Det Norske Akademis Ordbok

"kjøre bil"

27 treff

  • bilkjøring

    substantiv det å kjøre bil ...
  • bilføre

    substantiv føre som egner seg (mer eller mindre) til å kjøre bil på ...
  • bakhjulstrekk

    substantiv bakhjulsdrift ...
  • glattkjøring

    substantiv det å kjøre (bil) på glatt føre, særlig på bane som ledd i føreropplæring ...
  • alkoholpåvirket

    adjektiv påvirket av alkohol ...
  • grøftekjøre

    verb kjøre (bil) i grøften ...
  • hakkekjøre

    verb kjøre (bil) rykkvis fordi man stadig må starte og stoppe (i kø) jf. hakke ...
  • evneretardert

    adjektiv som har IQ lavere enn 85 ...
  • egotripper

    substantiv person som beruser seg i sitt eget og seg selv ...
  • stamruteflyplass

    substantiv flyplass på stamrutenettet ...
  • klokketest

    substantiv test hvor en person blir vist en sirkel og får i oppgave å tegne inn tall slik disse finnes på en urskive, og dessuten store- og lilleviser ved et bestemt tidspunkt ...
  • nøkkelkjøre

    verb kjøre (bil) med original tenningsnøkkel ...
  • øvelseskjøre

    verb kjøre (bil) som øvelse til førerprøven, under veiledning av person med førerkort ...
  • vestkyst

    substantiv vestlig kyst ...
  • høyhellig

    adjektiv høyt hellig, høyt hellig ...
  • tablett

    substantiv liten skive av sammenpresset pulver, især legemiddel ...
  • sjåfør

    substantiv fører av motorisert kjøretøy, særlig bil, buss jf. taxisjåfør, privatsjåfør, trailersjåfør ...
  • straffbar

    adjektiv som er forbudt etter loven og kan medføre straff ...
  • varseltrekant

    substantiv lysreflekterende rød trekant som skal stilles opp når et kjøretøy er plassert slik at det utgjør en fare for trafikken, jf. varsel, rød treka...
  • påvirke

    verb øve innflytelse på, beruset, preget av inntak av andre typer rusmidler virke (varig) bestemmende på (noens vilje, meninger, åndelige innstilling) ...
  • ratt

    substantiv styrehjul på kjøretøy eller fartøy, jf. bilratt, båtratt, (sykkel)styre ...
  • bil

    substantiv motorvogn med fire (eller flere) hjul, beregnet til transport av gods eller et mindre antall personer, taxi jf. personbil, rutebil, lastebil, varebil, liten bil til å leke med j...
  • lenger

    adverb over en lengre strekning, en større avstand (enn noe man (implisitt) sammenligner med), gjennom tidsrom av større varighet enn noe man (implisitt) sammenligner medmer ...
  • burde

    verb sømme seg, (etter det som er rett, riktig, rimelig, tilrådelig, ønskelig) måtte, (etter lovens, rettens påbud) skulle ...
  • type

    substantiv form, utseende, karakter som kjennetegner og er felles for de enkelte individer i en gruppe vesener, gjenstander, fenomener e.l., skjematisk forestilling som uttrykker en tings vesen,...
  • kjøre

    verb drive frem, styre (trekkdyr eller kjøretøy med trekkdyr spent foran), drive frem og styre, manøvrere ((motorisert) kjøretøy eller redskap), drive, s...
  • sitte

    verb være i hvilestilling med bakdelen mot et underlag og overkroppen oppreist, stå rolig til forskjell fra ligge eller stå, være i nevnte stilling på ridedyr...

Viser treff 1 til 27 av 27 totalt