Det Norske Akademis Ordbok

åndens

61 treff

  • sjelerøkt

    substantiv sjelepleie ...
  • vesensbeslektet

    adjektiv beslektet i vesen eller natur ...
  • gudekeiser

    substantiv keiser og gud i ett ...
  • åndefrihet

    substantiv åndens frihet ...
  • kvartpund

    substantiv 0,25 pund ...
  • adelsbror

    substantiv adelig bror, kamerat ...
  • grundtvigiansk

    adjektiv som gjelder, er typisk for grundtvigianismen ...
  • korsmann

    substantiv stridsmann for korsets (troens, kristendommens) sak ...
  • keisergud

    substantiv gud som har vært keiser jf. keiserdyrkelse og gudekeiser ...
  • klumpedumpe

    substantiv klumpete person, især kvinne, jf. klumpedeise, dilldall ...
  • supranatural

    adjektiv (som gjelder, er knyttet til det som er) overnaturlig, oversanselig ...
  • sjelestump

    substantiv stump, bruddstykke av en sjel til forskjell fra det hele, fulle sjeleliv ...
  • inkarnasjonsmysterium

    substantiv (kristen grunnoppfatning om) Guds inkarnasjon i Jesus Kristus som et troens mysterium ...
  • pinsevær

    substantiv (gode) værforhold i pinsen, løftet, særlig, religiøs stemning, bevegelse jf. pinsevind ...
  • idrettslek

    substantiv idrettslig lek, kappestrid, lekpreget, uformell idrett ...
  • platonist

    substantiv tilhenger av Platons filosofi ...
  • fight

    substantiv slagsmål, kamp (med særlig energisk innsats for å vinne), konkurranse, kamp mellom idrettsutøvere ...
  • gudlikhet

    substantiv det å være gudlik ...
  • rydningsmann

    substantiv mann som rydder jord, pionér ...
  • urtegård

    substantiv hage (for blomster og nyttige matvekster) ...
  • forkrenkelig

    adjektiv som en gang må gå til grunne ...
  • supremati

    substantiv høyeste myndighet, ledende stilling ...
  • talg

    substantiv innvollsfett av drøvtyggere (især storfe og sau), jf. nyretalg, fåretalg, fettstoff som i hovedsak produseres av talgkjertler i huden ...
  • keiserrike

    substantiv rike hvor statsoverhodet har tittelen keiser ...
  • utilfredshet

    substantiv det å være utilfreds ...
  • naturvitenskap

    substantiv lære(n) om naturfenomenene og lovene for dem (f.eks. i astronomi, biologi, botanikk, fysikk, geografi, geologi, kjemi, zoologi) ...
  • sjelekraft

    substantiv sjelelig kraft, sjelsevne ...
  • stupid

    adjektiv dum ...
  • stormann

    substantiv fornem, rik, sosialt mektig mann, fremragende, fremstående mann på sitt område ...
  • vandringsmann

    substantiv person, særlig mann, går til fots, som er på vandring ...
  • ørnevinge

    substantiv en ørns (store, brede, kraftige) vinge, bilde av, emblem med en ørns vinge(r), særlig på skjold, banner e.l. ...
  • karismatiker

    substantiv person som er bærer av guddommelige nådegaver, religiøs lederskikkelse person som er begavet, utstyrt med karisma ...
  • uhørlig

    adjektiv som ikke kan høres, uhørt motsatt hørlig ...
  • blindhet

    substantiv det å være blind, det å være blind, kortsynt jf. endringsblindhet, privilegieblindhet ...
  • adelskap

    substantiv adelig verdighet, den adelige klasse ...
  • skrøpelighet

    substantiv det å være skrøpelig, noe som er skrøpelig ...
  • realitet

    substantiv det å ha virkelig eksistens, være faktisk, ting, forhold som er faktisk, håndgripelig (ikke bare tenkt eller mulig), det vesentlige, egentlige, kjernen i noe ...
  • avslutte

    verb slutte av, runde av gjøre slutt på, utgjøre, danne slutt på (noe)som er (ugjenkallelig) slutt, forbi ...
  • sverd

    substantiv håndvåpen til hugg eller støt, med en- eller toegget klinge, jf. sakssverd, slagsverd og bøddelsverd, riddersverd, rikssverd, (våpen)makt, evne, vin...
  • ånd

    substantiv det som utgjør livet i et levende vesen, det som er knyttet til, gjelder (høyere) bevissthets- og tankeliv, det indre liv, grunnidé, grunnstemning, innerste vese...
  • åpenbarelse

    substantiv det å åpenbare seg på overnaturlig vis, noe som plutselig, overraskende viser seg, avsløresnoe guddommelig som viser seg ...
  • arbeider

    substantiv person som arbeider, er beskjeftiget, jf. åndsarbeider, person som har som yrke å utføre underordnet, fysisk preget arbeid i en (industriell) bedrift, jf. kroppsa...
  • oppsluke

    verb sluke fullstendig, tilintetgjøre fullstendig, legge helt beslag påsom krever, tar all oppmerksomhet jf. altoppslukende ...
  • stevne

    substantiv avtalt møte, stevnemøte sammenkomst av mange mennesker arrangert i en bestemt hensikt, idrettsstevne, nordfarstevne, rettsmøte jf. landsstevne, slektsstevne, kj&o...
  • realist

    substantiv tilhenger av realismen, til forskjell fra nominalist, person med holdning, innstilling og fremgangsmåte som tar utgangspunkt i faktiske, konkrete forhold og hva som er praktisk...
  • fakkel

    substantiv stav (eller knippe av trestikker e.l.) som tennes på i den ene enden og brukes f.eks. som lyskilde eller antenningsredskap, oftest innsatt med tjære, bek, petroleum eller ...
  • tiltre

    verb begynne, tre inn i (stilling, verv e.l.), slutte seg til som medlem, slutte seg til (mening e.l.), begynne (lengre ferd e.l.) ...
  • kjempe

    substantiv mann som er særlig sterk og dyktig i kamp, kraftig og dyktig utøver overnaturlig vesen med veldige krefter og av veldig størrelse, (usedvanlig) stor og sterk pers...
  • kue

    verb tvinge (fiende, opprører) til lydighet eller føyelighet (med fysisk makt), slå ned, dempe (opprør e.l.), få i sin makt jf. underkue, holde (noen) unde...
  • preke

    verb (under gudstjeneste) forkynne og utlegge Guds ord, bibeltekst for en menighet, utlegge, oppfordre, mane til, forkynne (moraliserende) agitere, tale inntrengende om (noe som man vil in...
  • kulde

    substantiv det å ha lav (kropps)temperatur, kaldt vær, kaldt drag mangel på varme, vennlighet, hjertelighetkald uhygge ...
  • åndelig

    adjektiv som hører, er knyttet til, gjelder bevissthetslivet, det indre liv, som ikke har fysisk form, som fremstår, oppfører seg (overfor noen) slik som en person av det s...
  • fatte

    verb gripe og holde fast, ta fyr, finne næring omslutte, særlig i sammensetninger, jf. innfatte, omfatte, forstå (den egentlige betydning av), ta, (igjen) bli herre ov...
  • kjød

    substantiv menneskes eller dyrs kropp, organisme, især menneskekroppens forgjengelige aspekt med vekt på dens syndige, lavere tilbøyeligheter, avstamning til forskjell fra &ar...
  • rike

    substantiv herredømme, særlig kongemakt eller keisermakt, stat, jf. sammensetningsleddet riks-, (tenkt) område (med et bestemt særpreg), jf. land, biologisk systemati...
  • skritt

    substantiv det å sette den ene foten foran den andre, (viktig, avgjørende) handling som (særlig innledende eller avsluttende) ledd i virksomhet, tiltak, utvikling e.l., flyt...
  • kraft

    substantiv styrke (og sunnhet) (hos et levende vesen), (absolutt) åndelig eller sjelelig, moralsk styrke, forplantningsevne jf. energi, et stoffs evne til å virke på den m&arin...
  • fall

    substantiv det å falle, elvevann som faller ned fra større eller mindre høyde, bølge som bryter, sted hvor det har vært ras, utglidning, skred, firing av alle fa...
  • å

    subjunksjon; tradisjonelt: infinitivsmerke stilt umiddelbart foran infinitiv, ved to eller flere sideordnede infinitiver vanligvis stilt bare foran den første; også skilt fra infinitiv med et adverbialt uttrykk (...
  • høy

    adjektiv som strekker seg (forholdsvis) langt oppover i vertikal retning, som strekker seg (forholdsvis) langt nedover i vertikal retning, oppover eller (sjelden) nedover i vertikal retning, m...
  • hånd

    substantiv ytterste (forreste) del av menneskers og apers forlem (arm) som (forbundet ved håndledd) går ut fra underarmen og ender i fingrene, arm, person jf. neve, person med eiersk...

Viser treff 1 til 61 av 61 totalt