Det Norske Akademis Ordbok

ablegøye

ablegøye 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; ablegøyen, ablegøyer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
ablegøyen
ubestemt form flertall
ablegøyer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[abləgøi`ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig fra nederlandsk babbelguigje (flertall babbelguigjes)
BETYDNING OG BRUK
1 
i entall, muntlig, foreldet
 fanteri
; innbilning
SITATER
  • og dertilmed saa er det mere ablegøi, mirakler og fanteri i sjøgræs end i nogen anden ting
     (H. Meltzer Skizzer (1884) 35)
  • dette var da ingen ablegøi lel
     (H. Meltzer Skizzer (1884) 30)
  • at nogen skulde kalde paa mig er den rene ablegøi
     (Knut Hamsun Paa gjengrodde stier 74 1949)
2 
nå mest flertall, muntlig
 narrestrek
; spillopp
SITATER
  • der blev gjort utallige abilgøis med [Jansen]
     (Halfdan Kjerulf Av hans efterladte papirer 1831–1847 257)
  • [hun] sang og gjorde ablegøier
     (Johan Falkberget Fimbulvinter 62 1919)
  • [Ludvig Holberg] hadde en gutteaktig glede over ablegøyer, paret med et nådeløst skarpblikk for alt det komiske ved menneskenes barn
     (Carl Fredrik Engelstad Ludvig Holberg 9 1984)
  • han var et oppkomme av vitser og ablegøyer
     (Bergljot Hobæk Haff Skammen 164 1996)