Søk

telefonide

telefonide 
substantiv
BØYNINGen; telefoniden, telefonider
UTTALE[teləfoni:`də]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av telefon med fransk suffiks -ide; jf. sylfide
BETYDNING OG BRUK
foreldet
 kvinnelig telefonist
SITATER
  • Dagbladet 1919/3/5/3
  • aldrig i livet, brølte Paalsen i tragten, saa et snes telefonider, som sat og lyttet betat, holdt paa at falde av taburetterne
     (Øvre Richter Frich: Journalisten og filmstjernen 64)