Det Norske Akademis Ordbok

agitere

agitere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLagiterte, agitert, agitering
preteritum
agiterte
perfektum partisipp
agitert
verbalsubstantiv
agitering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[agite:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin agitare, grunnbetydning 'sette i (rask) bevegelse', avledet av agere; jf. agere
BETYDNING OG BRUK
søke å påvirke folks oppfatning ved overtalelse eller oppegging
; arbeide kraftig til fordel for noe
EKSEMPLER
  • agitere for en sak
  • han for rundt i bygdene og agiterte
SITATER
  • hvor litet kong Sverre har agitert, da han «sat over», mens islændingen Karl abbed skrev [Sverres saga], fremgaar med slaaende tydelighet
     (Fredrik Paasche Kong Sverre 270 1920)
  • Roosevelt truer dem som agiterer mot børskontrollen
     (Aftenposten 28.03.1934/7)
  • de gamle som … agiterer mot uanstændig literatur
  • bolsjevikkene finner gjerne øren når de blandt de russiske masser agiterer mot utlandets fordringer
     (Vidkun Quisling Russland og vi 141 1930)
  • selv om han hadde agitert ivrig, fikk han kun 62 stemmer av de 650 avgitte
     (Henning A. Lien Louis Pasteur 124 1972)
  • hun agiterte for væpna revolusjon, da hadde det forekommet henne sjølsagt at hun lærte seg å behandle et våpen
  • i presens partisipp som adverb
     
    Sverre sang mer malende enn agiterende om Kalashnikover som låste seg
     (Torgrim Eggen Den nye Dylan 187 1997)
bevirke, få i stand ved agitasjon
SITATER
  • jeg [er] mand for at agitere ham ud af kommunalstyrelsen
     (Henrik Ibsen De unges forbund 148 1874)
     | ved agitasjon få ham ut av
  • det vil være mulig å agitere fram en uvilje mot arbeidsledere utenfor LO
     (Verdens Gang 30.08.1951/2)