årbuk substantiv MODERAT BOKMÅLen; årbuken, årbuker genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall årbuken ubestemt form flertall årbuker FULL BOKMÅLSNORM ETYMOLOGI sammensatt av år-, gammel genitiv av å, og buk BETYDNING OG BRUK 1 dialektalt (fisken) stam 2 dialektalt (fisken) vederbuk
