årette
substantiv
BØYNINGen / et; åretten / åretta / årettet, åretter 
genus
maskulinum / femininum / nøytrum
ubestemt artikkel
en / et
bestemt form entall
åretten / åretta / årettet
ubestemt form flertall
åretter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[å:`retə]
BETYDNING OG BRUK
særlig dialektalt
kile drevet inn i eller
inntil noe (trenagle eller skaft på øks, hammer e.l.), for å hindre
det i å gli ut
SITAT
-
åretten (kilen) måtte være av rett form, ellers kunne den smette ut igjen, og da ville det lekke omkring naglen [som brukes til å feste spant i båt med]