Søk

tiebreak

tiebreak 
substantiv
BØYNINGen / et; tiebreaken / tiebreaket, tiebreak
UTTALE[tai´breik]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra engelsk tie-break, sammensatt av tie 'spille uavgjort' og break 'brudd'
BETYDNING OG BRUK
i visse idretter, f.eks. tennis, volleyball
 ekstra runde med spill (f.eks. et game i tennis, et sett i volleyball) som gjennomføres for å avgjøre en (del av en) konkurranse som har endt med lik stilling
 | jf. break
SITATER
  • i den avgjørende tiebreak var [Bjørn] Borg under med tre poeng før han samlet seg og avgjorde den to timer lange matchen til sin fordel
     (VG 08.06.1978/22)
  • til slutt måtte et tiebreak til for å avgjøre settet
     (Aftenposten Aften 04.03.1987/18)
  • de eneste gangene tilskuerne fikk noe spenning og underholdning var i tiebreakene
     (NTBtekst 04.07.1992)