Søk

tørr

tørr 
adjektiv
BØYNINGtørt
UTTALE[tør:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt þurr, þyrr; i denne betydningen etter tysk trocken; i denne betydningen etter fransk sec
BETYDNING OG BRUK
som (etter fordampning, ved innvirkning av sol, luft, vind, varme e.l.) er fri for væske (særlig vann) eller fuktighet
 | til forskjell fra våt, fuktig
EKSEMPLER
  • veiene var tørre igjen etter regnskuren
  • tørr ved
  • få høyet tørt
  • skifte på seg tørre klær
  • være tørr på føttene
  • gni seg tørr etter et bad
UTTRYKK
(ikke) være tørr bak ørene
 (etter tysk (nicht) trocken hinter den Ohren sein; opprinnelig om nyfødt barn)
(ikke) være voksen, selvstendig
  • da gutten ble tørr bak ørene, mønstret han som leiesoldat i hæren til keiseren
     (Karsten Alnæs: Historien om Europa 2 LBK 2004)
  • Marion er tjueni og fortsatt ikke helt tørr bak ørene, etter Britas syn
     (Marita Liabø: Han liker meg LBK 2001)
koke tørr
om kokekar under koking
 koke så lenge og så kraftig at all væske fordamper
  • storbrannen … skyldes trolig en kjele som kokte tørr
     (Aftenposten 02.11.1989/4)
  • kok på lav varme i minst 40 minutter, gjerne en times tid. Pass på at den ikke koker tørr underveis
     (Magasinet 12.11.2011/82)
ikke et øye var tørt
alle gråt
gråte tørre tårer
 (etter norrønt gráta þurrum tárum, i en strofe i Snorres Edda i fortellingen om Balders død)
overført
 ikke gråte eller sørge (over noe(n))
; gråte krokodilletårer (over noe(n))
ikke på tørre møkka
holde kruttet tørt
1.1 
som mangler sin naturlige fuktighet (f.eks. spytt, slim, fett)
EKSEMPLER
  • tørre eller fuktige lepper
  • tørt eller fett hår
  • være tørr i munnen
  • tørr skjede
SITATER
  • huden strammer seg om knoklene, den er blitt tørr som ved
     (Klag 4,8)
  • de maatte ha sig litt drikke, de var blit saa tørre i halsen
     (Tryggve Andersen: Fabler og hændelser 38 1915)
  • [fingrene] var knoklede og tørre som et benrads
     (Tryggve Andersen: Samlede fortællinger I 210)
  • [et] fregnet tørt ansigt
     (Hans E. Kinck: Flaggermus-vinger 128 1895)
  • jf. også
     
    præker hun ikke, saa én tygger tørt i munden
     (Jonas Lie: Wulffie & Comp. 25 1902)
     | så man blir uten spytt i munnen
UTTRYKK
tørr hoste
(hard) hoste med liten eller ingen løsning av slim i svelget
1.2 
særlig om barn
 som ikke bruker bleie og ikke har uhell med vannlating
EKSEMPLER
  • han ble tørr den sommeren han fylte tre
  • være tørr både dag og natt
SITAT
1.3 
om vare, produkt
 som ikke inneholder eller avsetter væske eller fuktighet eller som har fast (ikke flytende) form
 | jf. tørrmat
EKSEMPEL
  • tørre varer
UTTRYKK
tørr last
sjøfart
tørre frukter
frukter med skall omkring fruktkjøttet
(hverken) vått eller tørt
substantivert i nøytrum
 (hverken) mat eller drikke
  • [han har] gåt der i tre døgn uten at smake vått eller tørt
     (Bjørnstjerne Bjørnson: Samlede digter-verker V 117)
1.4 
om oppholdssted, oppbevaringssted e.l.
 som er fri for og ikke utsetter noe for væte eller fuktighet
EKSEMPEL
  • en tørr kjeller, matbod
SITATER
  • båten stod tørt og godt
     (Aftenposten 1939/611/3/4)
  • jf. også
     
    [med denne båttypen oppnår man] en langt «tørrere» seilas
     (Tidens Tegn 1934/84/8/1)
  • pass på at åpnede poser oppbevares tørt – fuktighet gjør at kalken stivner til en steinhard klump
     (Hagen for alle 2004/nr. 1 LBK)
1.5 
som dannes eller foregår uten bruk av væske
EKSEMPLER
  • tørr kulde
  • tørr destillasjon
UTTRYKK
tørr sliping
tørr rensing
bore tørt
1.6 
om maling, væske eller om behandlet flate
 som er suget opp i underlaget og ikke lenger smitter av eller kleber
EKSEMPLER
  • malingen ville ikke bli tørr
  • gulvet var så vidt tørt etter lakkeringen
  • han sendte brevet før blekket var tørt
SITATER
  • hun [vifter] med arket i løse lufta for å være sikker på at blekket er helt tørt
     (Ragnhild Nilstun: For kjærlighets skyld LBK 2002)
  • ikke før var blekket tørt, så begynte de å krangle om hvordan avtalen skulle tolkes
     (Aftenposten 31.03.1999/13)
som ikke er dekket av sjø eller vann
SITATER
  • hvorfor er vi kommet til at tilhøre den tørre jord?
     (Henrik Ibsen: Samlede verker XI 163)
  • havet gik op på det tørre land
     (Bjørnstjerne Bjørnson: Samlede Digte II 204)
  • fjæren laa tør langt ude
     (Jonas Lie: Samlede Digterverker I 95)
  • hun blev gående og bære ilt for at de ikke fikk han [den druknede] Karoli i en tørr grav
     (Magnhild Haalke: Allis sønn 140 1935)
     | en grav på landjorden
UTTRYKK
falle tørr
 | falle tørt
sjøfart
; om strandstrekning, flu e.l.
 komme over vannet (ved lavvann)
gå tørr
om fisk, sjødyr
 bli liggende på land
 | jf. tørrgå
  • der havde gaat et sildeindsig tvert imellem holmene saa tæt, at «den havde gaat tør», og at der laa sild paa begge sider oppe i stenene
     (Jonas Lie: Gaa paa! 329 1882)
tørr veksel
økonomi, jus
 se veksel
2.1 
substantivert etter bestemt artikkel
UTTRYKK
det tørre
 (etter tysk das Trockene, opprinnelig bibelspråk)
det tørre land
; landjorden
(bringe/få/redde/ha) på det tørre
 (jf. tysk auf dem Trockenen sein)
1 
(bringe, få, redde, ha) på landjorden
  • hun blev halt op i en pram og bragt på det tørre
     (Aftenposten 1933/133/4/2)
2 
(bringe, få, redde, ha) i trygghet, sikkerhet
  • redde sit paa det tørre
     (Johan Falkberget: Fimbulvinter 35 1919)
ha sitt på det tørre
 | ha sine saker på det tørre
være trygget, sikret
; ikke ha vanskeligheter eller problemer
; ikke ha sagt eller gjort mer enn man kan stå inne, stå til regnskap for
  • ha sitt på det tørre faglig sett
  • [ty] til ham, der har sit på det tørre
     (Henrik Ibsen: De unges forbund 21 1874)
  • en man, som har sine sager på det tørre
     (Bjørnstjerne Bjørnson: Brytnings-år II 211)
om jordsmonn, grunn
 som mangler væte, tilsig av vann
EKSEMPEL
  • tørr sandjord
SITAT
3.1 
om vannløp, sjø, eller om beholder, lager e.l.
 tømt, tom for vann (eller annen væske)
EKSEMPEL
  • brønnen var tørr for første gang på mange år
SITATER
  • Granlidelven var aldrig tør
     (Bjørnstjerne Bjørnson: Samlede digter-verker I 185)
  • tør elveseng, med kantestrå som knaker
     (Bjørnstjerne Bjørnson: Samlede Digte II 245)
  • overført
     
    idag er jeg tør i hjernen
     (Bjørnstjerne Bjørnson: Gro-tid I 52)
     | tom, uten «oppkomme», uten tanker
UTTRYKK
løpe/gå tørr
(på grunn av avløp eller forbruk) bli tømt, tom (for vann eller annen væske)
  • gå, løpe tørr for ideer
  • bekken gikk tørr
  • [frykt] for at USA skal «gå tørr» for olje
     (Aftenposten 1947/71/8/1)
særlig om klima, periode
 som er uten regn eller har uvanlig lite regn
EKSEMPLER
  • tørt vær
  • tørt klima
SITATER
  • tørr vår betyr ikke våt sommer
     (Aftenposten 1938/270/6/6)
  • tørre tider følger de grøderike
     (Paul Gjesdahl: Eksperimentet 22 1931)
  • tørre somre vekslet med milde vintre
     (Mari Osmundsen: Sju sannferdige fortellinger 50 1995)
som ved å miste sin (naturlige) fuktighet er blitt hard, sprø
EKSEMPEL
  • gammelt og tørt brød
5.1 
om plante, tre, kvist, blad e.l.
 som har mistet sin saft (væske)
; (mer eller mindre) vissen, livløs
EKSEMPEL
  • skjære vekk tørre grener
SITATER
  • gjør de [haugene] slik med det grønne treet, hvorledes skal det da gå med det tørre?
     (Luk 23,31)
  • det grønne træ kan jeg omplante, men ikke det tørre
     (Bjørnstjerne Bjørnson: Samlede digter-verker II 272)
  • substantivert i nøytrum
     
    [brensel hentes] inde paa skoven af tørt og top
     (H. Schulze: Fra Lofoten og Solør 117 1865)
om by, distrikt
 som ikke tillater salg, servering av alkohol
 | til forskjell fra våt; jf. tørrlegge
SITAT
  • i all stillhet er det nå lagt opp til at det – i hvert fall formelt – tørreste fylke i fedrelandet, Sogn og Fjordane, skal kunne få vinmonopolutsalg
     (Dagens Næringsliv 03.12.1990/6)
6.1 
som ikke rører alkohol (særlig etter å ha vært avhengig tidligere)
SITAT
  • – Du har holdt deg tørr i 16 år. Hvor mange fristelser møter du på? – Det går for det meste greit nå. Det er ikke mye alkoholservering i de selskapene vi er i uansett
     (Trønder-Avisa 10.10.2009/16)
om vin, vintype
 som inneholder lite sukker
; usøtet (og med snerpende smak)
 | til forskjell fra halvtørr
EKSEMPLER
  • en tørr sherry
  • tørr hvitvin
som mangler sitt vanlige tilbehør
 bar
 | jf. sammensetninger som tørrtrene, tørrsvømme, tørrpule
EKSEMPLER
  • spise brødet tørt
     | uten smør eller pålegg
  • steke i tørr panne
     | uten stekefett; jf. riste
UTTRYKK
på tørre never
se neve
om lyd
 knirkende
; knusprende
; gnissende
SITATER
9.1 
om stemme
 som i liten grad gir uttrykk for følelser, humør eller interesse
; umodulert
; enstonig
SITAT
10 
om tone, ytringsmåte e.l.
 som ikke (ved modulasjon) gir uttrykk for skiftende innhold eller følelser
; nøktern
; jevn og alminnelig
; enstonig
SITATER
10.1 
kaldt saklig
; som virker likegyldig eller mutt, (nærmest) avvisende
SITATER
  • [hun] sagde «aa» i denne ubehagelige, tørre tone, som jeg endnu hørte
     (Kristian Elster: Samlede Skrifter II 240)
  • «Ja min ven – det ved jeg,» – afbrød moderen ham tørt
     (Alexander L. Kielland: Fortuna 48 1884)
  • du sa det saa tørt og fort
     (Gunnar Heiberg: Samlede dramatiske verker IV 41)
  • virkelige følelser! Ikke alt dette tørre snakket!
     (Liv Køltzow: Hvem har ditt ansikt? 55 1988)
10.2 
som uttrykkes, fremføres med saklighet og uberørthet og derved får et komisk preg
EKSEMPLER
  • en tørr bemerkning
  • tørr humor
  • tørr ironi
10.3 
om latter
 kort og reservert (ikke umiddelbar eller hjertelig)
EKSEMPEL
  • le tørt
SITAT
  • en tør liten latter
     (Johannes Thrap-Meyer: Egoister 162 1927)
10.4 
dialektalt, om person
 forbeholden
; reservert
SITAT
  • de er ikke tørr på det som du
     (Magnhild Haalke: Dagblinket 125 1937)
11 
strengt faktisk, nøktern og objektiv
; ukommentert
; ubesmykket
EKSEMPEL
  • tørre fakta
SITATER
  • simpel, tør faktisk oplysning
     (Bjørnstjerne Bjørnson: Gro-tid II 151)
  • de [holdt] sig mere til lovens tørre bogstaver end de nu gjør
     (H. Wiers-Jenssen: Laurentius 105 1923)
  • mange har klagd over dagstøtt regnvær i september, men tørre tall fra Meteorologisk institutt viser at måneden ikke var så ille likevel
     (ostlendingen.no 03.10.2012)
UTTRYKK
tørt hen
litterært, foreldet
 simpelthen
; uten videre
  • Bjørnstjerne Bjørnson: Magnhild 149 1877
11.1 
(korrekt, men) kjølig, upersonlig
; konvensjonell eller fantasiløs
; som ikke appellerer til følelsene, fantasien
; kjedelig
EKSEMPEL
  • en tørr fremstilling
SITATER
  • [NN] var en stor træmand og mere tør end sædvanlig
  • udførelsen af pianofortet … var … betydelig tørrere, mattere og ængsteligere end jeg … havde ventet
  • skulde det stundom falde lidt tørt, så er det dog sandt og vist
     (Henrik Ibsen: Digte 85 1875)
  • tørre breve slår ej til
     (Henrik Ibsen: Digte 165 1875)
  • [beviser på anerkjennelse] bleve ham ydede paa en tør forretningsmaade
     (Alexander L. Kielland: Novelletter 87 1879)
  • en tør alvorlig mine
     (P.Chr. Asbjørnsen: Norske Folke- og Huldre-Eventyr 266 1879)
  • tørre forretninger
     (Henrik Ibsen: Et dukkehjem 39 1879)
  • [stuen var] smukt og solid møbleret, meget pent og ordentligt, men lidt tørt
     (Alexander L. Kielland: Skipper Worse 26 1882)
  • vi vexlede et og andet tørt ord om fangsten
     (Kristian Elster: Samlede Skrifter II 213)
  • en tør kontorglose
     (Hans E. Kinck: Doktor Gabriel Jahr 106 1902)
  • en tør forstandsskole, hvori former og atter former inøves
     (Bjørnstjerne Bjørnson: Samlede digter-verker III 332)
  • det var et ganske almindeligt tørt forretningsbrev
     (Lys og Skygge 1908/6/13 Kristian F. Biller)
     | fra fortellingen «Dødningeuhret»
  • han spilte klart og fast, men gjennemgående temmelig tørt
     (Nationen 1938/213/2/3)
     | uten temperament
  • [et skrift som er] verdens tørreste utgreiing om jorden som symbol for kvinnen
     (Aksel Sandemose: Som et neshorn med hjernebetennelse 152 1972)
11.2 
om person
 fantasiløs
; humørløs
; kjedelig
SITATER
  • zahlcasserer Schaft var en tør mand af faa ord
     (Conrad N. Schwach: Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 233)
  • hans kolleger betragtede ham som en tør person
     (Alexander L. Kielland: Novelletter 87 1879)
  • [en] korrekt, men nokså tørr solist
     (Nationen 1938/128/3/3)
11.3 
ensidig forstandspreget
; kaldklok
; snusfornuftig
SITAT
  • i begyndelsen af dette aarhundrede vare præsterne i Norge tørre rationalister
     (Alexander L. Kielland: Skipper Worse 50 1882)