Det Norske Akademis Ordbok

tilnavn

tilnavn 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1 
språkvitenskap
 navn, proprium eller ord, appellativ som føyes til eller erstatter personnavn, og som kan ha positiv, negativ eller nøytral valør
SITATER
  • Josef, som av apostlene hadde fått tilnavnet Barnabas
     (Apg 4,36; 2011: av apostlene også kalt Barnabas)
  • Sigurd fra Norge med tilnavnet Slembe
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker II 121)
  • de hædrede [Håkon] med tilnavnet den gode
     (Rudolf Muus Olaf Trygvessøns Helteliv 1 2 1899)
  • [Pieros] tilnavn er … il Gottoso, den verkbrudne
     (Asta Graah Bolander Renæssancens Florens 118 1927)
  • hun ga ham [prins Henrik] små, søte tilnavn
     (Sissel Lange-Nielsen Guds død 15 1989)
  • han var kilden til en stor del slanguttrykk og treffende tilnavn som oppsto på den tida
     (Bjørn Stendahl og Johs Bergh Sigarett stomp 52 1991)
  • [Christian] Ruud leverte to timer og et kvarter med grunnlinjespillet som har gitt ham tilnavnet «veggen» i svenske tenniskretser
     (NTBtekst 12.07.1995)
  • fordi lavskrika er så sosial, var den et lyspunkt i arbeidsdagen for skogsarbeidere før i tida og har fått tilnavnet tømmerhoggerens venn
     (Fjell & Vidde 2026/nr. 1/46)
2 
språkvitenskap, om eldre forhold
 (forløper for) etternavn