste stående hopp
  • flertallet av dommerne mente det var et stående hopp
om gjenstand, vanligvis brukt med stedsledd
 være anbrakt, hvile med en smal ende eller side på et underlag og med lengste utstrekning i vertikal retning, eller på en (forholdsvis) bred støtteflate (slik at hovedretningen oppfattes som vertikal)
EKSEMPLER
  • glasset står på bordet
  • boken stod i hyllen
  • sykkelen stod opp mot gjerdet
  • det stod skog oppetter hele åssiden
     | vokste
SITATER
  • du ved visst, hvor kassen står
     (Henrik Ibsen: En folkefiende 20 1882)
  • ved Tibers bredder, langt fra stadens larm, min vugge stod
     (Henrik Ibsen: Catilina 32 1875)
  • min slædevogn står nede på vejen
     (Henrik Ibsen: John Gabriel Borkman 200 1896)
  • den gamle domkirke stod lige ind paa
     (Peter Egge: Hjærtet 13 1907)
  • stod ikke saaterne her svartbrune og flatklemte i bakken?
     (Hans E. Kinck: Sneskavlen brast I 220 1918)
  • på komfyren står en gryte med fosskokende vann
     (Tove Nilsen: Skyskrapersommer LBK 1996)
UTTRYKK
stå der
med trykklett der
 være ferdig reist, bygd
  • nu står [badeanstalten] der, og nu kan de høje herrerne undværes
     (Henrik Ibsen: En folkefiende 51 1882)
bestemme/vite/fortelle/si hvor skapet skal stå
se skap
2.1 
med nærmere bestemmelse av den loddrette stillingen
EKSEMPLER
  • stå på høykant
  • flaggstangen stod ikke helt rett
  • masten står på skrå bakover
SITATER
  • senger, skap, stoler og bord sto på skjeve og skakke
     (Johan Falkberget: Simen Mustrøen og andre fortellinger 203)
  • den ene skyvedøra går hele tida ut av sporet og står litt skjevt
     (Line Nyborg: Du vet ikke hvem jeg er LBK 2012)
2.2 
med fremhevet stillingsbetydning
2.2.1 
hvor betydningen er stilt i motsetning til det å ligge
EKSEMPLER
  • noen flasker stod, andre lå
  • kremen var så tykk at skjeen kunne stå i den
2.2.2 
vedvarende stå og ikke være, bli veltet, revet ned, knust e.l.
EKSEMPEL
  • huset var smadret; bare sørveggen stod
SITATER
  • furuen rystet sig … men den stod
     (Kristian Elster d.y.: Bonde Veirskjæg 274 1930)
  • [han] spurte om Moslingbua stod på stavene
     (Jens Hagerup: Sommernatt i Nordland 43 1934)
     | på støttestolpene (ned i sjøen)
  • stilladset står endnu
     (Henrik Ibsen: Bygmester Solness 110 1892)
     | er ennå ikke revet, fjernet
  • lad kirken stå
     (Henrik Ibsen: Brand 154 1885)
  • Norges fjelde, (det veed I alle), vil staae, naar hele verden mon falde
     (Henrik Ibsen: Efterladte Skrifter I 80)
2.2.3 
være, (kunne) holde seg i oppreist stilling på grunn av stivhet eller stramhet
EKSEMPLER
  • hårene stod som bust på hodet hans
  • klærne var så stivfrosne at de kunne stå (av seg selv)
2.2.4 
være rett, stramt utspent (ikke slapp, hengende)
EKSEMPEL
  • vommen stod som et trommeskinn på ham
SITATER
  • gardinene stod som et seil fra gjennomtrekken
     (Øystein Lønn: Maren Gripes nødvendige ritualer LBK 1999)
  • pikken min … står hardt oppunder bukselinningen
     (Lars Ramslie: Fatso LBK 2003)
brukt for å uttrykke tilstedeværelse, plassering, tilsynekomst
3.1 
om person
 befinne seg (i, overfor noe abstrakt, f.eks. i en bestemt fase)
SITATER
  • når man, som jeg, ikke længer står i de egentlige ungdomsår
     (Henrik Ibsen: Fruen fra havet 195 1888)
  • vi står lige ved begyndelsen til en revolution!
     (Henrik Ibsen: En folkefiende 89 1882)
  • vi står ved ett av kjernepunktene i Ibsens skuespill
     (Fredrik Engelstad: Kjærlighetens irrganger 144 1992)
  • det sies ingen steder hva problemet er, så her står vi ved en gåte
     (Siri Garborg Talle: Kjære bror! 119 2000)
3.2 
nå sjelden, med preposisjonen i, om ond ånd eller makt
 sette seg
; ta bolig
SITAT
3.3 
om menneskeflokk, især om (hærfører med) hær
 være samlet, oppmarsjert, ha stilling (et bestemt sted)
EKSEMPEL
  • fienden stod foran hovedstadens porter
SITAT
3.4 
om dyr, ofte om flokk, stim
 ha sin plass, sitt tilhold (et bestemt sted)
EKSEMPLER
  • ørreten står i elveoset
  • makrellen stod i fjorden
SITATER
  • småsilden stod tett
     (Morgenbladet 1932/285/3/3)
  • oppsynsfolkene … har ofte førstehånds informasjon om hvor reinen står og hvor de vanligvis trekker
     (jaktogfiske.info (Jakt & fiske) 19.08.2006)
3.5 
om gjenstand
3.5.1 
være stilt, anbrakt, ha plass (et bestemt sted)
EKSEMPLER
  • ha møblene sine stående på lager
  • det stod en knappenål i jakkeslaget
  • skipet står på beddingen
     | under bygging eller reparasjon
SITATER
  • nu står maden på bordet
     (Henrik Ibsen: Fruen fra havet 178 1888)
  • frokosten sto på bordet, men han ville ikke begynne uten meg
     (Vigdis Hjorth: Leve posthornet! LBK 2012)
3.5.2 
med hensyn til gjenstands plass i forhold til noe annet (eller til andre deler av samme ting)
EKSEMPEL
  • taket stod i skjev vinkel med veggflaten
SITAT
  • maskineriet … står [ikke] i vater
     (Svalbardposten 27.03.1971/5)
UTTRYKK
stå over
fagspråk, om øks
 være slik at skaftet danner en stump vinkel med en linje fra midten av skafthullet til midten av eggen
stå under
fagspråk, om øks
 være slik at skaftet danner en spiss vinkel med en linje fra midten av skafthullet til midten av eggen
stå ut
peke, være rettet ut (fra noe)
 | jf. utstående
  • [stigbøylene] stod ut på hvær side av «rauen»
     (Bjørnstjerne Bjørnson: På Guds veje 49 1889)
3.5.3 
i faste uttrykk med særbetydning
EKSEMPEL
UTTRYKK
stå for døren
se dør
stå på trappene
3.6 
om eiendel, verdi, kapital
 være anbrakt, innsatt, investert (som innskudd, aksje e.l.)
EKSEMPEL
  • pengene stod inne og trakk renter
SITATER
  • de pengene står nu i badet allesammen
     (Henrik Ibsen: En folkefiende 200 1882)
  • vi lar pengene bli stående i sparebanken
     (Henrik Ibsen: Gengangere 33 1881)
UTTRYKK
stå til rest
se rest
stå i pant
se pant
3.7 
språkvitenskap, om skrifttegn, lyd, stavelse, ord, setningsdel
 ha en bestemt stilling (i ord, setning)
EKSEMPLER
  • i ordet «bris» står b i fremlyd
  • i norsk står subjektet foran verbalet i fortellende hovedsetninger
3.8 
være risset, innhugget, skrevet, trykt, tegnet, malt (på et bestemt sted)
SITATER
  • der står et sort kors over navnet
     (Henrik Ibsen: Et dukkehjem 154 1879)
  • der stod «Thærie Wiighen» med hvidmalt skrift
     (Henrik Ibsen: Digte 101 1875)
  • adressen står udenpå
     (Henrik Ibsen: Et dukkehjem 91 1879)
3.8.1 
om tekstinnhold
EKSEMPLER
  • det står i avisen, og da er det sikkert sant
  • det har stått om ham i avisen
SITATER
  • tilgiv andre, staar der
     (Bjørnstjerne Bjørnson: Samlede digter-verker I 25)
  • hine kvinder, hvorom der står at læse i krønikerne
     (Henrik Ibsen: Fru Inger til Østråt 29 1874)
  • dersom jeg endda bare kunde læse, hvad der står i brevet
     (Henrik Ibsen: Kongs-Emnerne 90 1872)
  • stå inne
     (Tidens Tegn 1928/111/2/5)
     | være satt inn i avisen
  • hjertesukket sto å lese i et brev Amama skrev til datteren Thyra
     (Tor Bomann-Larsen: Folket. Haakon & Maud II LBK 2004)
UTTRYKK
det står skrevet
som skrevet står
3.8.2 
være oppskrevet, notert, registrert
EKSEMPLER
  • stå på dagsordenen, på programmet
  • stå i medlemsregisteret
  • stå i rullene
     | jf. rulle
  • overført
     
    uttalelsene får stå for hans egen regning
SITATER
  • du står på listen vel?
     (Henrik Ibsen: Brand 41 1885)
  • jeg stod [som garantist] for mere æn én gang til så meget, som jeg ejer
     (Bjørnstjerne Bjørnson: En fallit 116 1874)
  • overført
     
    det [er] ledelsens feil og faar staa for dens ansvar
     (Otto Sverdrup: Nyt Land I 84 1903)
  • [det er et folkelystspill] som står på plakaten
     (Arbeidet 1936/85/3/1)
3.8.3 
overført
 være å lese
; være uttrykt
SITATER
3.9 
mest i forbindelser med
3.9.1 
om noe som kan avleses i registrerende apparat, f.eks. viser, væskesøyle
 ha en bestemt stilling (og dermed angi grad av styrke, intensitet e.l.)
EKSEMPLER
  • urviseren stod på åtte
  • varmtvannsbryteren står på 3
SITAT
  • kvikksølvet [i barometeret til Pascal] sto på 760 millimeter
     (Karsten Alnæs: Historien om Europa 2 LBK 2004)
3.9.2 
om registrerende eller regulerende apparat
 vise, være innstilt på en bestemt grad av styrke, intensitet e.l.
EKSEMPLER
  • signalet stod på stopp
  • barometeret står på storm
  • barometeret, termometeret står høyt, lavt
SITAT
  • varmeovnen hadde lenge stått på fullt
     (Kari Bøge: Komponisten LBK 2008)
3.10 
om forestilling, idé
 (stadig) ha plass, opptre (i noens sinn, tanke)
SITAT
  • [vi] spør om det ikke er Stiklestad som står i hans tanker
     (Dagsposten 1937/164/4/4)
UTTRYKK
stå i hodet på noen
se hode
3.10.1 
vanlig med preposisjonen for
 være stilt, vise seg, fortone seg (for syn, bevissthet, tanke)
EKSEMPEL
  • stå klart for noen
SITATER
  • oldets storhed staaer heel for os med alle sine kronstraalende tinder
     (Henrik Wergeland: Samlede Skrifter VII 409)
  • [feriebesøkene] staa for erindringen som glanspunkter i ungdommen
     (Alexander L. Kielland: Skipper Worse 52–53 1882)
  • hvorsomhelst hun mødte indeklemt luft, stod stuen for hende
  • det har staat som saa vaagelig for ham
     (Gabriel Scott: Kilden 152 1918)
  • det nasjonalsosialistiske Tyskland hadde alltid stått for ham som det viktigste bolverk mot de røde horder i øst
     (Terje Emberland og Bernt Rougthvedt: Det ariske idol 341 2004)
3.11 
om himmellegeme
 ha en bestemt (synlig) stilling på himmelhvelvingen
SITATER
3.12 
om lysning eller værfenomen
 vise seg, fremtre (på et bestemt sted, i en bestemt himmelretning, på en bestemt måte)
EKSEMPEL
  • det stod en mørk skybanke i sør
SITATER
  • der stod som en helgensol om dit hoved
     (Henrik Ibsen: Kongs-Emnerne 184 1872)
  • himmelen i nordvest stod tyk og svart
     (Johan Bojer: Samlede verker I 41)
  • skodden står så tyk, at den kan skæres med en tollekniv
     (Henrik Ibsen: Brand 7 1885)
  • overført
     
    fjernt i øst, som krans om pande, står de malebarske strande
     (Henrik Ibsen: Peer Gynt (1874) 180)
3.13 
især om væske
3.13.1 
være samlet, danne dekke eller flate (i beholder, fordypning e.l.)
EKSEMPEL
  • fråden stod om munnen på ham
SITATER
  • graaden i øie staaer
     (Henrik Wergeland: Samlede Skrifter I,1 17)
  • vannet stod i dammer og små innsjøer hele gaten bortover
     (Nordlands Avis 24.02.1931/1)
3.13.2 
nå (et bestemt sted, en bestemt høyde) med overflaten
EKSEMPLER
  • vannet står høyt, lavt
  • sølen stod over anklene på dem
SITATER
  • elven om hans hofte stod
     (J.S. Welhaven: Samlede Digterverker III 115)
  • bygget stod manden næsten lige op under armene
     (Nicolai Ramm Østgaard: Fra Skov og Fjeld 69 1858)
  • vannet sto over inntaket til røret som elven renner inn i
     (Odd W. Surén: Dødsmåter 73 2006)
  • de vasset utover til vannet sto i skulderhøyde
     (Alf R. Jacobsen: Rød august 65 2005)
brukt for å uttrykke tilstand, forhold
4.1 
befinne seg (i en bestemt personlig stilling, et bestemt personlig forhold overfor noe(n))
EKSEMPEL
  • stå på noens side
     | i kamp, diskusjon e.l.
SITATER
  • det er et brud med alle dem, som hidtil stod dig nær
     (Henrik Ibsen: Rosmersholm 52 1886)
  • ingen fejghed! Ingen flugt fra fristelsen! Men jeg står hos
     (Henrik Ibsen: De unges forbund 223 1874)
  • han var for stærk. Der stod kvinder bag ham
     (Henrik Ibsen: Peer Gynt (1874) 88)
     | som støtte, hjelp
  • stå bakved
     (Henrik Ibsen: Et dukkehjem 159 1879)
  • han står i en uheldsvanger pagt med visse ånder
     (Henrik Ibsen: Kejser og Galilæer 91 1873)
  • trønder stod mod vikværing
     (Henrik Ibsen: Kongs-Emnerne 118 1872)
     | kjempet mot
  • så bliv da stående i løgnen
     (Henrik Ibsen: Samfundets støtter 184 1877)
  • min ungdoms helt skal stå fri og sand
     (Henrik Ibsen: Samfundets støtter 207 1877)
  • jeg står udenfor partierne
     (Henrik Ibsen: De unges forbund 102 1874)
  • om jeg havde havt det som andre og staat uden dem, jeg skulde forsørge
     (Jonas Lie: Gaa paa! 279 1882)
  • at staa i minoritet, naar man har magten, midlerne, riget, det koster nok ikke stort
     (Arne Garborg: Mogning og manndom I 136 (1881))
  • det er dyrt at staa i et frit forhold i Norge
     (Gunnar Heiberg: Samlede dramatiske verker II 85)
  • jeg liker ikke at være alene, – staa alene som De kalder det
     (Gunnar Heiberg: Samlede dramatiske verker III 17)
  • har Deres hu alltid stått til fetevarefaget?
     (Sven Elvestad og Per Krohg: 13 mennesker 61 1932)
  • [en] biskop … som står i fiendskap med erkebiskopen
     (Vera Henriksen: Dronningsagaen 39 1979)
UTTRYKK
stå imot
være fiende av, bekjempe, sette seg imot (noe(n))
  • Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde
     (1 Pet 5,5)
  • særlig stod de imod brændevinet
     (Jonas Lie: Trold. Ny Samling 89 1892)
stå inne for
1 
stille sikkerhet for
; garantere for
2 
gå god for
; garantere for
  • [han] måtte ha sagt ting han nå ikke kunne stå inne for
     (Ketil Bjørnstad: Fall LBK 1999)
stå opp for
støtte (noe(n))
  • du stod op for mig mere end en gang
     (Sigrid Undset: Husfrue 114 1921)
  • de to hadde stått opp for hverandre i tilspissede situasjoner flere ganger
     (Simen Ekern: Roma LBK 2011)
  • vi hadde en LO-ledelse som ikke sto opp for våre saker
     (Torstein Tranøy: Vallas fall 23 2007)
stå opp mot
 (jf. engelsk stand up against)
yte motstand mot (noe(n))
  • [gruppen] har sikret seg en sterk posisjon innen skolens elevråd, og kan derfor på elevenes vegne stå opp mot skolens ledelse og lærerkollegiet
     (VG 04.02.1969/9)
stå på god fot med
se fot
stå noen bi
se bi
4.2 
i sammensetningen tilstå
4.3 
især om person
 befinne seg, være stilt (i et bestemt tjenesteforhold, rettslig forhold, ansvarsforhold e.l.)
EKSEMPLER
  • stå som medlem av en forening
  • stå som kausjonist, garantist
  • stå ut funksjonstiden, perioden
  • stå i noens tjeneste
  • stå i tjeneste hos noen
  • stå i ordets tjeneste
SITATER
  • sålænge jeg står i min stilling
     (Henrik Ibsen: Et dukkehjem 89 1879)
  • stå i lære
     (Bjørnstjerne Bjørnson: Samlede digter-verker II 339)
  • [de] stod ved samme kompani
     (Bjørnstjerne Bjørnson: Samlede digter-verker I 458)
  • sjøfart
     
    mannskapet står ombord i årevis ad gangen
     (Norges sjøforsvar 1939/63/1)
  • [han] stod i mannskor
     (Paul Gjesdahl: Eksperimentet 56 1931)
  • De stod som høvding for en stortænkt sag
     (Henrik Ibsen: Kærlighedens komedie 137 1873)
  • jeg staar dybt hos min forlægger for min næste bog
  • å stå i fagforeninga av hensyn til andre er det nok noen som gjør
     (Ottar Brox: Norge mot tusenårsskiftet LBK 1994)
  • det er fire selvmordsbombere som står bak udåden
     (Nazneen Khan-Østrem: Min hellige krig 266 2005)
UTTRYKK
stå for
ha ledelsen av, ansvaret for (noe)
 | jf. for
  • stå for et arrangement
  • er det kanske din kone, som står for styret her
     (Henrik Ibsen: Vildanden 121 1884)
stå til ansvar
stå til regnskap for
stå i spissen for
stå i gjeld til
stå for tur
se tur
4.4 
være undergitt, avhengig av en bestemt makt, vilje, bestemmelse e.l.
EKSEMPLER
  • stå under noens kommando, ledelse
  • stå under noens kontroll
  • stå under fremmed styre
  • stå under noens beskyttelse
SITATER
  • det står i Guds hånd
     (Bjørnstjerne Bjørnson: Samlede digter-verker III 288)
  • han ville opprette en særskilt arbeidsleir som sto under bevoktning
     (Bernt Rougthvedt: Med penn og pistol LBK 2010)
UTTRYKK
stå i noens makt
ligge innenfor noens evne, kapasitet eller rådighet, herredømme
; være mulig for noen
  • det vil stå i eders magt at gøre ham troende igen
     (Henrik Ibsen: Kongs-Emnerne 97 1872)
stå til
være overlatt til, avhengig av (noen)
  • det staar ikke til mig at træffe valg
     (Henrik Ibsen: Rosmersholm 106 1886)
  • det staar til dig selv, om du vil ha bragt dine affærer i en bedre orden
     (Sigrid Undset: Vaaren 346 1914)
4.4.1 
i uttrykk med til og verbalsubstantiv, om rådighet e.l.
EKSEMPLER
  • stå til (fri) avbenyttelse
  • stå til disposisjon
UTTRYKK
stå til tjeneste
stå til rådighet
4.5 
befinne seg, høre hjemme (i), regnes (til en bestemt kategori, gruppe e.l.)
EKSEMPEL
SITATER
  • brandmessig står dette strøk i en særstilling
     (Aftenposten 1934/217/4/1)
  • Celt står i en særklasse med sine 141 dager [i varetektsfengsel]
     (Cecilie Høigård: Gategallerier LBK 2002)
  • en livsform … som tilbød menneskene stabilitet og en visshet om å høre hjemme i den sammenhengen de sto i
     (Truls Gjefsen: Syng liv i ditt liv! 29 1998)
4.6 
være i en bestemt situasjon eller stilling
; være stilt på en bestemt måte
SITATER
  • min mands liv stod i fare
     (Henrik Ibsen: Et dukkehjem 63 1879)
  • selv kvinder og børn piskes tilblods, hvis de står i mistanke for at holde bøger skjult
     (Henrik Ibsen: Kejser og Galilæer 364 1873)
  • han står i held
     (Hans E. Kinck: Mot karneval 101 1915)
  • bygden stod i stor velstand
     (Jacob B. Bull: Folkelivsbilleder II 366 1904)
  • landet kommer til at staa i nød for brændsel næste vinter
     (Stortingsforhandlinger 1917/nr. 7a/94)
UTTRYKK
stå fast
ikke kunne komme videre (for hindringer)
; være i forlegenhet
; være rådløs
  • [en] kan komme til en snevring, hvor en hverken ved frem eller tilbage. Og så står en fast
     (Henrik Ibsen: Når vi døde vågner 189 1899)
  • [jeg måtte] skaffe ham oversat endel gloser paa hvilke han var bleven staaende fast
     (Nicolai Ramm Østgaard: Fra Skov og Fjeld 72 1858)
  • aldrig stod [han] fast for midler
     (Alexander L. Kielland: Fortuna 195 1884)
  • han [var] alltid hjelpsom når noen stod fast i de latinske og greske deklinasjonene
     (Arve Fretheim: Livets kolde prosa 39 2006)
  • jeg sliter litt nå, sier jeg, står litt fast
     (Trude Marstein: Plutselig høre noen åpne en dør LBK 2000)
stå på
komme an på
; avhenge av
  • det skal ikke stå på pengene; det kan jeg love
  • du ved, hvormeget der kan staa paa, om hun synes om dig
     (Jonas Lie: Familjen paa Gilje 66 1883)
  • det stod bare paa fiskelykken
     (Gabriel Scott: Kilden 193 1918)
stå om
1 
dreie seg om, være snakk om (en knapp margin)
  • jeg visste at hun fortsatt kunne reddes, men at det sto om sekunder
     (Tine Kjær: Og når du kommer dit 157 2001)
  • plutselig hoppet en hare ut i veien, det stod om centimeter da hun bråsvingte rundt den
     (Anne B. Ragde: Eremittkrepsene LBK 2005)
2 
medføre fare for
; gjelde (noe)
  • det står om livet
  • det står om livet for vår selvstendighet
     (Nationen 1939/216/3/1)
  • det sto om æren, det vil si mitt omdømme blant kameratene
     (Karsten Alnæs: Bakenfor alle farger LBK 2008)
  • når Bjørneboe mener at en sak er viktig nok, gjør han det klinkende klart hva det står om
     (Tore Rem: Født til frihet 128 2010)
3 
være viktig nok
; være avgjørende
  • der [kunne] bli plads for bort imot et halvt hundrede naut, hvis det stod om
     (Peter Egge: Inde i Fjordene 56 1920)
stå i fare for
se fare
stå i beit
se beit
stå på spill
stå til skamme
se skam
4.7 
befinne seg, være i en bestemt tilstand
EKSEMPLER
  • stå klar, rede, parat (til noe)
  • stå godt rustet
  • leiligheten stod ledig
  • stå under vann
  • la en side stå blank
  • la døren stå åpen, på gløtt
SITATER
UTTRYKK
opp og stå
muntlig
 i funksjon, virksomhet
  • KA-forlagets planer om en skjønnlitterær avdeling kommer … aldri opp å stå
     (Tore Rem: Født til frihet 120 2010)
  • hotellet … hadde ingen hast med å få denne virksomheten opp å stå
     (Ulrik Høisæther: Pokerfjes 184 2011)
  • [hun] skal ha hederen for at vi har fått denne [TV-]kanalen opp og stå på så kort tid
     (Pål Gerhard Olsen: Rødt regn 63 1992)
stå borte
dialektalt, om ku
 ikke gi melk (i tiden før kalving)
  • «Nei, er dere melkeløse? Ja, jeg ser du har spand med.» «Ja, mener du ikke at hun Bliros har git sig til at staa borte i vinter da?»
     (Hans Aanrud: Fortællinger for barn I 17 1917)
4.7.1 
fulgt av preposisjonsfrase med i
EKSEMPLER
  • stå i brann, i flammer, i lys lue
  • stå i blomst, i flor
SITATER
  • hele fjorden står i røg
     (Henrik Ibsen: Brand 47 1885)
  • det kjentes ut som om selv beinmargen min sto i full fyr
     (Chris Tvedt: Dødens sirkel LBK 2010)
UTTRYKK
stå i stampe
stå i begrep med
4.7.2 
grammatikk, om ord, setningsledd
 fremtre i en bestemt grammatisk form, bøyningsform
EKSEMPLER
  • subjektet står i flertall
  • verbet står i indikativ
4.7.3 
i forbindelse med et annet sideordnet verb, især brukt til å fremheve vedvarende handling, tilstand
EKSEMPEL
  • grøten står og koker
SITATER
  • et ansigt, som står og stirrer på mig
     (Henrik Ibsen: Når vi døde vågner 161 1899)
  • solen staar og steker
     (Nils Collett Vogt: Ned fra bjerget 113 1924)
  • så står vel maden og blir kold for ham
     (Henrik Ibsen: Vildanden 151 1884)
  • det er som om nervene er strenger som står og vibrerer
     (Beate Grimsrud: En dåre fri LBK 2010)
  • overført
     
    ordene står og dirrer
     (Kari Bøge: For alt jeg vet LBK 2000)
4.7.4 
med preposisjonen til, i uttrykk for tilstand eller forhold som innebærer, betinger at noe er forestående eller mulig
EKSEMPEL
  • ambulansen kom raskt til stedet, men livet hans stod ikke til å redde
SITATER
  • forlige de to, som ikke står til at forlige
     (Henrik Ibsen: Kejser og Galilæer 224 1873)
  • [professor Johan] Storm har ret i, at fremmedord ikke staar til at undgaa
     (Arne Garborg: Vor Sprogudvikling 29 1897)
  • en besynderlig hjemfølelse står ikke til å undgå
     (Cora Sandel: Bare Alberte 76 1939)
  • [hun var] opptatt med å redde det som sto til å redde av sin nye frisyre
     (Knut Faldbakken: E 18 134 1980)
  • foreldet
     
    det stod ikke til å holde varmen
     (Lars Hansen: Jens Sørskar 27 1927)
     | det var ikke mulig
  • dialektalt
     
    stå til bøters
     (Sigurd Sivertsen: Kasper Rise og hans hus 30 1925)
     | gi botevon
UTTRYKK
stå til troende
det står til liv
se liv
det står ikke til å nekte
gjort gjerning står ikke til å endre
4.8 
især om sak, forhold
 (for øyeblikket) være i en bestemt stilling, arte seg på en bestemt måte
EKSEMPEL
  • der står saken
SITATER
  • Deres Højhed får melde hvordan sagerne står
     (Henrik Ibsen: Peer Gynt (1874) 183)
  • litterært
     
    hvorledes står det med vor egen gjærning
     (Bjørnstjerne Bjørnson: Samlede Digte II 47)
  • slik saken står i øyeblikket, har vi mottatt informasjon som tyder på at det kan være kinesiske kriminelle som står bak
     (Torgrim Eggen: Trynefaktoren 312 2003)
UTTRYKK
stå til
især med formelt subjekt
 være i en bestemt (tilfredsstillende eller mindre tilfredsstillende) skikk eller tilstand
  • hvordan står det til med deg?
     | især med tanke på helsetilstand
  • det står vel til med familjen?
     (Henrik Ibsen: De unges forbund 113 1874)
  • de fleste trodde at alt stod såre vel til
     (Morgenbladet 1931/82/1/1)
  • hun ville bare forsikre seg om at alt sto bra til
     (Thore Hansen: Død manns zarzuela 250 2006)
  • finn ut hvordan det står til med mannens mentale status
     (Jorun Thørring: Tarantellen LBK 2007)
  • ingen forstår hvordan det står til med verden
     (Ingeborg Arvola: Grisehjerter LBK 2011)
4.8.1 
refleksivt
 
stå seg
nå sjelden
 forholde seg (på en bestemt måte)
; stille seg
; stå til
SITATER
  • hvorledes står det sig med den gamle idag?
     (Henrik Ibsen: Bygmester Solness 86 1892)
  • jeg benytter anledning for at … tilføie et par ord om, hvorledes det staar sig her
     (Halfdan Kjerulf: Av hans efterladte papirer 1847–1868 293)
  • hvordan staar det sig med skrinet, Brigt?
     (Hans E. Kinck: Driftekaren 163 1908)
4.9 
med hensyn til sammenligning, rangering, bedømmelse
4.9.1 
være innpasset, tilpasset e.l. (i en bestemt grad)
SITATER
  • [pianoet] står ikke rigtig godt sammen med alt dette andet
     (Henrik Ibsen: Hedda Gabler 32 1890)
  • alt i alt står deres instrumenter meget godt i ensemblet
     (Nationen 1939/49/6/7)
  • ekspeditrisen hadde påpekt at fargen sto perfekt til Lillemors øyne
     (May B. Lund: … ikke stykkevis og delt LBK 1998)
UTTRYKK
stå godt
seiling, om seil
 ha riktig fasong
; være riktig skåret og sydd
stå dårlig
seiling, om seil
 ha uheldig fasong
; være uheldig skåret og sydd
4.9.2 
befinne seg i et bestemt forhold (innbyrdes eller til noe annet)
EKSEMPLER
  • stå i forbindelse, sammenheng med noe(n)
  • stå i forhold, misforhold til noe
  • stå i motsetning til noe
  • partenes opplysninger stod i strid med hverandre
  • påstand står mot påstand
SITAT
  • blikket sto i kontrast til hans medtatte ytre
     (Jan Kjærstad: Oppdageren 14 1999)
4.9.3 
vise et bestemt (innbyrdes) tallforhold
EKSEMPEL
  • de to partiene stod temmelig likt i stemmetall
4.9.4 
innta en bestemt plass, befinne seg på et bestemt trinn eller nivå i forhold til andre eller annet (av samme art eller klasse) når det gjelder rang, verd, kvalitet, evne, dyktighet e.l.
SITATER
  • De står så uændelig højt over mig i ævner
     (Bjørnstjerne Bjørnson: En fallit 171 1874)
  • staae I ikke tilbage i oplysning
     (Henrik Wergeland: Samlede Skrifter VII 6)
  • I er skabt til at stå kongen nærmest
     (Henrik Ibsen: Kongs-Emnerne 117 1872)
  • hvor dybt, – hvor lavt nede du står nu!
     (Henrik Ibsen: Rosmersholm 82 1886)
  • parlamentarismens evne og vilje til å skjøtte statens finanser står langt under eneveldets
     (Samtiden 1929/410 Per Rygh)
  • [vi følte] at vi intellektuelt stod høyt over de aller fleste
     (Annæus Schjødt: Mange liv LBK 2004)
  • lærerstanden stod lavt i aktelse
     (Bergen byleksikon (2009) 45)
UTTRYKK
stå (høyt/sterkt) i (noens) gunst
4.9.5 
skolevesen, utdanning, om prestasjon, besvarelse eller om kandidat, elev
 måtte settes i, vurderes til en bestemt karakter
EKSEMPLER
  • stå til stryk i matematikk
     | se stryk
  • stå til haud, laud
     | jf. haud, laud
4.9.6 
om kandidat, elev, især muntlig
 bestå, oppnå godkjent resultat av eksamen, opptaksprøve e.l.
EKSEMPEL
  • jeg strøk i matte, men stod i engelsk
SITAT
  • Vegdirektoratet foreslår nå å belønne de som står på teoriprøven til førerkortet
     (amta.no (Akershus Amtstidende) 21.12.2009)
4.9.7 
om pris eller annen (sats for) bevegelig godtgjørelse e.l.
 (for øyeblikket) være på et bestemt nivå
EKSEMPEL
  • prisene stod lavt
SITAT
  • i England står jo fragterne nu så tålelig højt
     (Henrik Ibsen: Samfundets støtter 148 1877)
4.9.8 
være (i), ha (en bestemt pris eller omsetningsverdi)
EKSEMPLER
  • obligasjonene står i pari
  • industripapirer stod lavt
     | ble omsatt til lave kurser
  • dollaren står høyt i kurs mot euroen
  • dollaren står i 8,32 kr
SITATER
  • kødet står i ni mark pundet
     (Henrik Ibsen: Brand 207 1885)
  • i hvilken pris staar Fortunaaktierne for øieblikket?
     (Alexander L. Kielland: Fortuna 88 1884)
  • stå højt i pris
     | være høyt verdsatt
  • med indirekte objekt
     
    [bøndene] undret sig over, hvad dette mønsterbruket stod ham i om aaret
     (Peter Egge: Inde i Fjordene 8 1920)
     | kostet (ham), kom på
UTTRYKK
stå høyt i kurs
overført
 | se kurs
ikke (lenger) bevege seg
; avbryte bevegelse
; stanse
SITATER
  • stå! Vil du stå! Det rygger længer og længere bort!
     (Henrik Ibsen: Peer Gynt (1874) 64)
  • moren [ble] plutselig stående med sjalet i hånden
     (Herbjørg Wassmo: Et glass melk takk 11 2006)
  • overført
     
    hvorfor træder så få i mit [keiser Julians] fodspor? Hvorfor blir man stående ved Sokrates?
     (Henrik Ibsen: Kejser og Galilæer 360 1873)
UTTRYKK
stående hund
jakt
 jakthund (av bestemte raser) som tar stand
  • skogsfugljakt med stående hund
stående bølger
fysikk
 bølger eller svingninger som møtes og opphever hverandre
stående svingninger
stå med
sjøfart
 (midlertidig) stanse, stoppe med
5.1 
jakt, om fuglehund
 ta stand
5.2 
om blod
 slutte å renne
; levre seg
; stanse
SITAT
  • de kunde ikke faa blodet til at staa
     (Hans E. Kinck: Vaarnætter 90 1901)
5.3 
især om (del av) maskin, apparat e.l.
 være (midlertidig) stanset
; ikke være i bevegelse eller funksjoner
EKSEMPLER
  • uret, klokken står
  • trikkene stod under strømbruddet
  • munnen stod ikke på ham
     | han snakket hele tiden, i ett kjør
  • butikkdøren stod ikke et øyeblikk
     | det gikk stadig folk inn og ut
SITATER
  • lyden [av rokkehjulet] stilnet. Rokken stod
     (Nini Roll Anker: Huset i Søgaten 18 1923)
  • telefonen staar ikke oppe i redaktionen
     (Gunnar Heiberg: Samlede dramatiske verker IV 164)
     | ringer stadig
  • begge heisene står
     (Tove Nilsen: G for Georg 103 1997)
     | er ute av funksjon
  • en heis som står litt for ofte
     (Zeshan Shakar: Tante Ulrikkes vei 8 2017)
UTTRYKK
hjulene står
se hjul
5.3.1 
om industribedrift e.l.
 være (midlertidig) stanset, ute av virksomhet
EKSEMPEL
  • tekstilfabrikkene stod
fortsatt, uforandret eller uten inngrep være på samme sted og/eller i samme tilstand
EKSEMPLER
  • deigen skulle stå natten over
  • medisinen var blitt stående for lenge
SITAT
  • De har jo hans gamle værelse stående
     (Henrik Ibsen: Hedda Gabler 152 1890)
     | ubenyttet, ledig
UTTRYKK
la stå
1 
ikke røre, flytte
; la være uantastet
  • la stå!
     | beskjed på skoletavle om at det som (ellers) står på tavlen, ikke skal viskes ut (i rengjøring)
  • lad [stolen] staa, det stakkels skrammel
     (Bjørnstjerne Bjørnson: Samlede Digte I 54)
2 
ikke benytte
  • hun var glad hun hadde latt bilen stå og gitt seg selv sjansen til å spasere til og fra jobben
     (Knut Faldbakken: Alle elsker en hodeløs kvinne 190 2002)
la stå ved sitt verd
se verd
stå hen
se hen
6.1 
om mellomværende, tilgodehavende
 foreløpig være uoppgjort, ubetalt
6.2 
i uttrykk for å være levnet, være igjen (som rest av noe, som ufullført arbeid e.l.)
 | jf. igjen, tilbake
EKSEMPEL
  • den tyngste delen av veien står igjen
SITATER
  • der står nu bare en eneste undersøgelse tilbage
     (Henrik Ibsen: Et dukkehjem 95 1879)
  • det eneste som står tilbake av husene på eiendommen … er en smie
     (Adresseavisen 1931/175/2/2)
  • maten står igjen på kjøkkenbordet
     (Kari Bøge: Og hva så 144 2001)
UTTRYKK
stå over
mediefag, om artikkel til avis e.l.
 være utrykt ut over det fastsatte tidspunktet
; vente på trykking
  • anmeldelsen må dessverre stå over på grunn av plassmangel
     (Tidens Tegn 1933/77/5/5)
stå til rest
se rest
brukt for å uttrykke urokkelighet, upåvirkelighet, utholdenhet e.l.
7.1 
være fastgjort
; ikke være flyttbar, bevegelig
UTTRYKK
stående rigg
sjøfart
 (deler av) rigg som under seilas ikke blir beveget (f.eks. mast og stag)
 | til forskjell fra løpende rigg
stående lik
se lik
7.2 
særlig om gjenstand
 ikke la seg flytte eller bringe ut av stilling (til tross for trykk eller annen sterk ytre påvirkning)
EKSEMPEL
  • slå i en nagle så den står
SITAT
  • [båten] rugget paa sig, men stod
     (Kristian Elster d.y.: Bonde Veirskjæg 275 1930)
7.3 
sjøfart, om seil
 holde seg utspilt, vindfylt (under seilas)
EKSEMPEL
  • spinnakeren ville ikke stå
7.4 
(vedbli å) eksistere
; ikke gå til grunne
 | jf. bestå
EKSEMPEL
  • så lenge verden har stått
     | i all tid
SITATER
UTTRYKK
verden står ikke til påske
7.5 
holde seg, bli værende i stilling, funksjon e.l.
EKSEMPEL
  • Oscar Mathisens verdensrekord 2.17,4 stod i 23 år
SITATER
  • regjeringen blir stående
     (Bjørnstjerne Bjørnson: Samlede digter-verker VII 178)
  • Georg Johannesen … er blitt stående som den store tenkeren, og Dag Solstad som den dypsindige forfatteren
     (Kaja Schjerven Mollerin: Historien om Mor Godhjerta 20 2019)
7.6 
uforandret holde seg
; vare ved
SITATER
  • om tre dager, hvis passaten står
     (Christian Sparre: «Alabama» 98 1911)
  • staaende vind
     (J.S. Welhaven: Samlede Digterverker III 146)
     | fast, stø vind (som gjør det mulig å holde kursen)
  • frosten blev stående
     (Sigrid Undset: Kransen (1923) 292)
7.7 
i adjektivisk presens partisipp
 
stående
brukt attributivt
 stadig tilbakevendende
; stadig benyttet
; fast
; uforanderlig
EKSEMPEL
  • en stående vits
SITATER
  • et stående samtaleemne
     (Kristian Elster: Samlede Skrifter I 26)
  • staaende komiske figurer i de franske stykker
     (Henrik Ibsen: Samlede verker XV 322)
  • [makrell] har vært stående kost det sidste
     (Gabriel Scott: Kilden 29 1918)
  • det var en stående spøk blandt guttene … at Nordgaard som hadde en vorte i nakken, ikke brukte kraveknapp, men hektet snippen direkte på vorten
     (C.J. Hambro: Far og sønn 145 1948)
UTTRYKK
stående uttrykk
 | stående vending
fast ordforbindelse
7.8 
(nå) især i faste uttrykk eller i attributivt presens partisipp
 uforandret, urokket gjelde, bevare sin gyldighet
EKSEMPEL
  • stående invitasjon
SITATER
  • hvad jeg har sagt, – staar!
     (Jonas Lie: Gaa paa! 299 1882)
  • invitasjonen står fortsatt
     (nettavisen.no 04.08.2005)
  • stående tilbud om vareutkjøring
     (Pål Gerhard Olsen: Manndomsprøven LBK 1997)
  • jeg har en stående avtale med politimesteren i Märsta om et studiebesøk
     (Cecilie Høigård: Gategallerier LBK 2002)
UTTRYKK
stå fast
stå urokket
  • et nordmands-ord står fast som Dovrefjelds klipper
     (Henrik Ibsen: Samfundets støtter 37 1877)
  • skilles maatte de, det stod altsaa fast
     (Alexander L. Kielland: Skipper Worse 267 1882)
  • det står fast at Hamsun leste Fritt Folk under hele krigen
     (Jørgen Haugan: Solgudens fall 318 2004)
  • 20. august måtte stå fast som dato for valget
     (Kai Eide: Høyt spill om Afghanistan LBK 2010)
stående styrke/hær
styrke, hær som er kampklar
  • mønstre en stående hær på 16 000 soldater
  • plassere en stående brigade i Nord-Norge
     (Dagens Næringsliv 20.10.1990/16)
stående ordre
stå ved lag
se lag
stå ved makt
se makt
7.9 
kortspill, om kort
 ikke kunne stikkes
EKSEMPEL
  • de tre siste hjerterne stod
7.10 
om person
 holde seg oppe, ikke la seg beseire eller kue (under kamp, motstand, påkjenning)
SITAT
  • hold fast; stå stærk
     (Henrik Ibsen: Brand 66 1885)
UTTRYKK
stå i stormen
holde seg oppe, ikke la seg beseire eller kue (under kamp, motstand, påkjenning, i storm)
  • vi står i stormen, os kan ingen fælde!
     (Henrik Ibsen: Kærlighedens komedie 134 1873)
  • han var sakens kjempende ridder [og] han sto oppreist i stormen
     (Jan Jakob Tønseth: Prosten LBK 2013)
stå og falle
vinne, hevde seg eller bukke under, gå til grunne
 | jf. falle
stå og falle med
være (helt) avhengig av
; komme (helt) an på
  • skuespillet står og faller med den fremførelsen det får
  • det var som om Tysklands skjebne sto og falt med henne
     (Øystein Wingaard Wolf: Det portugisiske krigsskip 42 1991)
  • regjeringen sto og falt med at den fikk Stortingets støtte
     (Roy Andersen: 1905 106 2005)
  • det står og faller på økonomien
     (Tore Rem: Født til frihet 382 2010)
7.11 
i uttrykk for å fastholde
UTTRYKK
stå på
holde (urokkelig) fast ved (mening, standpunkt)
  • de stod på at de ikke ville undertegne
  • kommunestyret stod på vedtaket sitt fra året før
  • stå på kravene
     | fastholde, ikke gi seg med kravene (overfor motpart)
  • stå på sin rett
     | hevde, kreve sin rett
  • de norske nasjonalistene … sto på at Grønland tilhørte Norge
     (Carl Emil Vogt: Fridtjof Nansen LBK 2011)
stå på sitt
urokket fastholde sin mening
; nekte å gi seg
  • de prøved at gjøre indvendinger; … men Ola stod paa sit, og saa blev det
     (Hans Aanrud: Fortællinger III 47 1923)
  • det vi ikke visste var hvor sterkt Carine kom til å stå på sitt
     (Gunnar Kopperud: Internasjonalen 78 2006)
  • den oppsetsige hotellverten står på sitt, det blir ingen frokost med mindre vi legger ytterligere en bunke dollars til prisen
     (Christopher Friis-Baastad Grøndahl og Arne Svingen: Ayatollah highway LBK 2002)
stå ved
vedkjenne seg
; ikke ville gå fra
; vedstå
  • stå ved sitt ord
  • du må stå ved det du har lovet
  • står hr. fogden ved sit forslag?
     (Bjørnstjerne Bjørnson: Samlede digter-verker IV 181)
  • jeg står naturligvis ved mit tilbud
     (Henrik Ibsen: Fruen fra havet 196 1888)
  • Ellen kunne godt stå ved at hun hadde klinket inn i en annen bil i bakrus
     (Knut Faldbakken: Ormens år LBK 1993)
stå fast
være urokket (i standpunkt)
  • stå fast i troen
     (1 Kor 16,13)
  • nu stod hun fast som fjeld mod sønnens bønner
     (Kristian Elster: Samlede Skrifter II 180)
  • står du fast ved dit?
     (Henrik Ibsen: Peer Gynt (1874) 55)
7.12 
i sammensetningen påstå
7.13 
kunne tåle, holde stand (mot) (uten å ødelegges, bukke under)
EKSEMPLER
  • sink står ikke mot sjøvann
  • stå for nærmere kritikk
SITATER
  • [brynjen] står mod hug og stik
     (Henrik Ibsen: Kongs-Emnerne 134 1872)
  • jeg kan stå for slag!
     (Henrik Ibsen: Peer Gynt (1874) 193)
  • historien vil vise at mye av det som vi opplever som selvfølgeligheter, ikke står for historiens dom
     (Jostein Gaarder: Sofies verden LBK 1991)
UTTRYKK
ha noe å stå imot med
ha noe til vern, styrke, støtte (under påkjenning eller vanskelighet)
  • vi har saa lidet at staa imod med
     (Alexander L. Kielland: Fortuna 110 1884)
  • alle kan komme til et punkt hvor de ikke har mer å stå imot med
     (Kyrre Andreassen: Svendsens catering 288 2007)
kunne stå for
overført, mest i nektende uttrykk
 holde seg sterk overfor
; være upåvirket av, ufølsom for
  • mynt kunde han ikke staa for. Penger var det kjæreste, han visste
     (Peter Egge: Inde i Fjordene 165 1920)
  • kvinnelig sjarm kunne han ikke stå for
     (Bernt Rougthvedt: Med penn og pistol LBK 2010)
stå for en støyt
7.14 
refleksivt
 
stå seg
7.14.1 
ikke la seg overvinne, kue (av noe(n))
; forsvare seg
; holde stand
; greie seg, klare seg (i vanskelighet, under påkjenning, under prøve e.l.)
SITATER
  • ingen kvinder mægter stå sig imod denne snigende djævel
     (Henrik Ibsen: Fru Inger til Østråt 121 1874)
  • han opdagede jo et og andet [i sin livsførsel], som ikke vilde staa sig for Knuts dom
     (Kristian Elster: Samlede Skrifter I 175)
     | la seg forsvare overfor, finne nåde for
  • den hvite ko, som stod i vand i bækken og slikket sin røddroplete kalv, var et grundig [maler]arbeid, der kunde stå sig for enhver veterinær
     (Chr. Skredsvig: Romaner og fortællinger I 174)
  • hun er en tapper pige, men Gud ved om hun staar sig
     (Kristian Elster: Samlede Skrifter II 228)
     | holder stand mot overtalelsene
  • i hoppet tabte Inger-Johanne ligevægten og holdt paa at – nej, hun stod sig!
     (Jonas Lie: Familjen paa Gilje 28 1883)
  • Doktoren: «Han er ilde medfaren,» … Sæmund: «Står han sig?»
     | kommer han fra det med livet?
  • vi står os til eksamen
     (Knud Knudsens livsminner 46)
  • Alfred havde fået sin examen. Og havde stået sig så godt
     (Henrik Ibsen: Lille Eyolf 163 1895)
  • et hederstegn som tsar Peter den store hadde skjenket offiserene fordi de hadde stått seg så bra mot svenskene
     (Eystein Eggen: Generalen LBK 1996)
7.14.2 
greie seg på en bestemt måte økonomisk
; være slik eller slik økonomisk stilt
SITATER
  • Nobelinstituttet står sig bra
     (Bergens Tidende 1936/102/2/3)
  • hun hadde … inntrykk av at de stod seg godt, slektningene hennes [i Amerika]
     (Ragnhild Nilstun: For kjærlighets skyld LBK 2002)
UTTRYKK
stå seg med
nå sjelden
 ha et bestemt forhold til
; være på en bestemt fot med
  • det er … af vigtighed at vide, hvorledes han står sig med den norske adel
     (Henrik Ibsen: Fru Inger til Østråt 66 1874)
7.14.3 
; vare ved
; bevare tilstanden, kvaliteten, relevansen sin
; holde stand mot tidens tann
SITATER
  • blomstene i hagen vannet jeg i går, så de står seg noen dager
     (Johan Harstad: Ambulanse LBK 2002)
  • stillingen sto seg ut [fotball]kampen
     (Sondre Midthun: Kom aldri nærmere LBK 2011)
  • det lyder pessimistisk. Men ordene står seg
     (Kjetil Stensvik Østli: Politi og røver LBK 2009)
  • salmene sto seg mye bedre … når Engel akkompagnerte
     (Torun Lian: Undrene i vår familie LBK 2008)
UTTRYKK
stå seg på
ha fordel av
; være tjent med
  • en står sig dog bedst på at leve som kristen
     (Henrik Ibsen: Peer Gynt (1874) 165)
  • han ville nok stått seg på å holde … sin trang til publisitet en smule i tømme
     (Axel Kielland: La oss se på saken… 110 1958)
7.15 
i uttrykk for å holde ut eller for å arbeide med stor innsats
UTTRYKK
stå over
overleve, klare seg gjennom (især en sykdom)
  • han vil [ikke] kunne staa det over
     (Nationen 1933/128/1/4)
  • dialektalt
     
    [han] stod ikke vinteren over
     (Per Mork: Høstbrand 17 1918)
     | overlevde ikke
  • frua ville stå det over, men ankelen var fullstendig ødelagt
     (Atle Næss: Østre linje 69 1994)
  • Fram sto det over, hun krenget en del, men den siste støyten skuta fikk brøt henne litt ut av isen
     (Carl Emil Vogt: Fridtjof Nansen LBK 2011)
stå ut med
holde ut
; greie
; tåle
stå i
1 
nå sjelden
 holde ut
; greie
2 
være oppe i (vanskeligheter, krevende arbeid e.l.)
; ha (noe) å utføre, sørge for eller stelle med
stå i det
med trykk kun på stå
 gjennomgå påkjenning, motstand uten å gi seg
  • under alt … ligger en dyp respekt for alle mine botswanske kollegaer som ‘står i det’ mens vi andre kommer og går
     (Tidsskrift for Norsk psykologforening 2000/1121 Elsa Døhlie)
  • herfra er det bare gjennomføringsevne. Stå i det og overleve
     (Vigdis Hjorth: Om bare 303 2001)
  • det er viktig at du tåler å stå i det når aksjemarkedet svinger
     (Dagbladet 21.09.2017/15)
  • i mange yrker er belastningen hard, og mange makter ikke å stå i det
     (Klassekampen 09.07.2018/2)
stå i med
muntlig
 ha et forhold til
  • jeg har hørt du skal stå ordentlig i med en cigardame inne i byen
     (Herman Wildenvey: På ville veier 44 1932)
  • Bueng var en sjarmørtype, rundbrenner, sto i med flere damer på en gang
     (Kjell Ola Dahl: En liten gyllen ring LBK 2000)
  • hun sto i med sin manns beste venn
     (Vibecke Groth: Arvesynden LBK 2009)
stå på
 | sjelden stå i
arbeide hardt og intensivt
; henge i
  • stå på for å bli bedre
  • de stod på dag og natt
  • hun må ha stått i med [å bake] de kakene hele dagen
     (Atle Næss: Østre linje LBK 1994)
  • bondejenta som først sto på for foreldrene sine, så for ektemannen, så for barna, så for turistene
     (Tove Nilsen: Kreta-døgn LBK 2003)
  • jeg står på så godt jeg kan
     (Erlend Loe: Fvonk LBK 2011)
7.15.1 
med objekt
 holde ut, greie (påkjenning, prøve e.l.)
SITAT
  • [«Fram»] stod det [isskruingen], blev brudt løs, og lettet sig uden men
     (Fridtjof Nansen: Fram over Polhavet I 512 1897)
UTTRYKK
stå støyten/røkken/trykken/trøkken
muntlig
 holde stand mot slag, støt
; greie en hard påkjenning
  • vi stoler på at kjelleren skal stå trykken selv for en fulltreffer
     (Tidens Tegn 1940/59/2/3)
  • [mine evner som synsk] har «stått røkken» så mange ganger
     (Vestfold 1926/77/1/6)
  • dokumentene [som] viser at jeg er en bosnier … vil ikke stå støyten i en grundig passkontroll
     (Jon Michelet: Farvel til en prins 12 1993)
stå ut
(kunne) holde ut, greie, tåle
stå distansen (ut)
1 
især idrett
 gjennomføre, holde ut, klare seg gjennom (fysisk) anstrengelse, f.eks. løp eller kamp
2 
(klare å) gjennomføre oppgave e.l.
; innfri helt igjennom
  • filmen var medrivende i begynnelsen, men stod ikke distansen
  • menneskene var berøva all annen mening enn det å stå distansen ut med verdighet
     (Per Petterson: Månen over Porten LBK 2004)
     | leve livet ut
stå sin prøve
7.15.2 
med objekt
 måtte holde ut, være underkastet, utsettes for (påkjenning, prøve e.l.)
SITATER
UTTRYKK
stå fare for
se fare
særlig om høytidelighet, seremoni eller viktig handling som flere mennesker deltar i
 gå for seg
; foregå
; finne sted
SITATER
  • bryllupet skal stå imorgen
     (Henrik Ibsen: Peer Gynt (1874) 19)
  • herude skal gildet stå
     (Henrik Ibsen: Gildet på Solhaug 66 1883)
  • tredje dag stod ting
     (Bjørnstjerne Bjørnson: Arnljot Gelline 12 1870)
  • [på sletten] stod den egentlige hestemarkna
     (Johan Bojer: Samlede verker I 167)
UTTRYKK
stå på
1 
gå for seg, foregå, vare (et bestemt tidsrom)
  • [dette har] stått længe på
     (Bjørnstjerne Bjørnson: En Hanske 131 1883)
  • [stormen] stod paa i to døgn
     (Bernt Lie: Mot Overmagt 213 1907)
  • foreldrene var påfallende fraværende mens stenkastingen stod på
     (Sunniva Lye Axelsen: Jerusalemsyndromet LBK 2012)
2 
om noe ubehagelig, farlig e.l.
  • kjære, står noget på?
  • [de] for forfærdet op i den tanke, at der stod noget paa
     (Kristian Elster: Samlede Skrifter I 68)
  • jeg [vet] ikke noget som staar paa med os, vi taaler baade at aakrene lægger sig og at en ku kreperer
     (Knut Hamsuns brev. Supplementsbind 183)
  • nabokonen kom på døren for å høre hva som stod på
     (Gunnar Staalesen: 1900 Morgenrød LBK 1997)
3 
især i nektende uttrykk, mest muntlig, nå sjelden
 kreve en bestemt tid eller en bestemt grad av anstrengelse
  • det stod ikke på for ham å sette opp et hus
     | det var en smal sak
4 
mest muntlig
 gjelde
; røyne på
  • [han var] dugelig for to, naar det stod paa
     (Johan Bojer: Samlede verker IV 99)
5 
dialektalt
 ha nød
; være farlig
  • [han hadde ved, never og noen gode stokker.] Det stod ikke paa
     (Knut Hamsun: Markens Grøde I 36 1917)
  • med Teodor selv stod det mindre paa
     (Knut Hamsun: August II 13 1930)
8.1 
bli utkjempet
SITATER
  • det store basketaget, som for nylig stod på Lunde
     (Henrik Ibsen: Peer Gynt (1874) 14)
  • her er valpladsen; her skal slaget stå
     (Henrik Ibsen: En folkefiende 213 1882)
  • i atten år stod kampen
     (Bjørnstjerne Bjørnson: Samlede digter-verker II 48)
  • [det har] stått megen strid om hvilke operaer det skulde velges
     (Nationen 1938/191/3/4)
  • kampen sto om hvem som skulle bli AUFs nestleder
     (Elisabeth Skarsbø Moen: Jens Stoltenberg LBK 2002)
brukt om noe som strekker seg, beveger seg, er vendt (i en retning)
9.1 
især om noe fast og stivt
 være rettet, peke, rage, stikke (i en bestemt retning)
EKSEMPLER
  • nøkkelen står i (døren, låsen)
  • gesimsen stod langt frem fra veggen
     | jf. fremstå
SITATER
  • mod himlen står det høje Kapitol
     (Henrik Ibsen: Catilina 16 1875)
  • [knappenåler] stod ud paa alle kanter
     (Bjørnstjerne Bjørnson: Samlede digter-verker I 5)
  • ørene står litt ut, men det er kanskje bare synsvinkelen
     (Helene Uri: Dyp rød 315 LBK 2001)
9.2 
om noe som beveger seg
9.2.1 
(i rett, kraftig bevegelse) fare, sprute, strømme, flomme, fosse
EKSEMPEL
  • han falt i søledammen så spruten stod (til værs, til alle kanter)
SITATER
  • en regn av sten staar op i luften
     (Knut Hamsun: Men livet lever I 260 1933)
  • spant og planker for hugget brast, sjøen stod ind som en fos
     (Henrik Ibsen: Digte 91 1875)
  • her står ind et helt hav af sol
     (Henrik Ibsen: Hedda Gabler 22 1890)
  • brøl og hvin stod mot den lyse himmel
     (Hans E. Kinck: Foraaret i Mikropolis 305 1926)
  • de sang – hu, salmen stod som røk av svælget paa dem
     (Tryggve Andersen: Fabler og hændelser 86 1915)
  • govet stod omkring dem
     (Bjørnstjerne Bjørnson: Samlede digter-verker IX 21)
     | reiste seg (og holdt seg) i en sky omkring dem
UTTRYKK
så det står/stod etter
1 
muntlig
 med stor intensitet
  • Elisabeth slepte postsekker så det sto etter
     (Hilde Brunsvik: Stemmen 138 2001)
2 
muntlig
 i høy grad
; svært
  • selv var hun bare ei vaskekjerring, og uutdannet så det sto etter
     (Tor Edvin Dahl: Hodet ved døra LBK 2010)
9.2.2 
især om vind, luftdrag eller om bølger, sjø
 ha (vedvarende, fast) retning (til eller fra)
SITATER
  • nordenvinden stod ind gjennem Ravnkloa
     (Nini Roll Anker: Huset i Søgaten 14 1923)
  • det stod sno fra elven
     (Kristian Elster d.y.: Bonde Veirskjæg 92 1930)
  • når vinden var frisk fra sydost, stod ikke liten sjø inn på havnen
     (Christian Sparre: «Sylfiden» 2 1926)
  • fjorden står på
     (Nordahl Grieg: Norge i våre hjerter 40 1929)
     | vind og sjøgang i fjorden har retning like på
  • veiret havde hele tiden staaet paa nord
     (Jacob B. Bull: Folkelivsbilleder I 402 1904)
     | hatt retning fra nord
  • der staar skarp tarelugt opover Øiren
     (Hans E. Kinck: Emigranter 48 1904)
  • jf.
     
    aftensolen står på hans åsyn
     (Bjørnstjerne Bjørnson: Samlede digter-verker V 151)
  • vinden stod fra land akkurat slik de trengte
     (Karsten Alnæs: Historien om Norge 2 336 1997)
9.2.3 
strømme (ut)
; stråle, bre seg (ut)
EKSEMPLER
  • det står en kald gufs fra døren
  • bilen bremset så støvskyen stod
SITATER
  • det stod altid litt varme av [pipen]
     (Hans Aanrud: Fortællinger for barn I 150 1917)
  • kulden sto fra veggene
     (Vibeke Løkkeberg: Purpur LBK 2002)
  • dampen sto ut av munnene våre
     (Hilde Brunsvik: Stemmen 36 2001)
  • overført, om virkning på følelse, sinn
     
    der staaer en skræk af byggende mænd, som vælge at mure med sværd ved lænd
     (J.S. Welhaven: Samlede Digterverker II 149)
UTTRYKK
stå respekt av
9.3 
især om (personer om bord i) fartøy
 holde kurs, styre, stevne (i en bestemt retning)
SITATER
  • han stod ud af fjorden for fulde sejl
     (Bjørnstjerne Bjørnson: Samlede digter-verker II 115)
  • så står de fra
     (Nordahl Grieg: Norge i våre hjerter 40 1929)
     | fra land
  • de stod en stund udover paa den ny boug
     (Jonas Lie: Rutland 56 1880)
  • [vi] satte seil og stod bidevind indover fjorden
     (Otto Sverdrup: Nyt Land I 251 1903)
  • da de kommer ut forbi pynten [av isfjellet] ser de luksusdamperen … som med full fart står ned på dem under midnattsolen
     (A-magasinet 23.03.1929/4 Erling Winsnes)
     | fra novellen «En nokså farlig oplevelse»
  • skuta stod inn mot øya for små seil
UTTRYKK
la det stå til
 | foreldet la stå til
 (grunnbetydning 'la et fartøy seile med hele den farten det kan oppnå, uten å minske seil')
la det gå som det best kan (uten å tenke på risiko eller følger)
; dristig (eller likegyldig) la tingene ha fritt løp
  • han satte sig på buksebaken og lot det stå til utfor bratten
     (Regine Normann: Nordlandsnatt 122 1927)
  • lad staa til. Paa den kant er der sgu ingen fare
     (Arne Garborg: Trætte Mænd 26 1891)
  • [jeg vil ikke lenger flykte fra livet. Nå] må det stå til
     (Bjørnstjerne Bjørnson: Leonarda 47 1879)
  • hun mener altså at vi skal erklære Sverige krig og la det stå til?
     (Bergljot Hobæk Haff: Sigbrits bålferd 138 1999)
9.3.1 
om ferd, kurs
 ha retning, mål (i en bestemt retning)
SITAT
9.3.2 
overført, om lengsel, forventning e.l.
 være rettet, vendt (mot et bestemt mål)
SITATER
  • til hende stod mine tanker
     (Henrik Ibsen: Digte 1 1875)
  • min alders håb stod til min søn
     (Henrik Ibsen: Catilina 44 1875)
  • det hennes hug stod til, gjorde hun
     (Bjørnstjerne Bjørnson: Kong Eystejn 120 1932)
UTTRYKK
stå etter
nå mest i negative uttrykk
 trakte, hige, strebe etter
  • dét er ikke noe å stå etter
  • han stod efter hende
  • foreldet, med etterstilt preposisjon
     
    jeg stod dig efter som en ussel hund
     (Bjørnstjerne Bjørnson: Samlede digter-verker II 31)
  • å være jernarbeider er å brenne hull i helsa, er det noe å stå etter?
     (Karsten Alnæs: Trollbyen LBK 1994)
  • det er ikke det at dette livet er så mye å stå etter
     (Bjørn Bottolvs: Granaten LBK 2009)
stå noen etter livet
se liv
10 
især om person, i uttrykk med visse adverb
UTTRYKK
stå av
nå sjelden
 stige av (især av vogn, kjøretøy)
stå fra
nå sjelden
 gi avkall på
; oppgi
  • sålænge jeg er ilive, står de ikke fra sit forsæt
     (Henrik Ibsen: Kongs-Emnerne 218 1872)
stå frem
stige, tre frem
; vise seg (for folk)
 | jf. fremstå
  • her står jeg frem, Ørnulf, og beder om forlig for Gunnar
  • det [hadde] stått fram profeter som mente at den lovede «Messias» ville være hele verdens frelser
     (Jostein Gaarder: Sofies verden LBK 1991)
  • stå åpent fram med sine mistanker
     (Dag Solstad: Professor Andersens natt LBK 1996)
  • det hadde vært redeligere å stå frem med navn
     (Kai Eide: Høyt spill om Afghanistan LBK 2010)
  • kanskje ville klassestatens karakter stå fram som det råtne egget det var
     (Hans Petter Sjøli: Mao, min Mao LBK 2005)
  • han fikk det til å stå frem i et nytt lys
     (Jan Kjærstad: Jeg er brødrene Walker LBK 2008)
stå opp
1 
reise seg (fra sittende eller liggende til loddrett, oppreist stilling)
  • [Matteus] stod op og fulgte ham [Jesus]
     (Matt 9,9; 2011: reiste seg)
  • da min fader kom ind af døren, stod præsten op
     (Jonas Lie: Den Fremsynte 141 1873)
2 
(etter å ha sovet eller ligget syk) reise seg fra, stige ut av sengen sin, opp fra leiet sitt (og kle på seg, for å være oppe)
  • stå opp med solen
  • pasienten skulle stå opp et par timer utpå formiddagen
     | få være oppe
  • du sov såmæn som en sten, da jeg stod op
     (Henrik Ibsen: Hedda Gabler 21 1890)
  • [være] vel staaen op
     (Bjørnstjerne Bjørnson: Samlede digter-verker II 140)
  • overført
     
    den skal staa tidlig op, som ta’r mig paa en hest
     (Jonas Lie: Familjen paa Gilje 88–89 1883)
     | den må være våken, gløgg
  • jeg tenkte på hvordan hun av og til sto opp igjen bare for å gå på do
     (Bjørn Esben Almaas: Katzenjammer LBK 2003)
  • mamma sier hun må stå opp øyeblikkelig
     (Aksel Selmer: Bedringens vei LBK 2010)
3 
stige opp av graven sin
; igjen bli levende
  • døde står opp
     (Matt 11,5)
  • det virker som om Ådne har lyst til å krabbe gjennom en korsfestelse og en død før han kan stå opp igjen
     (Marita Liabø: Han liker meg LBK 2001)
4 
om himmellegeme, især sol eller måne
 stige opp, bli synlig over horisonten
  • de var ute før solen stod opp
  • når sola står opp og fuglene begynner å kvitre, våkner jeg
     (Tonje Røed: Udødelig med deg LBK 2001)
  • solen står opp over takene i øst
     (Peter Serck: Anna Maria Harm LBK 2012)
stå opp fra de døde
se død
stå ut
nå sjelden
 stige ut (især av vogn, kjøretøy)
  • man staar ut av bilene
     (Christianssands Tidende 1930/24/3/4)