øreteve
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; øreteven, øretever 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
øreteven
ubestemt form flertall
øretever
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ø:`rətevə]
ETYMOLOGI
annet ledd dialektalt teve 'dask, fik'
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
SITAT
-
han gav Lotte et par gode øretever