Det Norske Akademis Ordbok

alvorligste

27 treff

  • tredjegrads

    adjektiv som er av tredje (og alvorligste) grad ...
  • hovedforbrytelse

    substantiv forbrytelse som sett i forhold til andre forbrytelser er den største, alvorligste e.l. ...
  • embetsperson

    substantiv person som innehar et offentlig embete ...
  • hovedsykdom

    substantiv viktigste, alvorligste sykdom, mest utbredte sykdom ...
  • omstyrtningslyst

    substantiv lyst til, iver for å omstyrte, gjøre slutt på noe bestående ...
  • hovedinnvending

    substantiv viktigste, alvorligste innvending ...
  • gummiløve

    substantiv person som forsøker å gi inntrykk av å være sterk, men viser seg svak når han eller hun møter motstand ...
  • landssvik

    substantiv landsforræderi jf. landssvikoppgjør ...
  • kardinalsynd

    substantiv dødssynd, alvorlig feilgrep ...
  • topp-plan

    substantiv høyeste (administrative, politiske, faglige) plan eller nivå ...
  • hovedfiende

    substantiv største, alvorligste, farligste (krigs)fiende ...
  • bortgifte

    verb gi bort (især ung kvinne) i ekteskap jf. tvangsgiftermål ...
  • uredelighet

    substantiv det å være uredelig ...
  • psykopati

    substantiv varig personlighets- og karakterforstyrrelse, oftest kjennetegnet av mangelfull kontroll av driftsimpulser, følelseskulde og manglende evne til lojalitet og identifikasjon med ...
  • bestrebe

    verb bestrebe seg på ...
  • folkedømme

    substantiv politisk herredømme utøvet av folket, (vanlige folks) dømmekraftalminnelig omdømme ...
  • parallellutgave

    substantiv en(hver) av to eller flere utgaver av en bok med samme tekst (men i forskjellig målform) eller med pedagogisk motiverte forskjeller jf. parallell ...
  • dagstid

    substantiv ved dagstidertid på dagen ...
  • sadisme

    substantiv avvikende seksuell legning med lyst til fysisk å plage eller ydmyke partneren, jf. masochisme, parafili, sykelig glede ved å pine andre ...
  • idioti

    substantiv dumhet, alvorligste form for psykisk utviklingshemning ...
  • lettsindighet

    substantiv det å være lettsindig, (resultat av) lettsindig ytring, handling e.l. ...
  • altseende

    adjektiv som ser, overvåker alt, som ser på alt Vårherre ...
  • alvor

    substantiv oppriktig, virkelig mening, virkelighet, noe som teller, som er seriøst, sinns- eller livsinnstilling som er preget av ansvarsfølelse og viljefasthet til forskjell fra s...
  • alvorlig

    adjektiv som gir uttrykk for ens virkelige, sanne mening, grundig, som tenker og/eller handler med alvor og ansvarsfølelse, som har stor verdi eller betydning, i høy grad, stor s...
  • lokke

    verb prøve å få (noen) til å gjøre noe ved å overtale, overtale, narre (noen) til å følge med eller være med på noe, forf&osl...
  • hvem

    pronomen (spørrepronomen) hvilken jf. hvis ...
  • for

    preposisjon, adverb, konjunksjon foran, i forhold til, i forhold til, i en grad som overstiger det normale, passende eller rimelige jf. ti og fordi ...

Viser treff 1 til 27 av 27 totalt