Det Norske Akademis Ordbok

"øverste kant"

13 treff

  • bakkebryn

    substantiv øverste kant av en bakke ...
  • alterbrem

    substantiv brem rundt øverste kant av alter ...
  • rygning

    substantiv øverste kant av lengre høyde e.l. ...
  • fjellrygg

    substantiv øverste kant av et fjell jf. rygg ...
  • bekkebrink

    substantiv brink, øverste kant av bakke som heller ned til en bekk ...
  • øvrekant

    substantiv øvre, øverste kant (av noe) ...
  • brynås

    substantiv bjelke som ligger der hvor øverste kant av veggen og nederste kant av taket møtes, bjelke som går parallelt med mønsåsen midt på taksiden ...
  • båtripe

    substantiv øverste kant av båtside jf. ripe ...
  • møne

    substantiv øverste kant på tak, hvor de to skrå takflatene støter sammen ...
  • ripe

    substantiv øverste kant av en båtside, tynt bord som er anbrakt over esingen og har utvendig list festet til overkanten ...
  • overkant

    substantiv øvre, øverste kant (av noe) ...
  • kam

    substantiv redskap med tenner til å gre hår, rense ull e.l. med, redskap, maskindel, e.l. med hakker eller tenner til å fastholde eller gripe inn i noe skjær på n&o...
  • topp

    substantiv (oppragende) øverste parti eller del av noe, (øverste ende av) mast, tretopp, avhugget øverste del av tre (med tilhørende grener) for tynn til å bruk...

Viser treff 1 til 13 av 13 totalt