Det Norske Akademis Ordbok

adle

adle 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLadlet, adlet, adling
preteritum
adlet
perfektum partisipp
adlet
verbalsubstantiv
adling
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[a:`dlə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter tysk adeln, avledet av Adel, se adel
BETYDNING OG BRUK
1 
opphøye i adelsstanden
; gi adelig verdighet
; slå til ridder
; nobilitere
EKSEMPEL
  • kongen adlet henne
SITATER
  • overført
     
    da denne mand nedlod sig til at ta fiskerjenten op i sin daglige omsorg, var hun adlet
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 311)
  • menn som blev adlet i anerkjennelse av deres fortjenester av fedrelandet
     (Sigrid Undset Tilbake til fremtiden 60–61 1945)
  • han ble … adlet som takk for å ha reddet keiserens liv
     (Elsbeth Wessel Wien 234 1999)
2 
mest poetisk
 øve en foredlende innflytelse på
; gjøre edlere
; forhøye
EKSEMPEL
  • arbeidet adler mannen
SITATER
  • man [kan] med sandhed sige at kunsten har adlet naturens feil
     (Halfdan Kjerulfs dagbøker for årene 1833, 1840, 1850, 1851 53)
  • alle tanker, som adle kvinden, gav hende gunstige norner ind
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker III 198)
  • det er glæden, som adler sindene
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 104 1886)
  • min gerning er for livet adlet
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 152 1873)
  • som allt kunde været anderledes, hvis den skjønne tale om arbeidet som adler manden, ikke bare var pene ord man tog i munden
     (Ove Arthur Ansteinsson Det røde vælde 195 1912)
  • I adler driften, vi holder den hellig
     (Rita Freimann I skyggen av Karl Johan (1923) 47)
  • [diktet] løfter billeder og adler ord
     (Herman Wildenvey Samlede Dikt II (1957) 30)
  • motstand adler mannen, tenkte jeg da vi sto foran oppgangen
     (Tove Nilsen Etter Kairo 85 2000)
  • det er noe adlende ved den gammeldagse telefonsamtalen som man kan savne
     (Dagsavisen 15.10.2011/22–23)
  • møt motgang med et smil! Hardt arbeide adler mannen!
     (Ole Paus Pauspoeten 79 2020)
     | i visen «Blues for Pyttsan Jespersens pårørende»