Søk

vridning

vridning 
substantiv
BØYNINGen; vridningen, vridninger
UTTALE[vri:`dniŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til vride (eldre form av vri), avledet med suffikset -ning
BETYDNING OG BRUK
det å vri(s)
EKSEMPEL
  • vrid(n)ing av vask
SITATER
  • en rask vridning på knotten
     (Knut Faldbakken: Bad boy LBK 1988)
  • opphisselsen får ham til å foreta en uforsiktig vridning av overkroppen
     (Arild Dahl: Forskjønnelsen 181 1999)
1.1 
det å vri seg, sno seg
; buktning
SITAT
  • [røkmassene] skjød sig i stærkt skyndende vridninger ret op i den helt stille luft
     (Matti Aikio: I dyreskind 8 1906)
1.2 
forvridning
EKSEMPEL
  • en vridning av kneleddet
vridd, forvridd stilling
SITAT
  • den højre hånd i lommen var det egne, der præged mandens billed i ens sind, – og dertil denne vridning, den forlegne tilbagetrukkethed, hvor han kom ind
     (Henrik Ibsen: Peer Gynt (1874) 210)
dreining (til noe bedre)
; vri
EKSEMPEL
  • en vridning av perspektivet, kompetansen, ansvaret, innsatsen
SITATER
  • et lidet kneb, en vridning paa sagen, det tror jeg oprigtig talt, at man altfor ofte finder
     (H. Schulze: Fra Lofoten og Solør 118 1865)
  • det ville vært en sunn vridning om sjefsstolen gikk til en kvinne
     (Mette Anthun og Kari Birkeland: Emmas avec LBK 2012)
  • sommersesongen var solid, og det var en kraftig vridning av [turist]trafikken mot det vestlige Middelhavet på bekostning av Tyrkia
     (NTBtekst 22.11.2017)