Det Norske Akademis Ordbok

overrumple

overrumple 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLoverrumplet, overrumplet, overrumpling
preteritum
overrumplet
perfektum partisipp
overrumplet
verbalsubstantiv
overrumpling
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[å:`vər(r)omplə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter tysk überrumpeln, grunnbetydning 'plutselig falle over noen med larm'
BETYDNING OG BRUK
komme overraskende på (noen) slik at vedkommende ikke rekker å forsvare seg, reagere på en kløktig måte e.l.
EKSEMPEL
  • de overrumplet militæravdelingen og tok den til fange
SITATER
  • jeg hadde foresat mig, at jeg ikke vilde la mig overrumple
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker IV 8)
  • farn og morn tidde overrumplet
     (Knut Hamsun Segelfoss By II 183 1915)
  • det er et overrumplende kryssforhør jeg var inne på
     (Max Mauser En hai følger båten 118 1939)
  • lynvåken som en overrumplet røyskatt
     (Aksel Sandemose Eventyret fra kong Rhascall den syttendes tid om en palmegrønn øy 19 1950)
  • jeg overrumples av min egen overveldende likegyldighet
     (Helene Uri Dyp rød 315 LBK 2001)
  • det fine været har kommet overrumplende på alt og alle
     (Aksel Selmer Bedringens vei LBK 2010)
  • han [låser] døra bak dem og overrumpler henne med et grådig kyss
     (Ingeborg Arvola Grisehjerter LBK 2011)
  • en gang i London ble jeg overrumplet av en gatefotograf som presset den lille kapusineren sin i armene på meg, løftet et polaroidkamera for så å presse meg til å kjøpe bildet
     (Tove Nilsen Nordens elefanter og andre bekjente 79 2022)
     | jf. kapusiner