altergutt
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
særlig om katolske forhold
gutt som bistår presten under gudstjeneste
| jf. alter
SITATER
-
[NN] begynte som altergutt i Larvik og sang både for bryllup og begravelse(Østlands-Posten 26.01.1931/2)
-
en fengslet prest, som var dømt for overgrep mot flere altergutter(Tom Egeland Codex 308 2018)
-
han var altergutt og sang i kirkekor som barn(Vårt Land 20.01.2022/26)